Blodtrykket blir høyere, pulsen stiger, og adrenalinet pumper rundt i kroppen. Du er rammet av stress … eller kanskje du bare er ute og løper en tur eller gjør noen spensthopp.
Kroppens fysiologiske respons på stress og bevegelse er nemlig lik, og det er en av grunnene til at trening er et fremragende middel både for å forebygge og lindre stress. Lyder det komplisert?
Slapp av, vi deler det opp i biter – godt hjulpet med innsikt fra Bo Netterstrøm, som er overlege og stressforsker.
Bevegelse masserer alarmberedskap
Når du for eksempel hopper i joggeskoene og setter av sted, aktiverer du den delen av nervesystemet som kalles det sympatiske nervesystemet.
Det er den delen som forbereder kroppen på kamp eller flukt — og som også aktiveres når du må hoppe unna en bil som seiler mot deg og du må reagere raskt.
Les også: Særlig én treningsform forebygger stress
En løpetur er jo i utgangspunktet helt ufarlig, så det kan høres rart ut at det samme nervesystemet er aktivt her – men det finnes en god forklaring.
Når blodtrykket og pulsen din stiger, og hormoner strømmer ut i blodet, presterer du nemlig bedre. Du blir helt skjerpet.
Når turen er over og joggeskoene er parkert i gangen, slutter alarmklokkene å ringe, og det parasympatiske nervesystemet, som har ansvar for hvile og ro, tar gradvis over.
Trener du regelmessig, blir kroppen din bedre til å skifte mellom de to nervesystemene, slik at du raskere faller til ro – og det vil også hjelpe deg i pressede situasjoner.
– Når du trener, masserer du så å si beredskapssystemet ditt – altså din fysiologiske stressreaksjon. Kroppen venner seg til å komme tilbake til en avslappet tilstand. Det vil for eksempel være en fordel på jobben, der du mye raskere roer deg ned igjen etter en stressende situasjon, forteller Bo Netterstrøm.
Det vil rett og slett være kortere vei fra alarm til ro.
Hjernen din blir bedre rustet
Det er også to andre viktige grunner til at trening kan gjøre deg mer motstandsdyktig mot stress. Den ene finner vi i et protein kalt BDNF – Brain-Derived Neurotrophic Factor.
BDNF spiller en avgjørende rolle for hjernens helse og støtter blant annet dannelsen av nye nerveceller (og forbindelsene mellom dem) i hukommelsessenteret hippocampus.
Langvarig stress kan (som for eksempel depresjon) føre til lave nivåer av BDNF, som viser seg ved at hjernen din ikke fungerer som den pleier.
– De fleste av oss kjenner det med at vi verken husker fra én ting til en annen når vi er stresset. Hjernen fungerer rett og slett dårligere når vi har vært stresset over lengre tid, forklarer Bo Netterstrøm.
Hvor stress kan føre til lave nivåer av BDNF, kan trening omvendt øke nivået og på den måten potensielt beskytte deg mot de skadelige virkningene av stress.
Les også: Superagers – hvorfor eldes hjernen forskjellig?.
Naturlig, antidepressiv medisin
Den andre grunnen til treningens gunstige effekt er at du stimulerer en rekke såkalte «humørhormoner» når du svetter i treningssenteret eller på landeveien.
Det gjelder særlig serotonin, dopamin og noradrenalin, som sammen blant annet er avgjørende for vår evne til å føle glede, tilfredshet og motivasjon. Hvis du er vant til å trene, kjenner du sikkert følelsen av en «rush» når treningen er over – det er hormonene som spiller inn.
Disse tre hormonene er for øvrig de samme man forsøker å regulere med antidepressiv medisin. Når du trener, får du dem bare helt naturlig, og de er altså med på å redusere risikoen for stress, men også psykiske lidelser som depresjon og angst.
Ikke all trening er like bra …
Trening kan altså være med på å forebygge og lindre stress. Men kan du bare hoppe i treningstøyet og velge akkurat den treningsformen du har lyst til?
Nei, lyder det fra overlegen. Det er særlig én treningsform som har vist seg å være effektiv. Hvilken det er, kan du lese i artikkelen her.
Og så en siste ting: Er du akutt rammet av stress? Da må du ta særlige hensyn og starte forsiktig. Få overlegens råd i artikkelen her.
KILDE: Bo Netterstrøm, overlege dr. med., seniorforsker og partner i Kalmia