Vanskeligheter med å konsentrere seg, planlegge og fullføre oppgaver. Lær mer om ADHDs «lillebror», ADD, som er vanskeligere å oppdage.
ADD kan vise seg som dagdrømmeri og generelle problemer med å holde på oppmerksomheten.
Selv om mange har fått mer kunnskap om ADHD de siste årene, er diagnosen ADD fortsatt i stor grad ukjent.
– Det viktigste er å ha kunnskap om utviklingsforstyrrelsen og hvordan den manifesterer seg hos den enkelte, kanskje hos deg selv, for først da kan du søke hjelp. Hvis du ikke gjør det, lager du strategier som kan gjøre deg enda mer utslitt, sier psykiater Lotta Borg Skoglund.
Les også: Guide: Slik kjenner du mindre etter – og får det bedre
Hun forsker på ADD og ADHD ved Uppsala universitet og er spesielt opptatt av hvordan lidelsene kommer til uttrykk hos kvinner, som i mange år har vært oversett av vitenskapen.
Her får du en grundig forklaring på hva den psykiske lidelsen omfatter, hvordan den kommer til uttrykk, og hvordan den kan håndteres og behandles.
ADD er en utviklingsforstyrrelse som først og fremst medfører problemer med å opprettholde konsentrasjon og oppmerksomhet over tid. Forkortelsen ADD står for Attention Deficit Disorder, som direkte oversatt betyr oppmerksomhetsforstyrrelse.
Kjernesymptomet på ADD er mangel på oppmerksomhet. Alle opplever at tankene av og til vandrer av gårde og at man ikke er mentalt til stede i en situasjon som krever oppmerksomhet, for eksempel når man lytter til en lang presentasjon.
Men hvis tendensen til uoppmerksomhet er så uttalt at den hindrer eller gjør det vanskelig å utføre vanlige hverdagslige gjøremål, kan det være ADD som ligger bak.
Nedenfor kan du se ulike måter uoppmerksomhet kan vise seg på:
Problemer med å fokusere på en oppgave eller aktivitet, spesielt hvis den oppleves som kjedelig eller rutinepreget. Det er spesielt vanskelig å fullføre oppgaver fordi oppmerksomheten vandrer.
Utfordringer med organisering av oppgaver. Har en spesiell tendens til å utsette oppgaver som krever nøye planlegging. Dette kalles prokrastinering.
Hent guiden: Slutt å utsette og få ting gjort
Er svært følsom for støy eller ting rundt deg, for eksempel i et åpent kontorlandskap.
Opplever hyppige perioder med dagdrømming, der tankene flyr fra situasjonen du befinner deg i.
Har problemer med å anslå hvor lang tid oppgaver eller aktiviteter tar. Har en tendens til å komme for sent til avtaler eller overskride tidsfrister for å betale regninger, noe som fører til konstant tidspress.
For eksempel kan du enten glemme eller overse viktige punkter i en arbeidsoppgave.
Er glemsom og har problemer med å holde orden på ting. Mister ofte nøkler, telefon eller lommebok. Ofte rotete på arbeidsplassen eller hjemme.
Kan oppleve høy humørhyperaktivitet og bli sint eller sur uten forvarsel. Du kan også være følsom for kritikk.
Kan gå glipp av eller misforstå sosiale signaler, slik at det kan være vanskelig å holde en samtale i gang eller bygge dype relasjoner.
Kan ha en følelse av konstant tretthet eller mangel på energi som kan forveksles med tegn på depresjon.
ADD (Attention Deficit Disorder) er en variant av ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Når du blir screenet for oppmerksomhetsforstyrrelse, blir du undersøkt for graden av uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet i atferden din.
Det finnes tre typer ADHD, som alle har de samme typene utfordringene. Det er vektingen av disse – hvordan forstyrrelsen primært kommer til uttrykk – som avgjør hvilken diagnose som til slutt blir stilt.
– I dag skiller man ikke lenger mellom ADHD og ADD. Det er ikke to ulike diagnoser, men ulike måter symptomene kan manifestere seg på. Noen mennesker har mer hyperaktive eller impulsive trekk, andre mer uoppmerksomme, og dette kan også variere gjennom livet. En og samme person kan altså ha en mer «ADD-lignende» profil i én periode og en mer «klassisk ADHD-profil» i en annen, forklarer Lotta Borg Skoglund.
Felles for personer med ADD og ADHD er at de har utfordringer med å opprettholde oppmerksomheten.
Personer med ADHD er også hyperaktive og impulsive. Dette kjennetegnes av en sterk trang til å bevege seg fysisk, for eksempel ved å banke med foten eller reise seg fra en stol. Impulsiviteten kommer for eksempel til uttrykk når de følger en plutselig impuls, noe som gjør det vanskelig for dem å vente på tur eller avbryte midt i en samtale.
Betyr dette at ADD ikke inkluderer hyperaktivitet og impulsivitet? Nei, det gjør det ikke.
– Jo mer vi lærer om ADD, desto tydeligere blir det at impulsivitet og hyperaktivitet kan være til stede, men ikke nødvendigvis i et omfang som oppfyller kriteriene for en ADHD-diagnose. Hos jenter og kvinner føles det mer som en mindre rastløshet eller tankespinn enn den fysiske rastløsheten som vi typisk ser hos gutter med ADHD, forklarer psykiater Lotta Borg Skoglund.
Når voksne med ADD beskriver sin barndom og ungdomstid, er det ofte de samme problemene som går igjen, ifølge psykiater Lotta Borg Skoglund ved Uppsala universitet.
– En kvinne med ADD vil typisk fortelle at hun klarte seg bra på skolen, men at hun tidlig skjønte at hun var annerledes enn de andre. Derfor fant hun på strategier for å håndtere de kravene som ble stilt til henne, sier hun.
Typisk har hun brukt mye mer tid på oppgavene sine enn andre i klassen, på universitetet eller senere på arbeidsplassen.
– Når hun fikk fri, var hun helt utslitt og hadde derfor behov for å slappe av i stedet for å gjøre ting på fritiden som andre, forklarer Lotta Borg Skoglund.
Når man vokser opp, har man ofte ikke samme mulighet til å hente seg inn på fritiden, og da kan utfordringene med ADD hope seg opp, og strategiene blir utilstrekkelige for å holde dem på avstand.
Hvis du vil lese en historie om hvordan det er å leve med oppmerksomhetsforstyrrelse, kan du møte Stine her
Ja, på gruppenivå har det vist seg at jenter oftere får diagnosen ADD enn ADHD. Dette skyldes at jenter og kvinner har større sannsynlighet for å ha indre uro i stedet for en trang til å bevege seg fysisk.
«Både jenter og kvinner har større sannsynlighet for å få diagnosen senere i livet enn gutter og menn. Dette skyldes at deres symptomer på ADD ikke er like forstyrrende for andre, og derfor blir det ikke oppdaget like raskt.»— Lotta Borg Skoglund, psykiater
Den dokumenterte forskjellen i menns og kvinners arbeidsdeling i hjemmet – som matlaging, rengjøring, innkjøp, klesvask og beslutninger om alt fra familieselskaper til hobbyer – kan være en spesielt høy pris å betale for kvinner med ADD, sier hun.
– Det virker som om vi forventer at kvinner skal ta mer ansvar for hus, barn, eldre foreldre og så videre. Det betyr at hun ikke kan hente seg inn igjen når hun får fri. Så kanskje er det mer stigmatiserende for kvinner enn for menn når de ikke klarer å fungere som mødre, venner eller partnere. Det er kort sagt høyere kulturelle forventninger til dem, sier Lotta Borg Skoglund.
Ja, det er flere grunner til at du har vanskeligere for å sosialisere deg hvis du har ADD. Disse utfordringene kan manifestere seg som lavere selvtillit hvis du ikke er klar over at det er oppmerksomhetsforstyrrelsen som «snakker» og ikke personligheten din. Dette er viktig kunnskap både for deg selv og dine omgivelser.
Les også: Hvorfor er jeg ensom når jeg har familie og venner
Her er en liste over typiske sosiale utfordringer for personer med ADD.
DIALOG med andre er ofte forbundet med misforståelser og konflikter for personer med ADD.
Les også: Lær kunsten å smalltalke med disse tre enkle triksene
– Ja, det ser ut til at man sliter mer med å håndtere alle slags fysiske symptomer når man har ADD. Man er for eksempel mer følsom for tretthet og har lavere smerteterskel enn andre, sier Lotta Borg Skoglund.
Det kan imidlertid være vanskelig å vite hvordan man skal reagere på slitenheten.
– Du kan føle deg sliten fordi du trenger å hvile, men det kan også være et tegn på at du er understimulert. Derfor kan det være vanskelig å vite om man skal slappe av eller aktivere seg, forklarer psykiateren.
Mange av symptomene på ADD - konsentrasjons- og oppmerksomhetsforstyrrelser - påvirkes av genetikken vår, som vi arver fra foreldrene våre. Så mye som 80 prosent av risikoen for å utvikle ADD eller ADHD er genetisk betinget.
De resterende 20 prosentene skyldes miljøfaktorer som utfordrer evnen til å holde fokus. Det kan være å sitte i åpne kontorlandskap, lett tilgang til skjermer, sosiale medier, strømmetjenester og så videre. Resultatet er at flere får utfordringer med å strukturere arbeidet sitt og begynner å prokrastinere, noe du kan lese om her.
– I dag lever vi i svært komplekse miljøer der det er lett å bli distrahert. Resultatet er at flere barn og voksne utvikler ADD og ADHD, sier psykiater Lotta Borg Skoglund.
– Ja, vi (forskerne, red. anm.) tror at man er født med en større sårbarhet enn normalt. Så kan du vokse opp i et miljø som enten kan være støttende eller belastende, og det har stor innvirkning på risikoen for å utvikle ADD, sier psykiater Lotta Borg Skoglund.
ADD skyldes problemer med dopamin og noradrenalin i hjernen, men det er ikke helt riktig å si at du mangler disse to nevrotransmitterne.
Forstyrrelsen kan også skyldes at noe går galt når dopamin og noradrenalin prøver å snakke med hjernecellene som skal fange dem opp og utløse en respons, som for eksempel å konsentrere seg om å lytte til en viktig beskjed.
Det er derfor det er vanskeligere å konsentrere seg og holde oppmerksomheten oppe hvis man har ADD.
Det nøyaktige tallet for forekomsten av ADD er ikke kjent, men forskere har estimert forekomsten av oppmerksomhetsforstyrrelsen ADD og ADHD sammen.
3-5 % av voksne lider av AD(H)D— Lotta Borg Skoglund, psykiater
5 prosent av alle barn lider av AD(H)D.
Det anslås også at 1 av 10 med lidelsen er diagnostisert, og at langt færre får behandling.
Det finnes ingen spesifikke tall for ADD alene, men det er visse tendenser når man ser på ADD og ADHD samlet:
Den beste dokumenterte behandlingen for ADD er en kombinasjon av medisinering, psykoedukasjon (undervisning om sykdommen), coaching og kognitiv støtte.
Når du har fått diagnosen ADD, er neste skritt å vurdere hvilken type behandling som kan hjelpe deg. Planen bør legges sammen med en helsepersonell, for eksempel en psykiater, psykolog eller ADHD-coach.
Her er de vanligste behandlingsmetodene.
Stimulerende medisiner som metylfenidat kan være effektive for mange. Ikke-stimulerende medisiner er også et alternativ hvis du opplever bivirkninger eller lignende.
Les også: Hvordan ADHD-medisiner virker
Undervisning for å forstå hva ADD er og hvordan det manifesterer seg i hvert enkelt tilfelle.
En ADD-coach kan hjelpe deg med å organisere hverdagen, sette deg mål og utvikle praktiske strategier for å håndtere utfordringer.
Planleggingsverktøy som apper, kalendere og oppgavelister kan hjelpe mange med å administrere oppgaver og tid på en bedre måte.
Sunne vaner som regelmessig trening, gode søvnvaner og et sunt og variert kosthold kan også bidra til å redusere symptomene på ADD.
Les også: Hvor mye søvn bør du ha
Her kan du se tips til hvordan du kan leve med ADD.
De fasene i kvinners liv hvor hormonene svinger voldsomt, kan være spesielt sårbare hvis man har ADD eller ADHD.
Her er råd til deg som nybakt mamma eller er i overgangsalderen:
Hvis du vil lese mer om hvordan ADD og ADHD arter seg hos kvinner, kan du lese boken til psykiater Lotta Borg Skoglund. Den heter ADHD hos piger og kvinder. Fra dygtig pige til udbrændt kvinde selges hos blant annet Norli.
KILDE: Lotta Borg Skoglund, psykiater og forsker på Karolinska Institutet, adjunkt ved Uppsala Universitet, ekspert i ADHD og forfatter.