Hele 8 av 10 får problemer med rygg og korsrygg. Se hva du kan gjøre med en vondt korsrygg, og hvordan du reduserer smertene.
SMERTER I KORSRYGGEN Har du vondt i korsryggen, er det beste du kan gjøre å bevege deg. Sørg gjerne også for å bli undersøkt av en lege eller fysioterapeut.
Korsryggen er der enten du vil eller ei. Den sitter liksom der midt i kroppen, og er derfor involvert i alle bevegelser du foretar deg - enten du ligger eller sitter. Har du vondt i korsryggen, merker du det hele tiden. Den gode nyheten er imidlertid at det er lett å gjøre noe med en vondt korsrygg. Her får du vite alt om smerter i korsryggen.
Det kan være flere årsaker hvis korsryggen begynner å okke seg. Her er tre av de vanligste.
Mange får ryggproblemer fordi muskulaturen i korsryggen er for stram. Muskulatur strammer seg ikke bare av seg selv, men ofte fordi den kompenserer for at annen muskulatur er for slapp. Ved korsryggproblemer er det ofte magen, eller rettere sagt korsettmuskulaturen, som ikke er sterk nok.
En skiveprolaps skyldes ofte overbelastning. Enten er det snakk om en overbelastning over lengre tid, eller det skyldes at man har vært inaktiv i mange år og så plutselig belaster kroppen voldsomt. Det er sjelden en sterk og frisk rygg får en prolaps, med mindre man har vært utsatt for eksempelvis et trafikkuhell eller lignende.
Smerter i korsryggen kan også skyldes såkalt degenerative forandringer, som omfatter aldersbetingede forandringer. For eksempel etter et langt og enten hardt eller stillesittende arbeidsliv. Hos enkelte er det snakk om begynnende artrose.
Korsryggen stabiliserer alle kroppens bevegelser, og det krever en sterk korsrygg. Jo mindre aktiv du er, desto svakere blir korsryggen, og desto større risiko for at du skal få vondt i korsryggen, der mange ledd, muskler og nerver møtes.
Smerter i korsryggen kan sitte på forskjelllige steder, og det trengs en undersøkelse for å stille en diagnose. Det er langt fra alltid mulig å finne en spesifikk årsak, men visse symptomer kan gi en indikasjon på hva som kan være galt.
Det kan være et holdningsproblem. Mange kvinner svaier for mye i korsryggen, og det legger press på muskler og ledd i ryggen. Smertene føles som muskelspenninger eller en tung fornemmelse i korsryggen.
Plagene oppstår ofte etter en rolig spasertur eller når man har stått i lengre tid.
Dette kan være tegn på problemer i bekkenet. Smertene kan være av
en jagende art.
Det kan være tegn på manglende stabilitet og styrke i korsettmuskulaturen. Disse smertene er ofte dype og murrende.
Det kan skyldes at en muskel sitter og irriterer isjiasnerven.
Det kan skyldes problemer fra ryggraden, og kan for eksempel være en skiveprolaps.
Det samme gjelder hvis du opplever symptomer som endring av kraften i beinet, endring i følsomhet på huden, en sovende følelse i beinet eller sterke stikkende smerter ned i beinet.
En skiveprolaps skyldes en sprekk i en diskusskive i ryggsøylen, som gjør at litt av den geléaktige massen, nucleus, siver ut i kjernen. Det irriterer nervevevet og er ofte veldig smertefullt.
Smerter i korsryggen betyr ikke nødvendigvis at du har fått en skiveprolaps. Hvis det er snakk om en prolaps, har du ofte veldig sterke smerter som stråler hele veien fra ryggen og ned i beinet under kneet. Det kan føles behagelig å ligge. Har du slike symptomer, bør du bli undersøkt av en lege eller fysioterapeut.
– Men selv om du har en prolaps og har sterke smerter, er bevegelse veien å gå, understreker fysioterapeut Heidi Stenfeld, og legger til at de aller fleste blir bra igjen.
– Det tar i gjennomsnitt fire–seks måneder å komme seg helt etter en skiveprolaps, sier hun.
For eksempel personer med en stillesittende (kontor)jobb.
For eksempel håndverkere, som har mange tunge løft, og de som gjør mange ensidige bevegelser
Risikoen skyldes den store belastningen på bekkenet.
Et «dårlig designet» skjelett øker risikoen for smerter.
Kort sagt fordi mange sitter altfor mye. Først sitter vi på en stol det meste av dagen på jobben. Deretter sitter vi i en bil, buss eller tog på vei hjem. Vel hjemme, sitter vi først på en spisebordstol og deretter ofte flere timer i sofaen. Det liker ikke korsryggen, forklarer fysioterapeut Heidi Stenfeldt.
– Dels legger det å sitte et press på korsryggen, og dels er selve inaktiviteten skadelig. For kroppen gjelder i høy grad «use it or lose it». Hvis du ikke bruker musklene, får du før eller siden problemer, siden kroppen vil reagere på at den ikke blir brukt. Du kan ikke kompensere for åtte timer med inaktivitet ved å trene på et treningssenter et par ganger i uka. Det trengs mer for å holde kroppen sunn og sterk, sier eksperten. Hun legger til at de fleste som får smerter i rygg og korsrygg er mellom 30 og 50 år, det vil si i yrkesaktiv alder.
10 prosent av dem som har smerter i rygg og korsrygg, får påvist en spesifikk årsak til problemene. Resten av tilfellene er ufarlige og ikke tegn på verken sykdom eller skade.— Kilde: Norsk helseinformatikk
Det ultrakorte svaret er: Beveg deg. Tidligere ble personer med korsryggsmerter anbefalt å gå hjem og legge seg på sofaen eller i senga, men i dag vet man heldigvis bedre.
– De aller fleste typer ryggsmerter reagerer positivt på bevegelse, både på kort og lang sikt. Så kom deg opp fra stolen eller sofaen, og beveg deg. Gå gjerne tur i raskt tempo, men hvis det gjør vondt, så gjør øvelser hjemme, sier fysioterapeut Heidi Stenfeldt. Hun anbefaler også avslappende pusteøvelser mot korsryggsmerter.
Det hjelper ofte å bevege seg, men kjenn etter og juster eventuelt underveis.
– Hvis noe er vondt, så reduser belastningen. Hvis det gjør vondt når du står og bøyer ryggsøylen, kan du legge deg på alle fire og bevege den. Hvis det gjør vondt, så legg deg på ryggen og beveg deg. Reduser belastningen dersom smertene blir verre, understreker fysioterapeut Heidi Stenfeld
Det kan du tro. Her finner du i alt 10 øvelser, der både lindrer og forebygger smerter i korsryggen.
Øvelser mot smerter i korsryggen
De aller fleste korsryggsmerter går over i løpet av seks uker, og de aller fleste pasientene får en umiddelbar positiv effekt hvis de beveger seg. Det viser seg at jo mer passiv du er på grunn av ryggsmerter, desto lenger tid tar det å bli kvitt smertene.
I meget sjeldne tilfeller kan smerter i korsryggen eller ryggen være tegn på kreft.
– Da vil det imidlertid være snakk om smerter som på ingen måte responderer på behandling. Det hjelper ikke verken å bevege seg eller slappe av. Smertene er der ofte om natta også.
– Men hvis det i stedet er snakk om en skiveprolaps, er det ofte gunstig å legge seg ned, sier fysioterapeut Heidi Stenfeldt. Hun legger til at hun personlig aldri noen gang har opplevd at en pasients ryggsmerter har skyldtes kreft.
Ryggsmerter kan være tegn på myelomatose, også kaldet beinmargskreft. Andre vanlige symptomer på denne sykdommen er smerter i armer og bein, samt trøtthet og hyppige infeksjoner.
45 prosent — opptil så mange nordmenn sliter med ryggen i løpet av et år. Heldigvis er rundt 90 prosent av smertene ufarlige og ikke tegn på verken sykdom eller skade.— Kilde: Norsk helseinformatikk
Kilde: Fysioterapeut Heidi Harild Stenfeldt
