9 metoder: Smertelindring med varme

Har du kroniske smerter, er varme genialt. Se her hvordan du kan bruke varme for å lindre – og når du absolutt ikke skal bruke det.

Kvinne holder en varmepute mot ryggen for å lindre smerter

EN LUN VARMEFLASKE – kan utrette små mirakler for smertene dine. I hvert fall her og nå. Sjekk våre mange tips til smertelindring med varme i denne artikkelen.

© iStock

Tenk deg at du synker ned i et varmt badekar, legger deg godt til rette og lukker øynene.

Bare tanken får mange av oss til å tenke «Aaaah», og man kan nesten allerede kjenne hvor deilig og avslappende det føles.

Varme er særlig bra for

  • Muskel- og leddsmerter
  • Stive ledd, for eksempel på grunn av revmatisme eller gamle skader
  • Muskelspenninger og myoser
  • Overbelastede muskler og vev, for eksempel etter trening

Varme egner seg også godt til å myke opp musklene litt før en runde med massasje.

Den beroligende effekten er nettopp en av grunnene til at varme er så egnet til å lindre en lang rekke smerter, sier sykepleier Nanna Bacci Hartz fra den danske Gigtforeningens rådgivningstjeneste, der hun daglig snakker med pasienter som lever med smerter.

Bedre nattesøvn

– Du blir jo ikke friskmeldt. Men varme løsner opp spenninger, varme føles godt, og det gir ro og avslapning i kroppen hos mange. Og det kan lindre smerter, forteller sykepleier Nanna Bacci Hartz.

Les også: 13 gode øvelser for korsryggen

Den beroligende effekten kan for eksempel også utnyttes til å gi deg bedre nattesøvn hvis du tar en varm dusj eller et varmt bad før du legger deg.

– Jeg vet at en del pasienter med revmatiske plager gjør dette, og at det bidrar til en bedre start på natten med færre smerter, forteller Nanna Bacci Hartz.

Sykepleieren vet også at det hjelper mange pasienter med revmatiske plager å holde hendene i varmt vann om morgenen for å få i gang leddene.

Mental effekt

Nanna Bacci Hartz understreker at man ikke skal undervurdere den mentale effekten av smertelindring.

– Det kan faktisk hjelpe i seg selv at du opplever at du gjør noe aktivt for å redusere smertene. Og legger du noe varmt på det rammede området, kan det oppleves godt for hjernen, fordi det er en annen sansning enn smerten du nettopp kjente, sier hun.

Les også: Kan jeg bruke kulde og varme til smertelindring?

Øker blodsirkulasjonen

Inne i kroppen setter varmen også i gang en rekke prosesser.

– Varme øker blodsirkulasjonen, noe som tilfører oksygen og næringsstoffer til det rammede området, samtidig som avfallsstoffer lettere fjernes fordi det blir mer aktivitet i området, forklarer hun.

Guide: Smertelindring med varme


Det finnes mange ulike metoder for varmebehandling. Noen er via hjelpemidler, for eksempel en varmepute som du plasserer direkte på det smerterammede området.

Andre metoder er for eksempel et badekar eller en badstue, hvor hele kroppen får glede av varmen.

Slik gjør du når du bruker et hjelpemiddel:

  1. Finn det valgte hjelpemiddelet fram, les veiledningen og følg den.
  2. Finn også fram et håndkle eller et kjøkkenhåndkle.
  3. Sett deg godt til rette i en behagelig stilling, for eksempel i sofaen.
  4. Plasser håndkleet – eller kjøkkenhåndkleet – på huden over stedet der du har smerter.
  5. Plasser varmekilden mot håndkleet.
  6. Varmen må ikke svi på huden eller på annen måte gjøre vondt. Skru i så fall ned varmen, legg et tykkere håndkle mellom hud og varmekilde, eller stopp behandlingen. Behandlingen skal hele tiden føles behagelig.
  7. Prøv å slappe av imens, eventuelt med lukkede øyne.
  8. La behandlingen vare 10–20 minutter om gangen.

9 metoder for smertelindring med varme

Prøv deg fram, og se hva som fungerer best for akkurat deg.

Klikk på pluss-tegnet for å lese om de ulike metodene for smertelindring (+)

Elektrisk varmepute

Elektrisk varmepute

Varmeputer har vært i bruk i mange år, men det gjør dem ikke dårligere. Har du arvet bestemors gamle, er det likevel lurt å bytte den ut med en nyere utgave med timerfunksjon.

SLIK GJØR DU:

  • Slå på varmen – start gjerne på laveste nivå, og skru opp hvis du ønsker mer varme.
  • Still timeren på 10–20 minutter.
  • La varmeputen kjøle helt ned før du pakker den sammen og legger den bort.

OBS!
Alternativt kan du sette en alarm på mobilen din. Det er viktig at du ikke risikerer å sovne dypt med en varmepute som står på hvis den ikke slår seg av automatisk.

Elektrisk varmeteppe

Elektrisk varmeteppe

Har du vondt i større områder eller kanskje i hele kroppen, er et varmeteppe et godt valg. Et godt alternativ til et badekar, der hele kroppen også omsluttes av varme.

SLIK GJØR DU:

  • Pakk deg inn i teppet og slå det på.
  • Har varmeteppe en timerfunksjon, still klokken på 10–20 minutter. Hvis ikke, sett en alarm på mobilen.
  • La teppet kjøle helt ned før du pakker det sammen og legger det bort.

Hvis du skal kjøpe et varmeteppe:

  • Velg et teppe med timerfunksjon, så du ikke risikerer å sovne dypt med et teppe som står på.
  • Velg et teppe med overopphetingsbeskyttelse.
  • Varmetepper finnes i mange størrelser – tenk gjennom hva som passer best til ditt behov.
  • Svetter du mye, velg et teppe som kan vaskes.
  • Har du stramt budsjett og planlegger å bruke teppet ofte, kan det være lurt å sjekke strømforbruket før du kjøper.

OBS!
Legg ikke dyner eller andre tepper oppå varmeteppe når det er på.

Kornpute

Kornpute

Fyllet i kornputer er ofte hvetekorn, men kan også være linfrø, kirsebærsteiner eller ris.

Putene kan brukes både til varme- og kuldebehandling og kan brukes om igjen og om igjen. Du kan både kjøpe slike puter eller lage din egen.

SLIK GJØR DU:
Plasser puten i mikrobølgeovnen eller i en vanlig stekeovn – sjekk først emballasjen for anbefalte oppvarmingstider.

  • I mikrobølgeovn: Typisk 1–3 minutter. Varm gjerne i kortere intervaller og sjekk temperaturen underveis.
  • I stekeovn: Typisk ca. 20 minutter ved 150 °C.

OBS!
Vær forsiktig så du ikke brenner deg når du tar puten ut av ovnen.

Varmepakning

Varmepakning

Fyllet i disse posene eller pakkene er ofte en gel. Du kan bruke dem til både varme- og kuldebehandling, og de kan brukes om igjen og om igjen.

SLIK GJØR DU:
Varm opp pakken.

  • I varmt vann: La pakken ligge i varmt vann i ca. 5 minutter. Varm opp til maks 80 °C.
  • I mikrobølgeovn: Følg anvisningene på emballasjen.

OBS!
Vær forsiktig så du ikke brenner deg når du tar pakken ut av mikrobølgeovnen.

Varmeflaske

Varmeflaske

Varmeflasken er en klassiker. I tillegg til at den er deilig i fotenden av sengen hvis du sliter med kalde tær, er den også perfekt mot smerter og ømme muskler.

SLIK GJØR DU:

  • Fyll varmeflasken 2/3 opp med varmt – ikke kokende – vann. Vannet skal maks være 60–70 °C.
  • Skru lokket godt på, og plasser flasken på området som gjør vondt.

OBS!
Vær forsiktig så du ikke skålder deg når du heller vannet i flasken.

Varmekrem

Varmekrem

En varmekrem kan brukes alene eller som et supplement til de andre metodene. Kremen er den eneste som kan “behandle” deg mens du er på farten.

Du kan smøre den på det aktuelle området før du går ut døren. En varmekrem egner seg også godt rett før du legger deg.

SLIK GJØR DU:

  • Smør kremen eller gelen på det aktuelle området. Den skal ikke vaskes av igjen.
  • Vask hendene grundig etterpå, så du ikke kommer til å gni deg i øyet med krem på fingrene.

OBS!
Sjekk at du ikke har åpne sår på fingrene. Kremen kan svi.

Varmt karbad

Varmt karbad

Har du et badekar – gratulerer! Et varmt bad er nemlig en lise for en kropp som har vondt.

Du kan oppnå litt av effekten ved å stå under en varm dusj, men det blir dessverre aldri helt det samme.

SLIK GJØR DU:

  • Fyll karet med varmt vann. Tilsett gjerne et par dråper eterisk olje med beroligende effekt, for eksempel lavendel.
  • Sikt på en temperatur på 37 °C.
  • Ligg maks 20–30 minutter i badet for å unngå overoppheting.
  • Drikk rikelig med vann etterpå.

OBS!
Har du tilgang til et varmtvannsbasseng, for eksempel i den lokale svømmehallen, så benytt deg av muligheten.

Badstue

Badstue

Badstue er mer populært enn noensinne. Mange bruker den for velvære, men har du smerter i kroppen, kan et besøk i badstua også gjøre godt.

Temperaturen i en badstue er typisk 80–90 °C, og derfor må du ikke sitte der for lenge.

SLIK GJØR DU:

  • Opphold deg maks 10–15 minutter i badstua om gangen. Du kan gjerne ta flere runder.
  • Avkjøl deg mellom rundene under en kjølende – ikke nødvendigvis iskald – dusj.
  • Drikk rikelig med vann etterpå – det er viktig for alle, men særlig for gravide.

OBS!

  • Gå ikke i badstue hvis du er forkjølet, har feber eller migrene, da det kan forverre tilstanden din.
  • Har du en hjertesykdom, forhøyet blodtrykk, overaktiv skjoldbruskkjertel, nyresykdom eller annen kronisk sykdom, sjekk med legen din om det er greit å gå i badstue.
  • Føler du deg uvel, forlat badstua med en gang – dette gjelder i særlig grad hvis du er gravid.

Les også: Derfor elsker vi aufguss

Infrarød badstue

Infrarød badstue

Infrarød badstue er en nyere form for badstue som ikke er like varm som den klassiske badstua.

Temperaturen i infrarød badstue er vanligvis 45–60 °C, så her tåler kroppen lengre opphold.

SLIK GJØR DU:

  • Start gjerne med 5 minutter de første gangene du er i infrarød badstue.
  • Deretter anbefales generelt opphold på 20–40 minutter.
  • Drikk rikelig med vann etterpå.

OBS!

  • Ikke alle bør bruke infrarød stråling. Dette gjelder for eksempel gravide og deg som har kobberspiral eller pacemaker.
  • Føler du deg uvel, forlat badstua med en gang.

Her skal du ikke bruke varme

  • Akutte skader, for eksempel forstuvninger og forvridninger (her skal du i stedet bruke kulde til smertebehandling)
  • Inflammasjon, for eksempel hevelser, betennelse, varme og rødme
  • Åpne sår
  • Blødninger
  • Feber
  • Hjerteproblemer
  • Nedsatt varmefølsomhet i huden

OBS! Hvis du er i tvil om du tåler varmebehandling, snakk med legen din. Dette gjelder særlig ved badstue, dampbad og lignende.