Håndverk handler ikke bare om å skape et ferdig produkt. Når vi bruker hendene, reduserer vi stress, angst og bekymringer og styrker den mentale helsen vår.
DE RYTMISKE og repeterende bevegelser mens du tar den ene masken etter den andre, senker pulsen og roer ned pusten.
Strikker du? Broderer du? Eller kanskje du lager keramikk? Da er du en del av en stor trend.
Mange tyr til håndarbeid i disse dager, og det resulterer ikke bare i utallige gensere, krus og broderier. Det bidrar også til å styrke den mentale helsen vår.
Det viser forskning utført av Anne Kirketerp. Hun er håndarbeidslærer, psykolog og doktorgradsstipendiat, og har bakgrunn som profesjonell vever.
Les også: Perfeksjonist? Bruk det positivt, og unngå å bli utbrent
Anne Kirketerp har utviklet begrepet craft psykologi, som med hennes ord beskriver «psykologien i alt det som skjer med oss når vi gjør en eller annen form for aktivitet med hendene».
Det kan være strikking og andre populære typer håndarbeid, men det kan også være å bygge en fuglekasse, lage mat eller luke i hagen. Craft psykologi er altså ikke det Anne Kirketerp med et smil om munnen beskriver som «husflidspsykologi».
Når vi driver med hobbyen vår, eller pasjonen, som Anne Kirketerp liker å kalle det, tilfredsstiller den først og fremst våre grunnleggende psykologiske trivselsbehov.
Disse er beskrevet i selvbestemmelsesteorien fra 1980-tallet og er henholdsvis behovet for autonomi, kompetanse og samhørighet.
Med pasjonen vår oppfyller vi behovet for autonomi på en veldig tydelig måte. Vi velger aktiviteten og setter oss frivillig ned med strikketøyet eller ved dreiebenken. Fordi vi har lyst.
Vi opplever også kompetanse når vi følger pasjonen vår. Det er vi som bestemmer hvor komplisert strikkeoppskriften skal være, eller hvor vakre sammenføyningene skal være på benken vi bygger.
Og her stiller vi vanligvis lavere krav til oss selv enn på andre arenaer i livet, så det skal ikke så mye til før vi føler oss kompetente.
– Mange klarer også å gi slipp på kravet om perfeksjon som de har på for eksempel jobb eller studier. Her blir man ikke bedømt på samme måte, og resultatene har ikke så stor innvirkning på livene våre. Det er et sted der mange kan gjøre et unntak og si «glem den feilen», sier Anne Kirketerp.
Test deg selv: Hvor perfeksjonistisk er du?
Behovet for samhørighet blir tilfredsstilt når vi dyrker pasjonen vår sammen med andre, men mindre kan faktisk også gjøre det. Å tenke på den vi broderer til, eller å minnes bestemoren som lærte oss håndverket, gir oss også en følelse av samhørighet.
Når alle tre behovene er oppfylt, føler vi oss veldig bra og indre motiverte. Vi har lyst til å sitte og pusle med materialet – det er ikke bare noe som må gjøres eller der sluttresultatet alltid er i tankene. Aktiviteten er belønning nok i seg selv.
La oss zoome litt inn og se på hva som faktisk skjer med oss når vi sitter med strikkepinner eller leire i hendene.
Her må vi ta tak i et viktig begrep innen håndverkspsykologi – flow eller flytsone. Det er en følelse du sikkert kjenner igjen hvis du selv er håndverker.
Anne Kirketerp beskriver det som følelsen av å være fullstendig tilstede her og nå i en slags meningsfull selvforglemmelse, der alt bare flyter og vi glemmer tid og sted.
Les også: Guide: Finn din meditasjonsform
Denne tilstanden gir håndarbeid når vi fordyper oss i den – og den er gull verdt for vår mentale helse.
«Når vi er i flow, slapper kroppen av. Vi kan for eksempel ikke produsere adrenalin når vi der, så det er ikke mulig for oss å være stresset eller oppleve angst mens vi er i flow.»— Anne Kirketerp, psykolog
Hun prøver ikke å fortelle noen at man kan brodere seg ut av psykisk sykdom, men pasjon kan skape et frirom og en avstand til grublingene, noe mange lengter etter i disse dager.
– Vi lever i en tid hvor det er mye negativ input med krigssnakk og kriser rundt om i verden. For en stund kan man oppleve en slik selvforglemmelse, som også gjør at man føler seg mer håpefull og glad etterpå, sier Anne Kirketerp.
Følelsen av å være i flow – og de mentale fordelene som følger med – får du bare hvis du prioriterer pasjonen din og holder på med den ofte. Det skal ikke være noe du gjør en gang i blant, når du har gjort alt annet du skal.
– Det går ofte galt hvis vi tror at alt må være perfekt hjemme, og at noe må være gjort før vi kan begynne med hobbyen vår. Da kollapser vi om kvelden og får ikke gjort noe, sier Anne Kirketerp.
Les også: Parterapeut: Del på oppgavene og få et godt parforhold
Ifølge psykologen bør vi holde på med det vi brenner for 30-60 minutter hver dag, men det er som med trening: 10 minutter er bedre enn ingenting. Og du kan ha mange prosjekter gående samtidig – det bør du faktisk ha.
En av Anne Kirketerps kjepphester er at det er en stor misforståelse at vi må bli ferdige med noe før vi begynner på noe annet. På den måten går lidenskapen vår fra å være en glede til å bli en prestasjon. Samtidig er det viktig at vi har prosjekter som matcher ulike energinivåer.
«Du skal aldri ha bare ett prosjekt om gangen. Du kan nemlig aldri oppnå samme ro med samme vanskelighetsgrad, ettersom energinivået ditt jo varierer.»— Anne Kirketerp, psykolog
Du trenger altså noe lett for de dagene du har like mye energi som en slapp oppvaskklut – og du trenger noe mer krevende for de lørdagsmorgenene du er frisk og uthvilt.
De utfordrende prosjektene er viktige å prioritere. Det er når vi lykkes med noe som er vanskelig – når vi er i såkalt overkantflow – at vi opplever suksess. Det er da kroppen frigjør dopamin og serotonin, som blant annet motvirker depresjon.
– Overkantflow er et herlig sted å være, der det er litt vanskelig, men ikke så vanskelig at vi blir sittende fast. Og heller ikke så kjedelig at vi ikke blir utfordret nok, forklarer Anne Kirketerp.
Etter hvert som vi blir mer erfarne, skal det mer til for å sette oss i overkantflow. I stedet vil vi oftere være i dyp flow, der bevegelsene er mer automatiserte og vi har energi til å føre en samtale eller lytte til musikk mens vi broderer eller skjærer ut trefigurer.
Les også: Dyrk mindfulness med I FORM
Dopaminrusen blir en sjeldnere gjest, men de repeterende rytmiske bevegelsene du gjør når du for eksempel strikker den ene masken etter den andre, er noe nervesystemet liker veldig godt.
«Det er som å vugge en baby eller sitte i en gyngestol. Det aktiverer det parasympatiske nervesystemet, noe som vanligvis resulterer i lavere hjerterytme og roligere pust.»— Anne Kirketerp, psykolog
Enten du bygger høybed eller broderer blomster, enten du er midt i et utfordrende prosjekt eller pusler med noe velkjent, er håndarbeid en flott flukt fra bekymringer og en snarvei til større velvære.