Professor: 6 utrolige effekter av faste
Er du en av dem som frivillig avstår fra å spise i kortere eller lengre perioder? I så fall tyder stadig mer på at kroppen din vil takke deg for det.
Det er ikke alltid man går inspirert ut av et intervju med en forsker. Men denne dagen er definitivt et unntak.
Hvis du er en av dem som i likhet med meg har flørtet med tanken på å faste i kortere eller lengre perioder av døgnet, så lov meg at du leser hele denne artikkelen.
De siste årene har det blitt trendy å prøve seg uten mat i kortere eller lengre perioder.
Noen faster i én eller flere dager av gangen, mens andre har gått over til 16:8-faste – også kjent som periodisk faste.
I tillegg til å være billig, klimavennlig, superenkelt, samt trene opp måtehold og viljestyrke, ser faste ut til å ha en rekke helsebringende fordeler.
Vi har snakket med professor Niels Møller, overlege, MD, PhD. ved Medisinsk Forskningslaboratorium (Aarhus Universitetssykehus og Aarhus Universitet), som blant annet forsker på ketonlegemer som kroppen produserer når du faster.
Han gir disse 6 grunnene til å hoppe på fastetoget – og bli der.
Les også: Slik spiser professoren
1 Gir vekttap
Etter at du har spist, vil du bruke de neste 4-8 timene - avhengig av hva du har spist - på å forbrenne hovedsakelig karbohydrater.
Deretter vil kroppen like langsomt gå over til å forbrenne mer og mer fett. Jo lengre tid det er siden du har spist, desto mer fett vil kroppen forbrenne.
Vektnedgang krever fortsatt et generelt kaloriunderskudd. Dette er imidlertid lettere å oppnå når det er færre timer i døgnet du kan spise, ifølge forskning.
Les også: Gå ned i vekt på en sunn og trygg måte med I FORMs kostholdsplan.
2 Mindsker risikoen for sygdom
Etter et måltid, spesielt etter et måltid med sukker eller stivelse som godteri, franskbrød eller ris, stiger blodsukkeret, og du skiller ut store mengder insulin slik at cellene kan ta opp sukkeret fra blodet.
Diabetikere vet at store insulinsvingninger og høyt langtidsblodsukker (gjennomsnittlig blodsukker over noen måneder) er svært usunt.
Jo høyere langtidsblodsukkeret er, desto høyere er risikoen for for eksempel hjerte- og karsykdommer, kreft og demens hos diabetikere, forklarer Niels Møller og fortsetter:
"Dyreforsøk, og til en viss grad kliniske studier på mennesker, tyder på at dette ikke bare gjelder for diabetikere, men til en viss grad for oss alle."— Niels Møller, professor og overlege ved Steno Forskningslaboratorium i Århus
Faste kan bidra til å forbedre sukkeromsetningen og følsomheten for hormonet insulin, noe som er et sunnhetstegn fordi redusert insulinfølsomhet øker risikoen for blant annet diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.
3 Øger præstationsniveauet
Når det har gått 8-10 timer siden sist du spiste, går kroppen gradvis over til hovedsakelig å forbrenne fettlagrene og bruke dem som energi.
I denne prosessen danner kroppen ketoner, og det ser ut til at de gjør deg litt bedre til å prestere.
Evolusjonært sett er dette faktisk helt logisk, forklarer Niels Møller.
Det var jo ingen vits hvis vi i forhistorisk tid ikke hadde energi til å løpe opp et bytte når vi var sultne. Det var nettopp da vi trengte å fange noe spiselig.
Noen som faster, snakker til og med om at de opplever en slags eufori, der de både føler seg mentalt skarpere og i bedre humør.
4 Betennelsesdempende effekt
Ketoner, som dannes under faste, har ifølge Niels Møller en betennelsesdempende effekt i dyreforsøk
Kronisk betennelse er knyttet til mange kjedelige tilstander og invalidiserende sykdommer som åreforkalkning, Alzheimers, astma, fedme, multippel sklerose og Parkinsons.
5 Kan motvirke kreft
Dersom du lider av kreft, er det ikke slik at du bare kan faste og så forsvinner kreften. Det gjør den dessverre ikke.
Men ketonlegemene som kroppen din danner når du faster, ser ut til å være antikreft-fremmende i laboratorieforsøk og dyreforsøk.
Les også: Disse sykdommene kan du bekjempe med trening.
Det betyr at ketonstoffene påvirker reseptorer på overflaten av kreftceller på en måte som reduserer veksten.
Dette er imidlertid ennå ikke bevist hos mennesker.
6 Kan være livsforlengende
En overbevisende oversiktsartikkel basert på all tilgjengelig litteratur på området viser at det er god grunn til å anbefale minst 13-14 timers faste per dag, da det mest sannsynlig forlenger livet.
Sannsynligvis skyldes noe av effekten på levetiden fastens evne til å produsere eller opprettholde en sunn vekt.
Niels Møller er imidlertid ikke i tvil om at det ikke er vekttapet alene, men også ketonlegemene i seg selv som har æren.
Det er altså god grunn til å tro at faste ikke bare er gunstig hvis du har behov for å gå ned i vekt.
Faste er imidlertid ikke for alle.
Les også: Liker du ikke tanken på å gå uten mat? Her er alternativene.