Hva er den grønne grøten bra for? Her får du de 9 viktigste grunnene til å spise professorens favorittfrokost – noen av dem er ganske overraskende.
PROFESSOREN topper alltid den grønne energigrøten sin med ulike toppinger og har fryseren full av små poser med frosne økologiske bær.
Hvor skal vi begynne, og hvor skal vi slutte? Det er et hav av fordeler ved å starte dagen med professorens grønne grøt. Vi har bedt professor Oluf Borbye Pedersen, mannen bak den populære frokosten, om å peke ut de 9 viktigste.
Den grønne grøten er stappfull av kostfiber som fremmer en god fordøyelse, slik at du unngår forstoppelse og får ro i magen.
De mange fibrene i grøten metter utrolig godt.
Som noe nytt har forskere med Oluf Borbye Pedersen i spissen funnet at bestemte tarmbakterier danner hormonlignende molekyler som øker fettforbrenningen og senker blodsukkeret. De kalles RORDEP1 og RORDEP2 og virker på samme måte som en tur på treningssenteret.
Den grønne grøten bidrar i seg selv med svært mange vitaminer. Som om ikke det var nok, produserer tarmbakteriene du fôrer med grønn grøt, B- og K-vitaminer og en rekke gallesyrer som vi ikke selv kan produsere, og som har betydning for opptaket av blant annet K- og D-vitamin. Vitaminene bidrar til å bygge opp skjelettet og forebygge beinskjørhet.
Fordi grønnsaker og frukt inneholder organiske syrer (oksalsyre, vinsyre, eplesyre og sitronsyre), anbefaler Oluf Borbye Pedersen likevel at du daglig spiser en stor porsjon kalsiumrik kefir eller skyr.
Når du spiser mye grønnsaker, får du flere gode bakterier i tarmen. De kan omdanne plantestoffer som flavonoider og polyfenoler (ofte kalt antioksidanter), slik at kroppen lettere kan ta dem opp. På den måten kan de sunne stoffene fra grønnsakene lettere nå kroppens celler og styrke immunforsvaret ditt.
Rundt halvparten av alle voksne har – uten at de vet det – en kronisk betennelse i kroppen. Det kalles også steril betennelse og skyldes blant annet usunn mat (for lite grønnsaker, for mye ultraprosessert mat, godteri, leskedrikker som cola og for mye kjøtt fra firbeinte dyr), for lite fysisk aktivitet og røyking.
Betennelse er ikke ufarlig. Den skader tarmveggen, som blir «utett». Betennelse ser ut til å være startpunktet for svært mange folkesykdommer. De helsefremmende tarmbakteriene som lever av plantefiber fra for eksempel grønn grøt, omdanner kostfibrene til kortkjedede fettsyrer som gjør tarmen tett og robust.
De kortkjedede fettsyrene som tarmbakteriene danner ut fra grønnsakenes innhold av fiber, bidrar til dannelsen av flere humørfremmende signalstoffer. I tillegg reduserer de betennelsesnivået i hjernen, noe som bidrar til å forebygge demenssykdommer.
Helsefremmende tarmbakterier danner såkalte antimikrobielle peptider, som er en form for naturlig antibiotika som kan bekjempe sykdomsfremkallende bakterier.
Ny forskning tyder på at et rikt og variert tarmmikrobiom kanskje også kan gjøre for eksempel kreft- og giktbehandling mer effektiv.
KILDE: Oluf Borbye Pedersen, professor i human molekylær metabolisme ved Københavns Universitet og forskningsleder ved Gentofte Hospital og ved Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research ved Københavns Universitet.