Sju av ti kvinner tar kosttilskudd. Men hvordan er det egentlig med kosttilskudd? Trenger vi egentlig diverse piller og kapsler, eller holder det med et velbalansert og sunt kosthold? Vi guider deg gjennom de mest populære kosttilskuddene, så du kan finne ut hvilke kosttilskudd som faktisk er verdt å bruke penger på.
PULVER, KAPSLER, DRÅPER – kosttilskudd kommer i all verdens former
Har du også stått foran hyllene med kosttilskudd på apoteket eller i helsekostbutikken og hatt følelsen av å være så til de grader overveldet at ingen piller, pulver, dråper eller kapsler kunne ha hjulpet deg? Du er ikke alene.Utvalget kan ta motet fra noen hver og det samme kan alle løftene. For kan du i det hele tatt stole på de flotte ordene når bokser og glass lover deg alt fra glansfullt hår til mer overskudd og et helt uunnværlig kick for helsa og humøret? Er det hokuspokus eller bare vanlig sunn fornuft når så mange av oss velger å ta noen vitaminer, en spiseskje tran eller noe annet bare for å være på den sikre siden? Det kan det være veldig vanskelig å finne ut av.
Er du typen som finleser hvor mange typer produkter som hører inn under kategorien «kosttilskudd», kan det fort bli en helaftensforestilling. EU beskriver kosttilskudd som «konsentrerte kilder til næringsstoffer eller andre stoffer med en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt». Denne definisjonen er ekstremt vid og betyr at kosttilskudd omfatter alt fra vitaminer og mineraler til bakterier, plantestoffer og essensielle fettsyrer.
Har du nytte av tilskudd? Hvis du spør norske helsemyndigheter, er det ikke særlig sannsynlig. Den offisielle meldingen er nemlig at stort sett ingen voksne nordmenn trenger dem, med mindre du er gravid, godt oppe i årene, ikke får spesielt mye sol (av forskjellige årsaker) eller er veldig småspist. Holdningen er at du heller bør (og kan) dekke kroppens behov ved å spise helt vanlig sunn og variert mat.
D-vitamin hvis du har mørk hud eller bare får svært lite sol.
D-vitamin og kalsium hvis du er over 70 år eller har økt risiko for beinskjørhet.
Folsyre, kalsium, D-vitamin og jern hvis du planlegger å bli eller er gravid.
Kalsium hvis du ikke får i deg noen form for melkeprodukter.
Men selv om Nasjonalt råd for ernæring mener at de fleste ikke trenger dem, selges det kostilskudd og helsekostprodukter for cirka to milliarder kroner i året i landet vårt. En norsk undersøkelse viser at over halvparten av alle voksne tar kosttilskudd, og (voksne) kvinner tar aller mest. En tendens som årets store helseundersøkelse blant I FORM-leserne bekrefter til fulle. Det gjør oss til Europas aller ivrigste forbrukere av tran og fiskeolje, vitaminer og mineraler.
Vi kaster oss over dem fordi vi forventer positive effekter som vi ikke får fra vanlig mat. Vi regner med at pillene styrker forsvaret mot lidelser som gikt, hjerte- og karsykdom eller bare vanlig forkjølelse. For mange av tilskuddene er det imidlertid vanskelig å bevise at de har noen effekt overhodet. Et kosttilskudd er nemlig ikke noe legemiddel og derfor stilles det ikke like strenge krav til dokumentasjon. Likevel kan de tilskuddene du tar ha både virkninger og bivirkninger. Derfor er det viktig å være klar over hvilke effekter som følger med den daglige pilledosen – spesielt hvis du tar medisiner ved siden av eller for eksempel skal legges i narkose i forbindelse med en operasjon. Derfor får du på de neste sidene en grundig og faglig gjennomgang av de kosttilskuddene som mange av oss har liggende i kjøkkenskuffen, slik at du kan velge det som er riktig for nettopp deg.
Vi hjelper deg med å finne ut både hva du helt konkret bør gå etter i jakten på mer overskudd og bedre helse, og hvor mye du eventuelt bør ta, når og hvordan. Dermed unngår du å bruke penger og krefter på noe som ikke har noen effekt eller i verste fall kan være mer til skade enn nytte. Det er nemlig enormt stor forskjell på hvor mye de ulike tilskuddene egentlig gjør for helsa og velværet.
Multivitaminer og mineraler, tran/fiskeolje, kalsium, magnesium, jern, C- og D-vitamin er blant bestselgerne. I Norge selges det kosttilskudd og helsekostprodukter for minst to milliarder kroner per år. En undersøkelse viser at cirka 53 prosent av voksne nordmenn tar kosttilskudd, og kvinner, eldre og de som er fysisk aktive tar aller mest.
*Kilde: Norkost 3-undersøkelsen/ntfe.no*
Nedenfor kan du lese mer om de forskjellige kosttilskuddene.
