Kjenn bindevevet ditt – det er viktigere enn du tror
Sunt og fleksibelt bindevev holder kroppen sunn og bevegelig. Finn ut hvorfor, og få svar på 7 spørsmål om dette viktige – men forsømte – vevet.
Sunt og fleksibelt bindevev holder kroppen sunn og bevegelig. Finn ut hvorfor, og få svar på 7 spørsmål om dette viktige – men forsømte – vevet.
Du vet sikkert at du må ta godt vare på musklene dine for å holde kroppen frisk og smidig hele livet. Men vet du også at du må ta vare på bindevevet?
Hvis ikke, bør du lese videre, for et sunt og smidig bindevev er viktig for velværet ditt.
Ikke bare forebygger det skader, det gjør også at du beveger deg bedre – både i hverdagen og når du trener.
Når du blir født, er bindevevet ditt mykt og veldig smidig, men etter hvert som du blir eldre, blir det mer og mer stivt.
Det betyr at du ikke kan bevege deg like fleksibelt som da du var yngre, og det kan også føre til smerter i kroppen. Avhengig av livsstilen din kan du fremskynde eller utsette denne stivheten.
Les også: Forsker: Slik holder du bindevev smidig
Vi hjelper deg med å lære mer om dette viktige – men ganske forsømte – vevet.
Bindevev er et sterkt og elastisk vev som omslutter kroppen.
Du har bindevev overalt i kroppen. For eksempel som leddbånd som holder to knokler sammen. Som sener som fester muskler til et bein. I huden og som tynne hinner som omgir musklene og gjør at de kan bevege seg fritt under huden.
Vevet omtales ofte også som fascia.
Felles for alle typer bindevev er at det består av en tyktflytende, geléaktig substans som er sammenvevd av proteinfibre og inneholder løsrevne celler.
Proteinfibrene består hovedsakelig av kollagen og elastin. De ligger løst mellom hverandre slik at de ikke bare holder vevet sammen, men også kan gli mellom hverandre og gjøre det smidig.
Sunt bindevev i sener og leddbånd må ha stor styrke for å holde knokler sammen og feste muskler til dem. Dette oppnås med tykke, parallelle bunter av kollagenfibre som gir høy strekkfasthet.
Samtidig sørger kortere, elastiske proteinfibre for at vevet er fleksibelt og kan strekke seg.
Dette sikrer stor bevegelighet i kroppen og reduserer risikoen for skader på sener og leddbånd ved toppbelastninger.
Det beste du kan gjøre er å bevege deg så mye som mulig og på så mange forskjellige måter som mulig.
Motsatt er stillesitting det verste. Hvis du er generelt inaktiv eller har kroppsdeler som du sjelden aktiverer, vil vevet bli stadig strammere.
Når du beveger deg og vevet strekkes, gir sansecellene signal til bindevevet om at det skal forsterkes. På denne måten kan du trene opp vevet til å holde seg smidig og sterkt.
All trening og mosjon er bra, men unngå å utsette kroppen for mer enn den tåler. Hvis du trener for hardt, for repetitivt eller for lenge, kan bindevev bli overbelastet, noe som kan føre til skader.
Skånsomme, aktive og dynamiske tøyninger antas å være effektive, og en foam roller kan også være bra for å stimulere bindevev.
Når leddbånd, sener eller seneskjeder overbelastes, kan det oppstå betennelse i bindevev. Dette gjør vevet ømt og kan forårsake sterke smerter.
Bindevev inneholder flere nerveender enn huden og er vårt største sanseorgan.
I tillegg til akutte betennelser finnes det rundt 200 egentlige bindevevssykdommer, og mange av disse gir smerter. En av de vanligste er revmatoid artritt, som rammer rundt 1 prosent av befolkningen.
Revmatoid artritt er en kronisk autoimmun sykdom, noe som innebærer at kroppens eget immunforsvar angriper bindevev, slik at leddene hovner opp og blir varme og stive, og man opplever smerter både i hvile og under aktivitet.
Bindevev eldes naturlig gjennom livet, noe som gjør at for eksempel sener blir mindre smidige. Dette øker risikoen for senebetennelse og andre skadelige betennelser.
Livslang trening bremser aldringsprosessen, holder senene smidige og reduserer betennelser i bindevev.
Selv om du begynner å trene senere i livet, kan vevshelsen faktisk bli bedre etter bare noen måneders trening.
Sunt bindevev er essensielt for at du skal kunne trene uanstrengt og smertefritt.
Hvis vevet er stivt og ømt, hjelper det ikke at musklene dine er i toppform.
Musklene er pakket inn i et tynt lag bindevev som gjør at de kan bevege seg fritt under huden, og de er festet til knoklene med sener, som også består av bindevev.
I tillegg sørger et tredje type bindevev – ligamentene – for at knoklene kan bevege seg fritt i leddene uten å gnisse mot hverandre.
Les også: Hvordan blir du kvitt hælspore? Her er de beste øvelsene