Det må være en fordel å ha en raskere hjerne enn flertallet. Og likevel ... Høy begavelse kommer med en pris. Derfor er det viktig å forstå hva det innebærer, og hvordan man best kan utnytte det.
FORDYPNING er favorittbeskjeftigelsen til de høyt begavede. Det er derfor de kan koble ut hvis ting blir for enkle eller langsomme.
Du kan kjenne igjen en intelligent person ved at han eller hun ler først når en vits blir fortalt. Et øyeblikk senere følger resten.
Denne situasjonen sammenfatter veldig godt hva det vil si å være høyt begavet. Fordelen er at man raskt finner ut poenget fordi man er en mester i å tenke raskt og se sammenhenger.
Ulempen er derimot at du risikerer å sviktes sosialt fordi du skiller deg ut fra mengden.
Et lite mindretall av oss er høyt begavet. Man regner med at rundt 2 prosent av den voksne befolkningen har en intelligenskvotient på minst 130, som er grensen.
Forskning tyder på at når en høyt begavet person får skannet hjernen sin, viser skanningsbildet flere forbindelser mellom den fremre og andre deler av hjernen enn normalt. Det er dette psykologen Dea Franck kaller «et tettere spindelvev».
Dette sørger for at informasjon sendes raskere frem og tilbake og behandles mer komplekst.
Les også: 7 måter å holde hjernen frisk på
– Høy intelligens betyr at du har en sterk evne. Til hva da? Til hva som helst! sier Dea Franck og fortsetter:
«Man har en høy generell forståelse som kan brukes til alt fra å lære kinesisk til å holde balansen på en sykkel.»
Ikke tro at begavede mennesker kan mye. Som alle andre må de anstrenge seg for å lære nye ting, men læringshastigheten er raskere.
– Veien til å bli smart er kortere, men det krever at de engasjerer seg i faget, sier Dea Franck.
I tillegg kommer en sterk analytisk tilnærming til verden og langtidshukommelsen til en elefant. Det finnes eksempler på barn som husker sitt eget bleieskift eller hva de fikk i 2-årspresang.
– Høyt begavede mennesker tenker i mange lag samtidig. Det er ikke ett spor, men flere refleksjoner samtidig, som på en åttefelts motorvei, sier Dea Franck.
Denne typen hjerner er som skapt for utviklingsorienterte jobber, som å være leder, programmerer eller grunnskolelærer, der de kan veksle mellom flere funksjoner.
Ved første øyekast høres det ut som en lek å være utstyrt med en liten superdatamaskin av en hjerne. Men hva skjer når en oppgave blir rutinepreget?
– Jobber med mye repetisjon er en veldig dårlig match. De risikerer å lide av boreout fordi de ikke blir intellektuelt stimulert, forklarer psykologen.
Les også: Mindfulness-lydfil – guidet pause
Vanlig planlegging kan også skape hodebry. For når du har gått gjennom hele skolegangen uten å lage en eneste plan for hvordan du skal løse en oppgave, hvordan skal du da kunne kjenne igjen nødvendige trinn i en arbeidsprosess?
Plutselig er de høyt begavede i jobber der de ikke kan «berge seg» på høy IQ alene. Og da kan de mange analytiske tankene fort ende opp som myriader av tanker.
– Derfor er det spesielt viktig for høyt begavede å ha tilstrekkelig komplekse arbeidsoppgaver og å øve seg på å strukturere oppgaver, men da er også veien banet for høy arbeidsglede og topp prestasjoner, forsikrer Dea Franck.
Her kan du møte begavede Nanna, som har snudd frustrasjon til arbeidsglede.
De faglige fordelene og ulempene som følger med å ha hjernen satt sammen med superlim, er én ting. Sosialt sett er det også spesielle egenskaper.
– I en gruppe kan man føle seg veldig alene fordi man ikke kan speile seg i de andre. Derfor er det ofte mye ensomhet, sier Dea Franck.
Det kan være i lunsjen på jobben, der kollegene deler sine helgeplaner eller favoritt-TV-serier som ligger milevis unna den høyt begavedes smak.
– Det blir for banalt og for enkelt for dem. Mange undertrykker intellektet for å passe inn. De må forandre seg selv, forklarer Dea Franck.
Hvis du er en begavet kvinne, kjenner du kanskje igjen trangen til å skjule ditt mer kunnskapstunge bidrag til samtalen?
Når Dea Franck tester begavelse i klinikken sin, har hun i hvert fall lagt merke til en klar kjønnsforskjell.
«Det er en klar tendens til at kvinner i større grad enn menn stiller spørsmål ved sitt eget intellekt. De tror rett og slett ikke på testsvaret, og de forsøker å bortforklare at de er høyt begavet.»— Dea Franck, psykolog
For å få mest mulig ut av talentet ditt må du våge å fremheve dine egne styrker, og kvinner holdes tilbake av våre stereotype kjønnsoppfatninger, sier hun.
– Når kvinner ønsker å satse større og dristigere, for eksempel på jobben, blir de møtt med: «Kan du ikke bare slappe av litt?» Det sier man ikke til en mann som vil det samme.
Etter hvert lærer kvinner å avvise seg selv i stedet for å ta plass. Dermed risikerer de både tap av arbeidsglede, og i verste fall kan de over tid utvikle angst og depresjon.
Psykologen oppfordrer alle høyt begavede mennesker, både kvinner og menn, til å vite hvem de er og innrette livet sitt etter sitt intellekt. I stedet for å hugge av seg en hæl for å passe inn – eller «rive av seg hele kneskålen», som Dea Franck uttrykker det.
Dette betyr ikke at de høyt begavede ikke kan snakke med de normalt begavede – for det kan de – de blir bare ikke stimulert av det.
– Husk at det er like langt fra de høyt begavede til de normale som det er fra de normale til kategorien psykisk utviklingshemmede, sier Dea Franck.
Derfor er det nesten magisk når to begavede mennesker møter hverandre.
– Når Mensa arrangerer kafémøter og mennesker som aldri har møttes før, blir satt overfor hverandre, føles det som om de var barndomsvenner. De fanger opp hverandres tanker umiddelbart. Det er en enorm befrielse, sier Dea Franck.
Normalfordelingskurven forteller oss hvordan intelligenskvotienten er normalfordelt hos mennesker.
Den nederste linjen viser spennet over en IQ på 60 opp til 140. Den viser at få har lav IQ, få har høy IQ og de fleste har en IQ midt imellom.
Grafen kan også vise forskjellen mellom en person med en IQ på 135 (høyt begavet) og en person med en IQ på 100 (normalt begavet).
Avstanden er den samme som mellom en normalbegavet person og en person med en IQ på 65 (lett psykisk utviklingshemmet).