Trening holder blodsukkeret stabilt. Det er viktig for å forsinke og bremse kroppens naturlige aldringsprosess som gjør bindevevet stivt og øker risikoen for livsstilssykdommer.
BINDEVEVET DITT ELSKER Å LØPE – spesielt langdistanseløping. Men mindre har også en effekt på å holde bindevevet smidig.
Er du litt eldre? Beveger du deg ikke så mye? Og føles kroppen din ofte litt stiv, øm og stram? Da er det sannsynlig at bindevevet ditt ikke har det så bra. Og dette bør du ta på alvor.
Det er sannsynligvis et tegn på at kroppens aldringsprosess er i full gang – og kanskje til og med tidligere enn den burde være. Den gode nyheten er at du kan gjøre noe for å bremse den.
Les også: Lær mer om bindevev
Grunnen til at bindevevet ditt blir stivt, er noen skadelige sukkerkryssbindinger som hoper seg opp i kroppen med alderen.
Disse bindingene kalles AGEs, som står for Advanced Glycation Endproducts.
Blodsukkeret ditt spiller en stor rolle her. Hvis du generelt går rundt med høyt blodsukker – for eksempel fordi du har diabetes, spiser mye ultraprosessert mat eller sjelden mosjonerer – akkumuleres flere av de skadelige bindingene.
Les også: Hvorfor et stabilt blodsukker er så viktig
Vi kommer tilbake til AGE-bindingene senere i artikkelen, men først har vi de gode nyhetene. At du kan bremse oppbyggingen av skadelige bindinger i kroppen, og dermed opprettholde et smidig og sterkt bindevev. Og ikke minst – i hvert fall til en viss grad – utsette kroppens aldring litt.
Nøkkelen er et stabilt blodsukkernivå, og løsningen er enkel – men samtidig er det også så forbasket vanskelig.
Du trenger «bare» å reise deg oftere fra kontorstolen, sofaen eller bilsetet der du sitter så komfortabelt. Bevegelse er nøkkelordet.
Det sier Christian Couppé, fysioterapeut, lektor ved Københavns Universitet og seniorforsker ved Institut for Idrætsmedicin og Fysioterapi på Bispebjerg og Frederiksberg Hospital. Her har han spesialisert seg på forskning i vev, blant annet bindevev og sener.
– Når vi beveger oss, stabiliserer vi blodsukkeret, noe som er veldig viktig. Det betyr at det er mindre sukker i blodet som kan danne de skadelige sukkerkryssbindingene, sier Christian Couppé.
Christian Couppé har tidligere ledet forskning som undersøkte vevet til eldre løpere som hadde vært langdistanseløpere det meste av livet. Forskerne fant at bindevevet hos disse løperne hadde færre av de skadelige sukkerkryssbindingene enn hos unge, stillesittende mennesker.
– Vi vet at mennesker som er fysisk aktive, generelt har mindre sykdom og færre problemer med alderen. I vår studie så vi at det er mulig å utsette aldringen ved å løpe lange distanser gjennom hele livet, sier Christian Couppé.
Nå blir du kanskje andpusten ved tanken på å ta fatt på både hel- og halvmaraton. Men ikke vær redd. All trening er bra.
– Litt er også bra. All bevegelse er bra for bindevevet. Selv det å stå opp og jobbe ved skrivebordet kan gjøre en forskjell, sier seniorforsker Christian Couppé.
Beroliget kan vi nå vende tilbake til de skadelige sukkerkryssbindingene – de såkalte AGE-ene.
AGE-ene akkumuleres naturlig i kroppen med alderen og antas å fremme betennelse som øker risikoen for en rekke livsstilssykdommer.
De skadelige bindingene dannes når sukker via blodet møter proteinfibrene som utgjør bindevevet ditt. AGE er en kjent markør for aldring i kroppen, og de utvikler seg ikke i samme takt hos alle.
– Vi vet at personer som har problemer med sukkerkontrollen, for eksempel diabetikere, har en raskere aldring, sier Cristian Couppé.
Han legger til at studier også tyder på at et kosthold rikt på sukker og/eller ultraprosessert mat fremskynder dannelsen av AGE-er.
Seniorforskeren understreker imidlertid også at det fortsatt er mye vi ikke vet om både dannelsen av sukkerkryssbindinger og skadevirkningene av dem.
All trening og bevegelse er bra for bindevevet, så langt, så bra. Men hva om vi, i likhet med langdistanseløperne i studien, også ønsker å bremse veksten av skadelige sukkerkryssbindinger? Hvor mye, eller lite, skal til?
– Det vet vi egentlig ikke, sier seniorforsker Christian Couppé. Han legger til at jo mer trening, desto bedre, men at det ikke ser ut til at vi trenger å drive med livslang langdistanseløping.
– Løping er bra, men daglige spaserturer er sannsynligvis også bra – det er bare ikke fullt så godt dokumentert som løping. Og det ser ut til at tung styrketrening også kan påvirke sukkerkryssbindingen til en viss grad, sier han.
Hvis du ikke er interessert i tung styrketrening eller daglige gåturer, er litt bedre enn ingenting, sier forskeren. Det kan være å gjøre noen gode tøyeøvelser eller bare stå opp oftere hvis du har en stillesittende jobb.
Og hvem vet, når du først har kommet deg opp av stolen, vil du kanskje bevege deg litt mer. Og litt mer ...