Manukahonning har et høyt innhold av stoffet MGO, som gir den en kraftig antibakteriell effekt. Her kan du lese mer om virkningene og bivirkningene - og hvordan du velger den beste honningen.
MANUKA – Honning er deilig i te, grøt og på ristet brød. NAM!
Manukahonning er flytende gull som gjør mer enn bare å gi sødme til teen din. Det er naturens betennelsesdempende og helbredende delikatesse som, ifølge tilhengerne, både gir næring og helbreder. Les mer om mulige effekter og bivirkninger her.
Manukahonning er lovprist for sine unike medisinske egenskaper, og brukes på sykehus og poliklinikker for å behandle sår, fordi den er effektiv mot flere typer bakterier og dermed kan bekjempe infeksjoner. Det søte «bieproduktet» er også et svært populært valg innen alternativ medisin.
En viktig komponent i honningens suksess er stoffet metylglyoksal (forkortet MGO). Det er blant annet dette som gir den sterke antibakterielle effekten. Stoffet dannes naturlig når honningen modnes.
Det er ganske mye metylglyoksal i den søte nektaren fra down under. Andre typer honning inneholder vanligvis opptil 5,4 mg MGO per kg, mens manukahonning kan skilte med opptil hele 835 MGO per kg.
Kliniske studier har vist at manukahonning ikke bare kan fremskynde tilhelingen av akutte sår og brannsår, men også redusere smerte og betennelse.
Derfor brukes den i medisinske bandasjer og salver til sårbehandling.
Spesialister i plastikkirurgi, for eksempel, bruker gjerne manukahonning nettopp fordi forskning har vist at manukahonning kan redusere tiden det tar for et sår å gro betydelig, og til og med redusere risikoen for infeksjon.
Hvis du er mest interessert i søt manuka på grunn av den gode smaken, skal det sies at MGO-innholdet er noe som har fått mat- og helsemyndigheter til å se nærmere på produktet.
Metylglyoksal er mistenkt for å være kreftfremkallende hvis det inntas i for store mengder.
MGO forekommer naturlig i kroppen og er godkjent som smakstilsetning, men ifølge den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet, EFSA, er det nødvendig å holde inntaket under 0,1 MGO per dag. (En vanlig teskje honning inneholder opptil 6 mg metylglyoksal).
En teskje manukahonning inneholder opptil 6 mg metylglyoksal - langt mer enn den daglige grensen på 0,1 mg MGO som EFSA har satt. Den danske Fødevarestyrelsen mener imidlertid at risikoen ved å spise 1 daglig teskje honning er liten sammenlignet med risikoen ved kroppens egen naturlige produksjon av MGO, og at det ennå ikke finnes nok dokumentert kunnskap om emnet. Studier knytter også MGO til både mulige kreftfremmende og mulige krefthemmende effekter. Det er derfor behov for mer forskning.
Spør du tilhengerne av manukahonning, er svaret på spørsmålet om hvor mye du kan spise daglig, at du trygt kan begynne med en liten mengde, for eksempel 1-2 teskjeer (5-10 gram) daglig, for å se om det gjør deg godt. Deretter kan du gradvis øke til 2-3 spiseskjeer (30-45 gram) per dag.
Uansett er det også viktig å huske på at all honning er rik på sukker og inneholder ganske mange kalorier. Så spis naturens flytende skattkammer med måte, slik at du ikke øker blodsukkeret eller vekten i ren begeistring over det nye australske bekjentskapet.
Les også: Guide til te – Hvilke typer finnes – og hvilken er sunnest?
Den MGO-rike honningen har reist en lang vei før den havner på kjøkkenet ditt.
Den er laget av nektaren fra treet Leptospermum scoparium, også kjent som Manukamyrte, som bare vokser på New Zealand og i Australia.
MANUKAHONNING – kommer fra New Zealand og Australia, der den eviggrønne rosenmyrten (Leptospermum scoparium) har sitt opphav og vokser vilt. Biene som lager manukahonning får nektaren sin fra de hvite, rosa eller røde blomstene til rosenmyrten.
Les også: Hot honey er den store nye mattrenden – krever kun 3 ingredienser