Ingefær bekjemper betennelser, kvalme, slitasjegikt og muskelsårhet, i tillegg til å styrke immunforsvaret ditt. Se alle de sunne effektene her - og finn ut hvordan du best tilbereder og spiser ingefær.
INGEFÆR – den lille roten kan utrette mirakler for kroppen. Og det er aller sunnest i rå tilstand.
Ingefær har blitt brukt som naturmedisin i århundrer – og det med god grunn.
Den krydrete roten har en lang rekke potensielle helsefordeler, fra å lindre fordøyelsesbesvær til å redusere betennelse og kvalme.
Men hvordan spiser man fersk ingefær? Hvor mye kan du spise per dag? Og skal roten spises med eller uten skall?
Vi dykker ned i hva ingefær kan gjøre for kroppen din – og hvordan du enkelt kan få mer av den i hverdagen.
Ingefær er en plante som har vært dyrket i tusenvis av år i India og Kina. Ingefær brukes oftest som krydder i mat, men de siste årene har ingefærshots også blitt svært populære.
Plantedel: Ingefær omtales ofte som en rot, men dette er faktisk litt av et rot i seg selv. Teknisk sett er ingefær, som kommer fra planten Zingiber officinale, et såkalt rhizom. Det er en underjordisk stamme som vokser horisontalt og danner røtter og skudd. Ingefær bør derfor kalles en knoll eller stamme i stedet for en rot.
Opprinnelse: Stammer fra Sørøst-Asia og har vært brukt i tusenvis av år i både matlaging og tradisjonell medisin.
Smak og aroma: Har en karakteristisk skarp, litt sitronaktig og krydret smak.
Bruksområder: Brukes fersk, tørket, som pulver, i te, juice og i kosttilskudd.
Aktive ingredienser: Inneholder bioaktive forbindelser som gingeroler og shogaoler, som antas å ha helsefremmende egenskaper.
Ingefær demper betennelsestilstander. Forskning har fastslått at ingefær er en av de mest betennelsesdempende råvarene som finnes. Det vil si at ingefær er fremragende til å bekjempe betennelsestilstander i kroppen din. Det er ingefærens skyhøye innhold av plantestoffene gingeroler som virker effektivt mot betennelse.
Knollen motvirker kvalme. Flere studier viser at ingefær effektivt tar hånd om kvalme, både om den skyldes sjøsyke, bilsyke, graviditet eller til og med cellegiftbehandling. Om det også kan lindre kvalme etter bakrus kan du jo teste det hjemme.
Les også: Slik klarer du deg gjennom graviditetskvalme
Ingefær kan lindre giktsmerter. Knollen kan ikke helbrede gikt, men ifølge studier kan et ekstrakt dempe stivhet og smerter hos pasienter med artrose i knær og hofter (kne- og hofteartrose) og dermed øke bevegeligheten deres. Antakelig er det gingerolene, som bekjemper betennelse i kroppen, som kan ta æren for effekten.
Ingefær lindrer ømme muskler. Trener du hardt og har du ofte ømme muskler, kan du med fordel begynne å spise ingefær. Studier viser nemlig at den kan lindre ømme muskler eller ledd etter trening. Igjen er det trolig gingerolene som virker ved å dempe den betennelsen som kan oppstå i kroppen etter en hard treningsøkt.
Du får mest utbytte av å spise knollen rå, som den er. Du kan for eksempel rive den og ha den i dine smoothies, juicer, morgenskyr eller i saften fra en ferskpresset appelsin.
Du kan for eksempel også spise ingefær i skiver til sushi, putte den i supper eller finhakke den over wokrettene dine.
Knollen er også velegnet å bruke ferskrevet i marinader til kjøtt, siden den inneholder et enzym som mørner kjøttet.
Du kan også koke ingefæren og bruke den til de populære ingefærshots. Men vær klar over at du omtrent halverer effekten når du koker den.
INGEFÆR – Ingefær fungerer godt både i mat og drikke. Prøv for eksempel ingefær-is, ingefær-drinker eller ingefær-juice.
Ja, det anbefales å skrelle knollen, da jordbakterier lett kan gjemme seg i de små sprekkene, uansett hvor godt du skyller den. Hvis du skreller den med en teskje, skreller du den veldig tynt og unngår å kaste bort for mye av den sunne stilken.
Hvis du vil bruke skallet, må du sørge for å kjøpe en økologisk variant og skrubbe grundig med en grønnsaksbørste i alle små kriker og kroker for å fjerne smuss, virus og bakterier.
DET ER ENKELT å få av skallet på ingefæren hvis du bruker en skje.
Ja, du kan enkelt fryse ned ingefær hvis du har kjøpt en god porsjon. Skrell den før du fryser den ned, og riv den når den er tint.
Slik lager du ingefærshot: Skrubb ingefæren grundig og skjær den i tynne skiver. Legg skivene i en gryte med 1,5 liter vann og la det småkoke i 45 minutter. La deretter ingefæren trekke i 45 min. i vannet før du siler væsken. Tilsett litt honning og saften av 1-2 sitroner, og sett i kjøleskapet.
I de aller fleste forsøk med ingefær har forskere gitt deltakerne 500–1000 mg tørket pulver, tilsvarende 2–4 gram fersk ingefær. Det betyr ikke at du ikke kan innta mer, men la være å overdrive det.
Ved urealistisk store inntak over flere uker kan ingefær potensielt være skadelig. Overdosering kan medføre oppblåsthet, diaré, halsbrann, ustabilt blodtrykk og blodsukker samt økt tendens til blødninger. I ytterste konsekvens har man sett utvikling av kreftsvulster hos forsøksdyr.
Det finnes bare få risikoanalyser, men basert på rotteforsøk konkluderer forskere med at mengder på 10–15 gram daglig må vurderes som absolutt harmløse for voksne. 10–15 gram tilsvarer omtrent – i revet tilstand – en toppet teskje.
Noen forskere, blant annet fra University of Maryland, er likevel litt mer konservative og anbefaler en øvre grense på 4 gram om dagen. Selv disse mest forsiktige forskerne mener ikke at det er et problem om du overskrider grensen enkelte dager, men de fraråder å innta store mengder dag ut og dag inn.
Inntaksformen har også betydning. Mens du med pulver, kapsler, tabletter og blendet ingefær får hele knollen i deg, er den inntatte mengden lavere når du koker et ekstrakt eller kjører den gjennom en juicer.
Er du gravid, advarer Mattilsynet mot å drikke ingefærshots og ta kosttilskudd med ingefær fordi dyreforsøk har vist økt risiko for abort. Også Norsk Helseinformatikk (NHI) anbefaler gravide å unngå slike shots og kosttilskudd. Ingefær-te og vanlig bruk av roten i mat regnes som tryggere, siden mengden er lavere. Pasienter som bruker blodfortynnende medisiner bør snakke med legen sin før de inntar ingefær i større mengder, ettersom det kan påvirke effekten av slike medisiner.
Les også: Matcha te: Japansk superdrikk, som du kan lage på 5 minutter