Du ville ikke overlevd uten immunforsvaret. Det er som en indre hær av krigere som alltid står klare til å kaste seg over truende fiender. Lær mer om hvordan det virker og hva du selv kan gjøre for å få et immunforsvar som fungerer mest mulig effektivt.
IMMUNFORSVAR Gi immunforsvaret de beste forutsetningene, og få tips om hvordan du styrker det.
Immunforsvaret er kroppens sterkeste våpen. Det er som et usynlig skjold og beskytter mot bakterier og virus du møter i hverdagen. Over 8000 av genene dine er involvert i immunsystemet, og arbeidet skjer overalt i kroppen. Immunforsvaret kan deles inn i en medfødt og en tilegnet del – og det er disse soldatene som må rustes opp slik at de kan beskytte best mulig mot sykdom.
Derfor får du her våre beste tips og triks sammen med en guide til hvordan du styrker immunforsvaret og gir kroppen de beste forutsetningene for å holde sykdommene fra livet. Forstå hvordan – og bli enda sterkere!
Immunforsvaret, eller «immunsystemet» som det også kalles, er først og fremst et imponerende samarbeid mellom organer, celler, vev og molekyler som til sammen danner et skjold mot infeksjoner utenfra. Arbeidsfordelingen mellom de ulike delene av immunforsvaret er svært detaljert.
Hver eneste lille enhet har sin oppgave. Derfor sammenlignes det ofte med en hær som består av forskjellige regimenter. Det er vakter som overvåker, budbringere, angripere, kommunikatører, ryddepersonell og ikke minst en enhet som husker fiendens «fingeravtrykk», slik at den kan bekjempes effektivt hvis den kommer tilbake.
LES OGSÅ: Hva er en betennelsestilstand?
Over 8000 av genene dine er involvert i immunsystemet. Etter hjernen er det det mest komplekse av kroppens systemer. Høres det komplisert ut? Det er det også. Hvite blodlegemer som dannes i beinmargen, patruljerer rundt i kroppen via kretsløpet og lymfesystemet. Når de støter på en celle de ikke kjenner igjen som en av kroppens egne, vil de uskadeliggøre den på stedet.
Er fienden for stor eller sterk, eller umulig å identifisere, kan de sende bud etter forsterkninger fra det tillærte immunforsvaret. Det består blant annet av soldater som er opplært til å spotte mikroorganismens spesifikke kjennetegn. Soldatene skal nemlig vite eksakt hvilken type fiende som angriper for å kunne svare med det riktige motangrepet. Under denne prosessen aktiveres noen bestemte antistoffer, det vil si celler som produserer proteiner.
Antistoffer fungerer som motgift mot det skadelige. Det tar tid, så du rekker å bli syk. Men immuncellene er i stand til å huske en fiende, og kan kjapt produsere antistoffer hvis den samme ubudne gjesten skulle angripe igjen.
I et sterkt immunforsvar kommuniserer de enkelte «kompaniene» raskt og målrettet, og setter i gang akkurat den responsen som kroppen trenger. Verken for mye eller for lite.
Immunforsvaret jobber døgnet rundt for å fornye cellene, bryte ned giftige stoffer og ruste deg mot farer utenfra. Dette arbeidet pågår overalt i kroppen i absolutt alt av vev og organer.
Lite organ rett bak brystbeinet som modner T-cellene, som produserer antistoffer. Brisselen skrumper inn med alderen: En 80-åring har bare én–to prosent igjen av den opprinnelige størrelsen. Det er en av grunnene til at immunsystemet svekkes når du blir eldre.
En lokal infeksjon eller betennelse i tenner, tannrøtter eller munnslimhinner kan føre til en ulmende kronisk betennelse i hele kroppen. Når betennelsen i munnhulen behandles, vil den kroniske betennelsen forsvinne.
Kroppens avgiftningssentral som bryter ned alt fra medisiner, alkohol og plantevernstoffer til bakterier og virus. Reagerer på en rekke signalstoffer ved å produsere spesielle proteiner som bidrar til å regulere hele immunsystemet.
Her produseres et vell av spesialiserte immunceller som kan drepe, spise og fange virus og bakterier.
Fungerer som barrierer mot fiender som truer med å invadere kroppen. I tillegg til at de virker som en fysisk mur, inneholder slimhinnene en spesiell type lymfevev som rommer viktige immunceller, blant annet de såkalte T- og B-cellene, samt makrofager. Her produseres også de viktige IgA-antistoffene.
Tarmslimhinnen siler ut mengder av farlige stoffer, og tarmbakteriene produserer stoffer som immunforsvaret har nytte av, og som kan øke og senke graden av betennelse i kroppen.
Transportvei for immunforsvarets viktigste aktører. Både de hvite blodlegemene, de røde blodlegemene som transporterer oksygen rundt i kroppen, og blodplatene som kan stoppe blødninger, er helt avgjørende for immunfunksjonen.
Det er cirka 600 av dem i kroppen. De inneholder milliarder av hvite blodlegemer som bidrar til å bekjempe infeksjoner forårsaket av virus og bakterier. Når du er frisk, er lymfeknutene små og myke. Når du er i ferd med å bekjempe en infeksjon, hovner de ofte opp og blir ømme.
Nei og ja. Immunforsvaret er faktisk til en viss grad som en god vin: Jo eldre, jo bedre. Mens noen immunfunksjoner er medfødt, utvikles andre
over tid. Vi snakker om henholdsvis det «medfødte» og «ervervede» immunsystemet.
Det medfødte immunforsvaret er bare en minimumspakke som består av fysiske barrierer som hud, slimhinner, tarmbakterier og hvite blodlegemer. Problemet er at denne delen av immunforsvaret så å si opererer i blinde, fordi det ikke tar stilling til hva det er som invaderer kroppen. Det er som en ringmur som skal beskytte et slott mot angripende fiender.
Det ervervede immunforsvaret er derimot spesialtrente soldater som står klare innenfor murene med forskjellige angrepsvåpen, avhengig av hva trusselen er. Når du får en infeksjon, for eksempel et forkjølelsesvirus, vil det ervervede immunforsvaret danne antistoffer som fanger og slår i hjel de skadelige cellene. Antistoffene som dannes avhenger av hva du blir utsatt for, og etterpå husker kroppen hvilken «medisin» som virket. Hvis du skulle bli angrepet av samme infeksjon senere, kan det ervervede immunforsvaret raskt danne antistoffer mot det aktuelle viruset igjen.
Du kommer til verden med et medfødt og godt, men umodent immunsystem. Hvis du blir født vaginalt, kan møtet med bakteriene til moren din styrke forsvaret ditt. Gjennom morsmelka får du antistoffene til moren din.
Den antistoffgaven du fikk av moren din da du ble født, avtar etter et halvt års tid. Mange barn blir slått ut av nye bakterier og virus når de begynner i barnehagen, men for hver infeksjon utvikler du antistoffer.
Immunforsvaret blir stadig mer raffinert i takt med at du møter virus og bakterier som utvider arsenalet av antistoffer. Samtidig bidrar barnevaksinasjonsprogrammet til å gjøre deg immun mot en del sykdommer.
Det som skjer i løpet av livet, former og regulerer mange av funksjonene til immunforsvaret. Mange penicillinkurer kan f.eks. skade gunstige bakterier og skade immunsystemet. Graviditeter kan også forstyrre immunbalansen.
Uansett hvor godt du tar vare på kroppen din, blir immunsystemet svakere med årene. Man har imidlertid funnet ut at faktorer som overvekt og kroniske sykdommer gjør deg mer utsatt for infeksjoner enn høy alder i seg selv.
Hvis immunforsvaret skulle ha søkt på sin egen jobb, ville det stått noe lignende i stillingsannonsen. Det bør kunne:
Det er den prosessen som settes i gang for å lege en skade der og da. Hvis du for eksempel får et kutt i fingeren, kan det oppstå en hevelse og dunking i såret, men det er bare immunforsvaret som gjør jobben sin.
Hvis helingsprosessen blir kronisk, fortsetter den i kroppen, selv om problemet som utløste den er borte. I disse tilfellene jobber kroppen konstant på høygir og har vanskeligere for å slå ned infeksjoner, fordi den er så opptatt fra før.
← Psoriasis er et eksempel på en kronisk beten- nelse som gjør at immunforsvaret blir overarbeidet.
Immunforsvaret blir alltid utfordret hvis for eksempel et virus muterer slik at det ikke blir kjent igjen som fiende. Hos noen fungerer immunforsvaret så dårlig at det tiltrekker seg virus lettere, eller ganske enkelt utvikler alvorlig sykdom. Slik kan immunforsvaret feile:
Det kan angripe friske celler
Hvis immunforsvaret begynner å bekjempe kroppens egne friske celler, kalles det «auto- immun sykdom». Det kan dreie seg om for eksempel leddgikt, multippel sklerose (MS) eller type 1-diabetes.
Det kan være ute av stand til å kjenne igjen fiender
Enkelte virus skifter utseende (muterer) så ofte at immuncellene sliter med å kjenne dem igjen. Det er derfor for eksempel influensavaksinen må fornyes fortløpende.
Det kan overse syke celler
Vanligvis oppdager immunforsvaret det om en celle blir syk, og ødelegger den. Men hvis det får fortsette, kan den muterte cellen dele seg uhemmet. Det er tilfellet ved kreftsykdommer.
Det kan overfalle fredelige gjester
Gress, bjørk eller nøtter er helt ufarlig for oss mennesker. Det er ting kroppen burde tåle, men som immunforsvaret plutselig kan begynne å danne antistoffer mot, slik at det oppstår hevelser, kløe og utslett. Vi snakker om allergi.
IMMUNFORSVARET Noen ganger kan immunsystemet begynne å danne antistoffer mot for eksempel kløe eller utslett, og det kan føre til allergi.
Generelt kan man si at hvis du ikke merker noe til kroppen, har du trolig et godt immunforsvar. Her er noen av de tegnene som sier noe om hvor sterkt immunforsvaret er.
Forskere, leger, ernærings- og treningseksperter debatterer jevnlig hvor mye makt vi har over immunforsvaret. Som så mye annet handler det både om gener og livsstil. Forholdet mellom de to er oppe til diskusjon. Mekanismene bak immunforsvaret blir stadig gransket på kryss og tvers for å klarlegge hvor mye det hjelper å leve sunt.
Immunforsvaret forstås best sett fra et helikopterperspektiv, der du ser ned på kroppen, livsstilen og sykdomshistorien din. Det handler ikke bare om hvorvidt du stadig blir hjemsøkt av små infeksjoner som forkjølelse eller dårlig mage. Et sterkt immunforsvar kan også bidra til å forebygge alvorligere syk- dommer som blodpropp, diabetes og åreforkalkning. Hvis du får en slik sykdom, er det et tegn på at en betennelsesprosess har løpt løpsk og at du bør gi systemet en hjelpende hånd.
Det er ikke dermed sagt at sunn mat og trening hjelper mot absolutt alle sykdommer. Noen infeksjoner er så sterke at de kan overmanne den mest effektive immunhær. Det er likevel mye som tyder på at du kan minimere risikoen betraktelig ved å ta godt vare på kroppen. Bla om og les hva du kan gjøre selv.
Svaret er «både og». Mange forskere prøver å dokumentere en sammenheng mellom kosthold, trenings- og søvnvaner, og forbruk av for eksempel tobakk og alkohol, og immunforsvaret. Men det er snakk om et komplekst bevismateriale, ettersom immunforsvaret finnes overalt i kroppen og jobber tett sammen med organer og så videre. Derfor kan hver studie bare belyse enkelte deler av helheten.
Et viktig spørsmål er hvilken rolle ernæring og kosttilskudd spiller for immunforsvaret. Flere studier peker for eksempel på at sink og D-vitamin har en viktig effekt for immunforsvaret, enten gjennom maten eller i form av kosttilskudd.
Hvis du har behov for håndfaste bevis for å gjøre en innsats og begynner å leve sunnere for immunforsvarets skyld, må du etter all sannsynlighet vente en stund til. Men det ska- der garantert ikke å følge alminnelige helseråd, som også styrker det indre forsvaret.
SINK er effektivt mot lungebetennelse. En studie fra Fudan University i Kina viser at barn som ble innlagt på sykehus med lungebetennelse og et lavt nivå av sink, hadde bed- re sjanser for å overleve når de fikk et tilskudd. Stoffet er nemlig nødvendig for celledelingen og dannelsen av nye proteiner. Selv moderat sinkmangel kan påvirke immunforsvaret negativt.
Kilde: The Clinical Respiratory Journey
D-VITAMIN motvirker luftveisinfeksjoner. Immunforsvaret er helt avhengig av D-vitamin, siden det spiller en viktig rolle i reguleringen av immunforsvaret, og det er lett å få det gjennom maten eller kosttilskudd. Forskning viser at tilskudd med vitaminet kan forebygge luftveisinfeksjoner, og at D-vitaminmangel øker risikoen for infeksjoner.
Kilde: British Medical Journal
Kilde: Pia Norup, lege og forfatter av boken “Styrk dit immunforsvar”
Artikkelen sto på trykk i I FORM nr. 18/2021