Jeg prøvde mindful eating – slik gikk det

Jeg skjærer opp mat til sønnen min på to år mens han og mannen min småprater.

Jeg prøver å få litt mat i munnen mens jeg sorterer bort alt sønnen min ikke vil ha fra tallerkenen. Halvveis i måltidet må jeg gå og lage en brødskive til ham, som han tar noen biter av før han reiser seg opp.

– Skal vi leke, mamma? spør han fire eller fem ganger. Jeg sluker maten og reiser meg.

Var det egentlig ris eller bulgur vi spiste?

Slik går mange middager hjemme hos meg.

Jeg har blitt vant til å spise raskere enn en labrador. Selv om jeg har prøvd å roe ned flere ganger, går kroppen min på autopilot.

Jeg spiser ofte for mye og får vondt i magen. Og siden jeg ikke har tid til å nyte maten, får jeg ofte lyst til å småspise senere.

Derfor bestemte jeg meg for å teste mindful eating i håp om at det kunne hjelpe meg til å roe ned under måltidene.

Dag 1: God start

Jeg føler meg litt dum når jeg lukter og gransker lunsjen min sammen med kollegene mine. Men her kommer den første øyeåpneren.

En av salatene er fylt med quinoa. Jeg var ikke engang klar over hva jeg øste opp på tallerkenen min i kantinen.

Middagen består av grønnsakspai og kyllingkjøttboller. Og jeg anstrenger meg for å kose meg.

Bunnen på paien minner om palmeolje og kjeks. Definitivt ikke det jeg forbinder med deilig grønnsakspai. Jeg spiser sjelden kjøtt – og når jeg smaker på det, liker jeg ikke den sterke smaken.

Derfor ender jeg opp med å spise bare fyllet i paien. Grønnsakenes teksturer og smaker er virkelig gode. Og jeg blir overraskende raskt mett.

Les også: Metthetsfølelse uten overspising

Dag 2: En avsporing

Det er umulig å fokusere på alle prinsipper i alle måltider fra starten.

På dag to er jeg tilbake på autopilot.

Jeg prøver å tygge langsomt og ta det med ro – og drømmer om at alle de andre prinsippene for oppmerksomt måltid skal komme av seg selv. Men det skjer selvfølgelig ikke.

Dag 3: Begynner på nytt igjen

Opp på hesten igjen. I dag følger jeg Sine Guntveits ti steg for å komme i gang med mindful eating – og viktigst av alt, begynner med ett daglig måltid i fullstendig ro.

Det blir frokost: kefir med tørkede dadler og yoghurtdryss. Ikke det mest spennende eller sanselige måltidet.

Det drar i meg å sjekke nyheter på mobilen og gjøre alt mulig annet mens jeg spiser. Men i stedet nyter jeg maten – som smaker overraskende godt.

Normalt ville jeg ikke blitt mett av den lille porsjonen. Men jeg føler faktisk at jeg har fått nok.

Dag 4: Nå begynner det å fungere

Jeg følger visse prinsipper når jeg spiser sammen med andre.

Når jeg spiser lunsj med kollegene mine, lukter jeg på maten og ser på den. Jeg tygger sakte og er nøye med smaken.

Det er quesadillas i kantinen. Vanligvis ville jeg spist opp hele, fordi det er så godt. Men i stedet for å kaste dem ned, smaker jeg ordentlig. Den er god, men halvveis har jeg fått nok av den fete deigen og den klissete konsistensen.

Jeg slipper å være overmett resten av ettermiddagen – og det er en herlig følelse.

Dag 5: På restaurant

Mannen min og jeg skal ut og spise middag, og han blir raskt involvert i eksperimentet.

Vi snakker om smaker, konsistenser og lukter. Etter andre rett er jeg mett. Og vi har fortsatt to retter igjen.

Jeg kommer meg gjennom alle rettene, men med det resultat at jeg sitter igjen fullstendig overmett.

Les også: Øv mindfulness med I FORM

Dommen over mindful eating

Å lære seg mindful eating er en prosess. Det er ikke noe du kan oppnå på fem dager.

Jeg er ikke en stor foodie som elsker dyre restaurantbesøk eller fine dining. Tvert imot har jeg spist veldig restriktivt i lang tid, med kaloritelling og mye brokkoli og grønnkål.

Så jeg hadde ikke forventet at jeg ville sette like stor pris på å smake på maten som jeg har gjort med mindful eating.

Jeg har også begynt å roe ned og nyte maten mer. Mettheten kommer raskere, og det er deilig å ikke føle seg overmett etter hvert måltid.

Derfor kommer jeg definitivt til å fortsette min reise mot mindful eating.