De fleste får mørke flekker på huden med alderen: pigmentflekker, leverflekker og aldersflekker. Men hvorfor oppstår de i det hele tatt? Og er det mulig å unngå dem? Få hudlegens svar her.
PIGMENTFLEKKER – Det er vanskelig å unngå fargede flekker på huden helt, men du kan gjøre ditt for å utsette eller redusere dem.
Pigmentflekker, pigmentforandringer, leverflekker og aldersflekker. De har mange navn, men alle betyr det samme: Misfarginger i huden der det oppstår små brune flekker. Du kan dekke dem med sminke, men det finnes også behandlinger for å fjerne dem.
Før du bruker en formue på dyre kremer og hudbehandlinger, bør du lese videre. Du kan selv gjøre noe for å forhindre at pigmentflekker oppstår – eller i det minste forsinke dem. Og hvis du allerede har bestemt deg for å oppsøke behandling, er det et par ting du bør være oppmerksom på.
Finn ut mer om både forebygging og behandling når vi spør en professor i hudsykdommer om råd om pigmentflekker.
Pigmentflekker kalles også pigmentforandringer, aldersflekker eller leverflekker, selv om de ikke har noe med leversykdom å gjøre. Dette kan være forvirrende fordi begrepene dekker det samme fenomenet.
Disse pigmentflekkene er flate og velavgrensede brune flekker. Solar lentigo har en jevn pigmentering og kan ikke kjennes når du stryker hånden over huden. De opptrer oftest i ansiktet, på skuldrene og på håndbakene.
De brune flekkene utvikler seg gradvis eller kan oppstå i løpet av kort tid.
Melasma er en vanlig type pigmentflekker som ser mer ut som mørke skygger og flekker enn egentlige pigmentflekker. De er glatte på overflaten og forekommer vanligvis i pannen, på kinnene og på overleppen.
Melasma-flekker ligger dypere i huden enn solar lentigo-flekker. Derfor er de ofte vanskeligere å fjerne.
Pigmentflekker – eller leverflekker – oppstår når hudens fargefabrikk produserer ujevn farge. Når huden under normale omstendigheter blir brun eller mørk, er det et forsøk på å beskytte den mot solens skadelige stråler.
Under huden ligger et lag med celler som kalles melanocytter, som produserer pigmentfargen. De gjør huden mørkere med melanin – hudens naturlige pigment – for eksempel når vi soler oss på ferie. Dette hindrer solens UVA- og UVB-stråler i å trenge ned i de dypere hudlagene og forårsake skade.
Les også: Velg riktig solfaktor
Men hvis melanocyttene utsettes for visse forhold, kan de ved en feiltakelse begynne å produsere for mye pigment. Og det er da de mørke misfargingene i huden, pigmentflekkene, oppstår.
De to vanligste årsakene til flekkvis overproduksjon av pigment i huden er sol og hormoner.
FOR MYE SOL:
Solen er ansvarlig for de aller fleste pigmentflekker. Når huden har vært utsatt for mye sol over mange år, dannes det ofte den typen pigmentflekker som kalles solar lentigo. Det ultrafiolette sollyset påvirker pigmentcellene – de som kalles melanocytter – slik at de blir forvirret og pigmentproduksjonen blir ujevn.
Les også: Solbrenthet - 6 tips som hjelper når du er solbrent
HORMONELL UBALANSE:
Pigmentforandringer kan også skyldes hormonell ubalanse. Betegnelsen for denne typen pigmentering er melasma. Noen kaller det graviditetsmaske fordi forandringene typisk er forbundet med graviditet. Melasma kan også skyldes bruk av p-piller. Det er de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron som stimulerer pigmentcellene (melanocyttene) til å overprodusere pigment i flekker når huden utsettes for sollys.
Hudens naturlige pigment - melanin – produseres av celler som kalles melanocytter. Når de påvirkes av hormoner eller for mye sol, forstyrres produksjonen og blir mer ujevn. Dette resulterer i pigmentflekker.
Pigmentflekker er vanligst blant personer med lys og sensitiv hud.
Hvor følsomme pigmentcellene er for sollys, bestemmes av våre medfødte gener.
Personer som har tilbrakt mye tid i solen uten solkrem, får typisk mange pigmentflekker.
Vi får flere pigmentflekker når vi blir eldre, og etter 40-årsalderen blir de også mørkere.
Hormonelt fremkalte leverflekker og pigmentflekker er typisk forbundet med graviditet og bruk av p-piller.
Pigmentflekker eller leverflekker er kosmetisk irriterende, men de er ganske ufarlige. Hold likevel øye med om pigmenteringen endrer seg. Hvis den gjør det, bør du få en lege til å se på det umiddelbart. Det kan da være føflekkreft eller forstadier til dette.
Les også: Hudkreft – dette skal du holde øye med
... endrer farge
... blir knudrete i overflaten
... vokser
... danner sår
Det finnes et bredt spekter av behandlinger som alle har som mål å minimere pigmentflekker.
Du bør imidlertid være oppmerksom på at du kan oppleve ubehag i etterkant, for eksempel arr. Ta derfor råd fra legen din. På den måten kan du være sikker på at du velger en behandling som passer til dine hudutfordringer.
Vær også klar over at ingen metode er i stand til å slette alle spor av pigmentflekker.
MEDISINSK PEELING
Overhuden og den øverste delen av lærhuden fjernes. Legen påfører huden en kjemisk løsning bestående av salisylsyre eller glykolsyre i en konsentrasjon på opptil 40 prosent. I dagene etter peelingen føles huden stram, hovner opp og blir rød. Etter en uke skaller den av.
IPL – LYSBEHANDLING
IPL-behandling (Intense Pulsed Light) sender lysenergibølger inn i pigmentflekken. Lyset omdannes til varme, som ødelegger pigmentcellene. En ukes tid etter behandlingen faller pigmentflekkene av som skorper. IPL er spesielt effektiv mot pigmentflekker som er forårsaket av solen.
BLEKENDE KREMER
Pigmentflekker kan også reduseres med blekekremer som inneholder det pigmentreduserende stoffet cysteamin. En studie publisert i British Journal of Dermatology har vist at cysteamin reduserer pigmenteringen med 47 % etter åtte ukers bruk og med 65 % etter 16 ukers bruk. Blekekremen foreskrives av legen din, og du bruker den selv hjemme.
MEDISINSK KUR
Når det gjelder hormonelt betinget melasma, der pigmenteringen sitter i de dypere hudlagene, kan medisinsk behandling være det eneste som hjelper. Det dreier seg om tabletter som inneholder tranexamsyre, som hemmer produksjonen av melanin og overføringen av pigment til de øvre hudlagene. Ettersom dette er medisiner som går inn i blodbanen, bør man alltid prøve alternativer først.
PIGMENTFLEKKER KAN DELVIS FJERNES men du risikerer at de kommer tilbake og at du må starte behandlingen på nytt.
Den desidert mest effektive kuren mot pigmentflekker er å forhindre at de oppstår, hver dag. Ingen behandling kan gjøre oss så flekkfrie som forebygging kan. Her er noen tips for å forebygge.
1. Beskytt huden din
Det er ikke til å komme utenom: Hvis du ikke beskytter huden mot solen, vil de pigmentproduserende cellene – melanocyttene – etter hvert begynne å danne ujevn farge og pigmentflekker.
Det er derfor du ser disse solavtrykkene i ansiktet, på halsen og på hendene, mens de mer tildekkede delene av huden forblir utildekket. Så kryp inn i skyggen mellom kl. 12 og 15 når solen er sterkest, ta på deg klær og hatt, og bruk solkrem med minimum faktor 30. Og gjør dette hele sommeren – også når det er overskyet.
Les også: Aftersun - hvor nødvendig er det egentlig?
2. Reager raskt
Du bør oppsøke lege hvis du bytter til en ny p-pille som gir deg prikker. Den økte lysfølsomheten som enkelte p-piller forårsaker, kan stoppes ved å bytte p-pillemerke. Men du må handle raskt før du får flere. For når de hormonelt betingede flekkene først har satt inn, er de vanskelige å bli kvitt.
Les også: Hudlegens beste tips til rynkekrem
Fullstendig utryddelse av pigmentflekker med hjemmebehandling er ikke noe du skal prøve deg på. Men du kan lykkes med å minimere pigmentflekkene. De overfladiske, vel å merke. Dypere pigmentansamlinger gir aldri etter for gjør det selv-behandlinger.
PEELING
Peeling hjemme kan ikke gå like dypt inn i huden som dermatologiske behandlinger kan. De mer dyptgående hjemmepeelingene kan imidlertid ha en viss reduserende effekt.
Du bør velge kjemisk peeling, som er tilsatt et lett etsende stoff som kan gå inn i det øverste hudlaget og løse opp ujevnheter. Se etter peeling med AHA-fruktsyrer, enzymer og salisylsyre. Jo høyere konsentrasjon av det etsende stoffet, desto bedre vil peelingen virke.
NÅLRULLER
Med en nålrulle ruller du små nåler over ansiktet ditt. De stikker mange hull i overhuden. Og fordi huden utsettes for det man kan kalle et mini-traume, sender den et signal til de dypere hudlagene om at den trenger å bli reddet. Dette utløser produksjon av hudceller og nye bindevevsfibre. Huden fornyes, og dette kan ha en minimerende effekt på overfladiske leverflekker.