I over 35 år har Olof Borbye Pedersen spist sin egen «Professorens grønne grøt». Hør hva han sier om grøtens inntog på frokostbordet:
"Energigrøten kom inn i livet mitt et år da jeg bodde og jobbet på Harvard University i Boston sammen med familien min. En dag besøkte vi Ann Wigmore, som var en av de store personlighetene på raw food-scenen i USA.
På grunn av tett trafikk kom vi litt for sent til avtalen vår, og vi skyndte oss opp trappene til Wigmores store leilighet i tredje etasje, noe andpustne. Da vi sto utenfor døren, hørte vi noen mystiske knirkelyder. Etter å ha ringt på døren lød det et uanstrengt «Vær så god, kom inn».
Innenfor døren ble vi møtt av en 78 år gammel, slank og veltrent kvinne som hoppet opp og ned halvannen meter opp i luften i et rimelig raskt tempo. På en trampoline. I den høyloftede leiligheten hennes. Men overraskende nok var vi de eneste som ble andpustne! Jeg tror vi var solgt allerede da.
Hennes karisma gjorde inntrykk. Anns tilnærming til mat, helse og energi generelt var helt unik i forhold til alt vi tidligere hadde møtt. Hun var selvlært, men fra sitt eget liv og fra pasientene hun hjalp, visste hun hva fermenterte kornprodukter og grønnsaker kan gjøre for mennesker.
Det vi tok med oss fra det uforglemmelige møtet med denne usedvanlig levende og annerledes tenkende kvinnen, var inspirasjonen til å spise denne grønne energigrøten, som har vært vår daglige frokost siden den gang.
Vi spiser den sammen med en porsjon friske, tinte eller tørkede bær og et surmelksprodukt. Resten av dagen spiser vi variert - også varmebehandlet mat, men alltid en eller flere porsjoner rå grønnsaker.
Og for å si det enkelt, for vår familie har det vært en stor investering i hverdagen - et liv fylt med energi og livskraft og fravær av kroniske sykdommer:"