Slik pleier du hosten

Når halsen er sår og du høres ut som en sjøløve når du hoster, så kan årsaken være alt fra en ufarlig forkjølelse til korona. Uansett virus, blir du fort sliten og trøtt av det. Så hva kan du gjøre for å bli kvitt hosten? Og når bør du gå til legen? Vi hoster opp alt du trenger å vite om kroppens geniale - men plagsomme - refleks.

Kvinne med hoste - holder seg for brystet og hoster

HOSTE Hoste er et av de vanligste symptomene på koronaviruset. Du bør derfor teste deg hvis du begynner å hoste.

© iStock

Host, host … sukk! Hoste er svært slitsomt og irriterende, men også en irriterende god ting. Når du hoster, så er det kroppen som beskytter lungene mot støv og andre ting. Men kan du vurdere hva hosten skyldes selv? Og hvor lenge bør det gå før du går til legen? Vi har fokusert på en av vinterens store plageånder.

Hva er hoste?

Hoste er en supersmart refleks som skal hindre virus og bakterier i å komme ned til lungene og utvikle seg til lungebetennelse. Når du hoster og harker, er det altså tegn på at det er kommet noe i luftveiene som ikke skal være der. Det kan være at du har satt fast en peanøtt i halsen eller hvis det er kommet inn slim, virus eller bakterier i luftveiene, for eksempel i kjølvannet av en forkjølelse.

Har du bihulebetennelse? Her kan du sjekke symptomene.

Er det forskjell på hoste?

Ja, det finnes to typer hoste - en tørr og en våt/slimhoste. Tørrhosten er den når du kjenner når halsen er irritert og det føles som det klør eller kiler i halsen. Den skyldes betennelse i de øvre luftveiene. Den andre er våtere og løsere, og kalles også produktiv hoste. Den oppstår som regel fordi en infeksjon har beveget seg ned i de nedre luftveiene, og så dannes det slim som går ned til lungene.

Hvis du får en luftveisinfeksjon, for eksempel en forkjølelse, vil du trolig først få den tørre, irriterende hosten, og mot slutten av forløpet kan den - hvis du er svært snørrete eller har pådratt deg en lungebetennelse - utvikle seg til en våt hoste.

Hvorfor oppstår hoste?

Det kan være to årsaker til at du hoster. Enten er halsen tørr og irritert, eller så har du slim i luftveiene som går ned i lungene. Og det kan være et symptom på mange forskjellige sykdommer - både de helt ufarlige og noen mer alvorlige. De vanligste er:

Forkjølelse

Halsen gjør vondt, snørra renner og du småhoster. Forkjølelse er den aller vanligste årsaken til hoste. Ligger du nede for telling med snørr, renner nemlig ikke bare slimet ut av nesa, men også bakover i halsen og ned i bronkiene. Der kan det utløse hoste for å forhindre at slimet kommer lenger ned i luftveiene og ender i lungene.

LES OGSÅ: Slik bekjemper du halsbetennelse eller Har du fått munnsår?

Akutt bronkitt

Er du forkjøla, kan du i tillegg være så uheldig at du får en irriterende følgesykdom - som for eksempel akutt bronkitt. Det er en betennelse i luftrøret og/eller bronkiene. Det er helt ufarlig, men gir langvarig hoste, enten tørrhoste eller med slim.

Lungebetennelse

Da har du som regel løs hoste med slim som enten er rustbrunt eller gulgrønt. Ofte har du vært forkjøla eller hatt en annen infeksjon i de øvre luftveiene først. Når du får lungebetennelse blir lungevevet betent, og det er vanlig å få feber, åndenød og brystsmerter.

Bihulebetennelse

Har du vondt i panna og ved kjeven, hoster du og er nesa tett? Da har du kanskje bihulebetennelse. Også en hyppig følgesvenn av forkjølelsen. En nesespray kan hjelpe mot tettheten i nesa.

Astma

Hoste er et helt normalt symptom på astma, som er en vedvarende betennelsestilstand i luftveiene. Den konstante irritasjonen gjør at det blir dannet masse slim, som gjør luftveiene trangere. Derfor hoster astmatikere. Du kjenner sikkert flere som går med astmaspray i veska, for over 300 000 nordmenn lider av den kroniske lungesykdommen.

Koronavirus

Hvis du har fulgt litt med på nyhetene det siste året, så vet du at tørrhoste er et av de vanligste symptomene på koronaviruset eller covid-19, som er navnet på sykdommen du kan få hvis du blir smittet av viruset. Symptomene minner mye om dem du får ved influensa, altså vondt i halsen, feber, muskelsmerter og hoste.

Røyking og KOLS

Det er velkjent kunnskap at sigaretter går hånd i hånd med hoste. Særlig den vanlige røykhosten, som er et betegnelse for den slimhosten de fleste røykere opplever om morgenen. Hosten kommer fordi rensemekanismen som finnes i friske lunger, og som sørger for å fjerne giftstoffer, tar skade av røyken. Røykere er derfor nødt til å hoste for å få opp giftstoffene. Når lungene er ødelagte nok, får man diagnosen KOLS - også kjent som røykelunger. Så mange som 90 prosent av tilfellene skyldes røyking.

Er det forskjell på hvordan hoste høres ut, basert på årsaken til hosten?

Det korte svaret er nei. Kanskje du eller omgivelsene mener at du har en "stygg" hoste, men faktum er at verken du eller legen kan stille en diagnose utelukkende basert på hvordan hosten høres ut.

En halsprøve kan vise om hosten skyldes korona. Diagnosen stilles som regel ut fra en kombinasjon av undersøkelser, som undersøkelse med stetoskop, halsprøve, blodprøve og eventuelt røntgen.

Hvis du hoster opp slim, kan det være tegn på lungebetennelse, men det er ikke slik at hoste med slim betyr at du har lungebetennelse. Det kan like gjerne være tegn på en vanlig forkjølelse.

Når det er sagt, kan det imidlertid godt være visse forskjeller blant pasienter med lungesykdommer. Astma viser seg for eksempel ofte i form av en vedvarende tørr og irriterende hoste, mens KOLS-pasienter som regel er plaget av en spesiell morgenhoste med slim.

Kan vurdere selv om hosten skyldes lungebetennelse?

I utgangspunktet bør du gå til legen hvis du har feber over 38 grader, hvis du sliter med grønt eller gulaktig slim og har pustebesvær. Dette kan være tegn på lungebetennelse.

Men nei, du kan ikke selv avgjøre om du har lungebetennelse – verken ut fra hosten eller øvrige symptomer.

LES OGSÅ: Dette er symptomene på lungebetennelse

Hvordan vet jeg om hosten min skyldes korona?

Det hadde jo vært fint hvis du selv kunne vurdere om hosten skyldes koronaviruset ... Men det kan du dessverre ikke. Hosten som følger med korona, skiller seg ikke fra den du får ved andre virusinfeksjoner. Får du et mildt forløp av covid-19, er hosten tørr, men får du et mer alvorlig forløp, er den våt og slimete. Hosten både høres og føles med andre ord akkurat slik som ved andre virusinfeksjoner, så det er ikke annet å gjøre enn å ringe legen eller ta en test.

Hvordan kan jeg unngå å bli smittet med hoste?

En annen ting som gjør det vanskelig å forebygge hoste, er at virusinfeksjoner som regel smitter uten at de syke selv merker at de smitter. Du er nemlig mest smittsom de to-tre dagene før du selv blir syk. Den mest effektive måten å unngå hoste på er derfor å unngå store forsamlingen, noe som kan være vanskelig å få til.

Det du kan gjøre, er å sørge for god håndhygiene. Risikoen for å bli rammet av luftveisinfeksjoner som forkjølelse eller influensa kan nemlig reduseres til en viss grad, ved å unngå å få viruset i munnen. Det gjør du best ved å vaske hendene ofte og unngå å ta deg selv i ansiktet. Spesielt hvis du har tatt på håndtak eller gelendere som mange tar på.

Vi kan ikke gå en tur, sykle til jobben eller slå på tv-en uten å få påminnelser om hvordan vi beskytter oss selv eller andre mot koronaviruset. Og det er akkurat de rådene du skal følge for å unngå å bli smittet med hoste. Den mest smittsomme kilden til hoste er virus, for eksempel forkjølelses- eller influensavirus. De smitter via mikroskopiske, luftbårne dråper som spres seg fra person til person når vi hoster, nyser eller snakker sammen. Vi må derfor holde avstand til hverandre og unngå å stimle sammen i tett befolkede og lukkede rom, for eksempel en togkupé eller i en buss. Står du tett på en smittebærer, er det nesten umulig å unngå de virusene som kan forårsake hoste. Spesielt hvis immunforsvaret ditt er svakt i utgangspunktet.

Beskytt deg selv og andre mot hoste

  • Vask hendene ofte eller bruk håndsprit.
  • Unngå håndtrykk, kyss og klem – begrens den fysiske kontakten.
  • Host eller nys i albuen - ikke i hendene.
  • Hold avstand, og be andre ta hensyn.
  • Vask godt - både hjemme og på jobben.

Når bør jeg gå til legen med hosten min?

Har du feber? Opplever du åndenød? Og føler du deg syk? Det er tre spørsmål du bør stille deg selv hvis du er plaget med hoste og vurderer å gå til legen. Har du både feber, hoste og åndenød, er det nemlig tegn på en infeksjon som kan trenge behandling. Det er derfor viktig at en lege undersøker deg, i hvert fall hvis symptomene varer i mer enn fem-seks dager.

Korona har imidlertid kastet rundt på den tommelfingerregelen, så nå må du faktisk kontakte legen med en gang du får tørrhoste. Legen vurderer deretter det videre forløpet. Reglene for covid-19 endrer seg hele tiden, så sjekk lokale myndigheters anbefalinger dersom du begynner å hoste.

Hvis du ellers er feberfri og allmenntilstanden ikke er dårlig, er du trolig bare rammet av "snørrhoste" som oppstår i kjølvannet av en forkjølelse. Denne type hoste kan vare i tre-fem uker, uten at legen kan gjøre noe med det.

Ved langvarig hoste (over seks uker) bør du søke lege for å utelukke lungebetennelse og andre lungesykdommer, spesielt lungekreft, som ofte viser seg ved en langvarig hoste uten feber.

Kan jeg trene selv om jeg hoster?

Nei - i hvert fall ikke utenfor hjemmets fire vegger. Hoste kan være et symptom på koronaviruset, og du bør derfor gå i selvisolasjon til det foreligger et negativt testsvar.

Uansett hva som feiler deg, er det generelt lurt å bruke vanlig sunn fornuft og lytte til kroppen når du er syk. Sier kroppen nei til trening fordi du hoster og harker, så dropp treningen.

Hva hjelper mot hoste?

"Bare spis masse hvitløk og legg et par timiankvister på hodeputa." Det er mange velmenende råd om hoste, men om det hjelper finnes det ingen vitenskapelige bevis for. Det nedslående faktum er nemlig at det eneste som for alvor virker mot hoste, er morfin, og det gis bare til de som er veldig syke eller pasienter med lungekreft.

Apotekene er ellers fulle av reseptfrie legemidler mot hoste - sugetabletter, hostesaft, halsspray - men effekten av dem er forsvinnende liten. Dessuten har mange medisiner bivirkninger - for eksempel virker hostesaft søvndyssende.

Det er bare ved en forkjølelse du kan gjøre noe. Ved en forkjølelse kan nemlig slimet renne ned i halsen og havne i lungene, noe som genererer mer hoste. Det finnes imidlertid et par kjerringråd som som hjelper slimet ut av nesa, så du slipper å hoste mer enn nødvendig. Her er tre tips:

Hoste-lindrende tips # 1: Skyll nesa

Bruk en neseskyller til å skylle nesa med kroppstemperert saltvann, gjerne flere ganger om dagen. Nesa blir da renset, slik at det er lettere å få snørra ut før den renner nedover i halsen.

Hoste-lindrende tips # 2:Ta en varm dusj

Hvis kroppen varmes opp, så utvider blodkarene seg. Dette gjelder også nesa, slik at snørra renner ut av den. Dermed unngår du at slimet havner i lungene og du må hoste det opp.

Hoste-lindrende tips # 3:Hev hodet

Legg en ekstra hodepute eller en sammenrullet dyne under nakken når du skal sove, slik at hodet kommer litt opp i høyden. Da vil noe av snørra renne ut av nesa framfor ned i lungene, og det er enklere å få puste.

Skal jeg gjøre noe med hosten?

Det kan være usannsynlig irriterende og utmattende å hoste - spesielt hvis det også stjeler nattesøvnen. Og kan du lindre en tørr irritasjonshoste litt med en kopp te eller dempe snørra med de tre rådene ovenfor, så gjør endelig det. Er hosten derimot våt og slimete, bør du for all del ikke gjøre noe for å holde den igjen. Hvis lungene er fylt med rusk, så hoster du for å få det opp. Motarbeider du den refleksen, risikerer du å bli enda sykere.

Er hoste farlig?

Nei, som regel er hoste ganske ufarlig. Det er en forsvarsmekanisme, som tvert imot sørger for å holde luftveiene rene, så du ikke blir syk(ere). Hvis det holder på lenge, kan det hende du blir øm i brystkassa av all hostingen. Og hvis det er snakk om at du har satt noe i halsen kan det selvsagt bli farlig, hvis du ikke klarer å få det opp igjen. Hoste kan også være et symptom på alvorlige sykdommer - som lungekreft - i sjeldne tilfeller. Sjekke lenger opp i saken når du bør kontakte legen.

Kilde: Bjarne Lühr Hansen, spesiallege i allmennmedisin, ph.d.