Slik unngår du jetlag – få søvnforskerens beste råd

Lange flyreiser forstyrrer kroppens indre klokke, men små justeringer kan gjøre en forskjell. Les om årsakene til jetlag, og få gode råd til hvordan du raskt kommer tilbake til normal døgnrytme.

Kvinne med jetlag som sover på flyet,

JETLAG kommer alltid på et ubeleilig tidspunkt – akkurat når du er i ferd med å oppleve nye og spennende ting på en reise.

© iStock

Du kjenner kanskje til det. Du har fløyet i timevis, og det eneste du orker, er en dusj og en seng. Men akk – når du lander i Thailand, er frokosten servert, og dagen er i gang.

Jetlag er den irriterende følgesvennen som kan dukke opp etter en lang flyreise, for eksempel i form av hodepine, trøtthet og konsentrasjonsvansker. Heldigvis kan du gjøre noe selv.

I denne artikkelen har vi fått hjelp av professor og søvnforsker Birgitte Rahbek Kornum, som har samlet sine 11 beste råd for å forebygge og håndtere jetlag. Du får også vite mer om hva jetlag egentlig er, og hvorfor det oppstår.

For heldigvis er jetlag verken farlig eller helt uunngåelig. Med riktig kunnskap og litt planlegging kan du redusere symptomene og hjelpe kroppen raskere i balanse.

Hva er jetlag?


Jetlag er det ubehaget du kan oppleve i kroppen når du har reist raskt over flere tidssoner, og du plutselig får snudd opp ned på den vanlige døgnrytmen din.

Jetlag rammer særlig ved lange flyreiser østover eller vestover, der tidsforskjellen er stor. Reiser du nordover eller sørover, er risikoen minimal, fordi tidssonen ikke endrer seg.

Jetlag kan ramme alle, men noen er mer følsomme enn andre – og det kan variere fra reise til reise.

Hvorfor får man jetlag?


Litt populært sagt har vi mennesker en indre klokke – et område i hjernen som forteller kroppen om det er dag eller natt. Jetlag oppstår fordi den indre klokken kommer i ubalanse med omgivelsene.

Når du for eksempel flyr fra Norge til Asia, tror kroppen kanskje fortsatt at det er natt, selv om solen skinner der du er. Dette skiftet i lys – sammen med lite søvn og et annerledes inntak av mat og drikke – kan gi en rekke ubehagelige symptomer som samlet kalles jetlag.

Den indre klokken styrer nemlig alle organene våre og synkroniserer hele kroppens biologi, for eksempel appetittregulering, kretsløp og immunforsvar.

Derfor får du jetlag når du ...

illustrasjon av en kvinne som ikke får sove
© iStock

... sover annerledes

Kroppen reagerer ikke bare negativt på for lite søvn, men også på forskyvninger i søvnmønsteret den er vant til.

Les også: Søvnekspertens beste råd til god nattesøvn

For å sove godt trenger kroppen faste leggetider – og det rokker vi virkelig ved når vi reiser langt.

Du sover ikke bare mindre, men også dårligere, fordi sovetidspunktet ikke passer med den indre klokken din.

Kvinne med jetlag spiser
© iStock

... spiser annerledes

Reiser du til en annen tidssone, kan du ende opp med å spise på et tidspunkt der den indre klokken din har fortalt tarmene at det er natt. Tarmene blir forvirret fordi du vanligvis ikke spiser på dette tidspunktet, og du kan få dårlig mage og forstoppelse.

Les også: Sjekk hvilke matvarer som er bra for tarmene – og hvilke du helst bør begrense

illustrasjon av en kvinne som går
© iStock

... beveger deg annerledes

Den indre klokken din blir forvirret når du plutselig er aktiv på et tidspunkt der du vanligvis ligger i ro og sover.

Klokken reagerer også på at kroppstemperaturen din kanskje er høyere eller lavere enn normalt, siden temperaturen vanligvis synker litt når vi sover.

Symptomer på jetlag


Jetlag kan vise seg på mange måter, og symptomene varierer fra person til person. De vanligste symptomene er trøtthet og søvnproblemer, men listen er lengre.

  • Søvnløshet eller urolig søvn: Du har vanskelig for å sovne eller våkner ofte i løpet av natten.
  • Ekstrem trøtthet: Du føler deg utslitt, selv om du har sovet.
  • Konsentrasjonsvansker: Det er vanskelig å fokusere, og du kan oppleve «hjernetåke».
  • Hodepine: Mange får mild til moderat hodepine.
  • Irritabilitet og humørsvingninger: Jetlag kan gjøre deg mer irritabel eller nedstemt.
  • Mageproblemer: Fordøyelsen kan bli påvirket, og du kan oppleve forstoppelse, diaré eller kvalme.
  • Nedsatt prestasjonsevne: Både fysisk og mentalt kan du føle deg «tregere» enn normalt.

Hvor lang tid tar det å komme seg etter jetlag?


Det er individuelt, men grovt sett sier man at det tar omtrent ett døgn per tidssone å komme seg etter jetlag. Har du reist over åtte tidssoner, tar det altså rundt åtte dager før den indre klokken er helt innstilt igjen.

Les også: Hvor mye søvn bør du få? Sjekk tabellen (etter alder)

Skal du for eksempel på en helgetur til New York, kan det derfor nesten ikke lønne seg å snu den indre klokken på hodet. Kroppen har det ofte bedre av å holde fast ved den gamle døgnrytmen – selv om det betyr at du må legge deg rett etter middag og stå opp mens det fortsatt er natt.

Hva skjer hvis du ikke tilpasser deg den nye tidssonen?


Som nevnt vil kroppen faktisk ha godt av å holde seg til sin vanlige rytme. Også selv om det betyr søvn på dagtid og våkentid om natten.

Den indre klokken kan bli litt forvirret av lyset, men har du mørkleggingsgardiner på hotellrommet, kan du fint få til å sove om dagen og på den måten holde fast ved rytmen hjemmefra.

16 timer er det hjernen normalt skal være våken, før den forstår at det er leggetid. Men det er ikke farlig å forsøke å sovne etter en kortere døgnrytme.

Er jetlag verst når man reiser østover eller vestover?


Som regel får du verre jetlag når du reiser østover (for eksempel fra Norge til Asia). Da må du stille klokken fram og sove før du egentlig er trøtt, og kroppen har vanskeligere for å forkorte døgnrytmen.

Når du reiser vestover (for eksempel fra Norge til USA), må du stille klokken tilbake og være våken lenger. Det tåler kroppen ofte bedre, fordi vår naturlige døgnrytme faktisk kan være litt lengre enn 24 timer – kanskje i praksis nærmere 25–26 timer.

Hvor langt må man reise for å få jetlag?


Du får flere symptomer jo flere tidssoner du krysser, men det finnes ingen fast regel for når jetlag oppstår, siden det varierer fra person til person.

Les også: Sju tips som holder fordøyelsen i toppform på ferien

En tommelfingerregel er at de fleste får jetlag når de krysser minst tre tidssoner. Ved reiser som er kortere enn det, opplever mange bare milde eller ingen symptomer.

Kan jetlag være farlig?


Jetlag er vanligvis ikke farlig for friske mennesker. For de fleste er det en midlertidig tilstand som går over etter noen dager, når kroppen har tilpasset seg den nye tidssonen.

Noen dager med dårlig søvn tas fort igjen når du sover normalt. Hjernen «reparerer» seg selv og kommer raskt på rett kjøl når vi snakker om kortere perioder med lite eller dårlig søvn.

Langvarig jetlag

Reiser du svært ofte på tvers av kontinenter i flere år, kan det kanskje få mer alvorlige helsemessige konsekvenser – på linje med det man ser hos personer som jobber turnus med hyppige nattevakter, for eksempel økt risiko for hjerte- og karsykdommer, metabolske sykdommer og psykiske plager.

Dette kan du gjøre for å forebygge jetlag


Skal du ut på en lengre reise, finnes det flere ting du kan gjøre for å redusere jetlag.

Juster sakte døgnrytmen din før avreise 🌓

Kanskje en uke før reisen kan du begynne å legge deg tidligere eller senere, avhengig av hvilken vei du skal reise. Men det krever disiplin og gode mørkleggingsgardiner.

Sov på flyet 😴

Hvis du er i luften om natten på den nye destinasjonen din, bør du prøve å få sovet. Bruk sovemaske, ørepropper, white noise, pute og teppe.

Les også: Test av søvngadgets – 6 hjelpemidler som kan få deg i drømmeland

Spis i henhold til den nye tidssonen 🌯

Allerede på flyet kan du begynne å tilpasse måltidene til den nye tidssonen. Skal du for eksempel holde deg våken, kan det hjelpe å få litt mat i magen, slik at tarmene ikke «tror» det er natt.

Omvendt bør du holde deg til vann hvis det er natt på destinasjonen din.

Unngå alkohol og koffein ☕️

I det minste hvis du skal prøve å legge deg tidligere enn vanlig når du kommer hjem.

Bruk lyset 💡

Lys hjelper kroppen med å tilpasse seg den nye rytmen. Har du en nattflyvning, kan du for eksempel ta med en liten lysterapilampe på flyet.

«Din indre klokke bruker lys til å bestemme døgnrytmen din, men den tar også hensyn til andre faktorer som søvnmønster, aktivitetsnivå, matinntak og kroppstemperatur. Alle disse faktorene kan brukes til å «lure» klokken din og motvirke jetlag.»
— Birgitte Rahbek Kornum, søvnforsker og professor

Dette kan du gjøre hvis du allerede lider av jetlag.


Hvis du allerede lider av jetlag, er det også en rekke ting du kan gjøre for å komme raskere tilbake i balanse.

Få rikelig med dagslys ☀️

Hvis du for eksempel reiser vestover og føler deg ekstremt trøtt på ettermiddagen, kan du bare gå ut i lyset. Dette vil hjelpe din indre klokke til å komme tilbake på sporet raskere.

Hold deg fysisk aktiv🚶🏻‍♀️

Hvis du synes det er vanskelig å holde øynene åpne, kan en rask tur eller løpetur eller noen hoppetauhopp hjelpe. Når du beveger deg, vil din indre klokke tro at det er dagtid, fordi du normalt ligger stille om natten og fordi en høyere kroppstemperatur signaliserer til din indre klokke at det er dagtid.

Finn noe å spise 🥗

Hvis det er dagtid på reisemålet, kan du hjelpe din indre klokke ved å spise. Men hold det lett, da et for tungt måltid kan gjøre deg søvnig.

Melatonin 💊

Skal du fremskynde søvn, kan du vurdere å ta et tilskudd med melatonin omtrent en halv time før du vil sove – for eksempel hvis du er lys våken klokken to om natten.

I Norge er melatonin tilgjengelig reseptfritt i lave doser, mens høyere doser krever resept. Rådfør deg gjerne med lege eller apotek, spesielt hvis du bruker andre medisiner eller har søvnproblemer over tid.

Les også: Hvit støy og andre lyder å sovne til

Ta en liten lur 💤

Hvis du er utmattet, kan du sove i maksimalt 15 minutter. Dette kan gi deg ny energi uten å forstyrre nattesøvnen din.

Hopp i badekaret 🛀🏼

En kort kald dusj eller et langt varmt bad kan hjelpe kroppen å holde seg våken, da begge deler øker kroppstemperaturen. Men vær forsiktig med korte, varme bad, da de kan ha motsatt effekt og bare varme deg opp overfladisk, mens din indre temperatur synker og gjør deg døsig.