Forskning tyder på at du kan styrke hjernen din og redusere risikoen for demens ved å spise slik man tradisjonelt gjorde i Sør-Europa.
HJEMMELAGET MAT MED MYE GRØNNSAKER er et stort skritt mot et sunt kosthold. Spis mye fisk, fullkorn og nøtter hvis du vil redusere risikoen for demens.
Demens påvirker hukommelsen, retningssansen, initiativkraften, evnen til å uttrykke seg og generelt komme seg gjennom dagen.
Den gode nyheten er at demens kan forebygges. Med en middelhavsdiett.
Les også: Få en ukes matplan for middelhavsdietten
Det er i hvert fall det flere studier tyder på. Derfor har vi snakket med klinisk nevropsykolog Kasper Jørgensen for å finne ut mer.
– Ja, det ser ut til at det er en sammenheng mellom et sunt kosthold og utvikling av demens, bekrefter Jørgensen.
Den litt forsiktige formuleringen skyldes at sammenhengen er påvist i befolkningsstudier, som ikke har samme forskningsmessige tyngde som såkalte kliniske studier.
– Men siden man ikke kan kontrollere folks matinntak over flere år, slik det kreves i kliniske studier, må man si at dette er så godt som man kan få det til, sier han.
Les også: TEST – Glemsom eller tegn på demens?
Middelhavskostholdet er et av kostholdene som har blitt sterkt assosiert med demens.
– Det ser ut til at personer som spiser middelhavskost som hoveddelen av kostholdet sitt, har omtrent 11 prosent lavere risiko for å utvikle demens enn personer som spiser et mer tradisjonelt vestlig kosthold, sier Kasper Jørgensen.
Også andre dietter ser ut til å ha en effekt. Blant annet DASH-dietten, som er utviklet for å senke høyt blodtrykk, og MIND-dietten, som har som mål å styrke hjernen.
MIDDELHAVSDIETTEN MED SINE LEKRE INGREDIENSER er en av diettene som mange forskere har studert i forbindelse med demens.
De tre diettene middelhavsdietten, DASH-dietten og MIND-dietten har en rekke likhetstrekk. Her er de viktigste.
Ifølge Kasper Jørgensen er det tre hovedteorier som ligger til grunn for at de nevnte diettene har en forebyggende effekt på demens. Disse er
– Noe av det handler om effekten på hjerte- og karsykdommer. Det ser ut til at den typen kosthold som er bra for hjerte og kretsløp, også er bra for hjernen, sier klinisk nevropsykolog Kasper Jørgensen.
Les også: TEST – er du i risikosonen for et dårlig kretsløp?
Middelhavskostens betennelsesdempende effekt er en annen teori, ifølge demenseksperten.
– Man tror at betennelse er en av mekanismene i utviklingen av for eksempel Alzheimers sykdom – at en sløv, men kronisk, svært langvarig betennelsestilstand i hjernecellene dine til slutt kan forårsake demens. Og her virker middelhavsdietten i motsatt retning, påpeker han.
Den tredje teorien handler om antioksidanter.
– Fordi det er en relativt høy andel grønnsaker og frukt i middelhavsdietten, antas den å ha en viss antioksidantvirkning. Det betyr at kroppens celler beskyttes mot å bli brutt ned eller skadet, sier Kasper Jørgensen.
Han understreker at det er mange mekanismer som spiller inn samtidig.
– Den ene mekanismen utelukker sannsynligvis ikke den andre. Og de virker sannsynligvis sammen, legger han til.
Det er langt fra bare demens et middelhavskosthold antas å ha en forebyggende effekt på. Du kan lese mer om de andre helseeffektene i vår store artikkel om middelhavsdietten, og hvis du vil prøve den deilige og sunne maten selv, kan du sjekke ut vår middelhavsmatplan.