Hvorfor har jeg vondt i hodet?

Å ha vondt i hodet er nesten like vanlig som å vaske klær – men like uvelkomment som en rosa sokk som har forvillet seg i kokevasken. Vanligvis er det helt ufarlig, men det finnes situasjoner der du må reagere umiddelbart.

kvinne med vondt i hodet tar seg til tinningene

VONDT I HODET – er et sjenerende og irriterende symptom, men ofte ufarlig.

Vi får alle vondt i hodet nå og da. Ofte er hodepinen mild og midlertidig. For lite søvn, for lite vann og for mye alkohol er årsaker som er eminente til å sette gang i en runde med hverdagshodepine.

Men vondt i hodet kan være mye mer enn et forbigående ubehag. For noen er hodepinen en kronisk og invalidiserende følgesvenn.

En hodepine sies å være kronisk når den varer mer enn 15 dager i måneden i minst tre måneder. Migrenehodepine regnes imidlertid som kronisk allerede når du har anfall mer enn åtte dager i måneden.

Både midlertidig og kronisk hodepine kan behandles. Det første skrittet mot smertelindring er å finne ut hvilken type hodepine du har.

1 Hvorfor har jeg vondt i hodet?


Vondt i hodet kan skyldes mange ting. I WHOs klassifikasjonssystem for alle sykdommer finnes det over 300 forskjellige hodepine-diagnoser.

En av grunnene til at det finnes så mange diagnoser, er at hodepine er en lidelse som både kan være en sykdom i seg selv og et symptom på en annen sykdom eller en ytre påvirkning.

Man deler derfor symptomene inn i to kategorier:

  • Primær hodepine
    Hodepinen er et symptom i seg selv – det ligger ingen andre sykdommer bak smertene.

  • Sekundær hodepine
    Smerten er et symptom på noe ytre. Det kan være sykdom eller andre påvirkninger, for eksempel slag eller fall.

Les også: Listeria – slik unngår du å bli smittet

kvinne med hodepine holder smertestillende tabletter i hånden

SMERTESTILLENDE MEDISIN – kan være både løsningen og problemet ved vondt i hodet.

© iStock

2 De 4 typene hodepine


Vondt i hodet deles ikke bare i primær og sekundær hodepine. Det deles også inn i fire hovedtyper, hvorav tre er primær hodepine og én er sekundær hodepine.

Se om du kjenner igjen hodepinen din her – vi begynner med de tre primære: Spenningshodepine, TAC og migrene.

Spenningshodepine

Hva er det?
Det er en primær hodepine og den desidert vanligste typen. Spenningshodepine skyldes vanligvis stress, feil holdning eller stramme nakkemuskler. Overdreven trening og søvnmangel kan også forårsake spenningshodepine.

Hodepinen kan komme i anfall eller være kronisk. Den blir vanligvis verre i løpet av dagen.

Hvor sitter smerten?
Som oftest sitter spenningshodepine i bakhodet eller i pannen. Det er ikke uvanlig at den opptrer begge steder samtidig. Mange beskriver smerten som trykkende eller klemmende.

Hva hjelper?
Spenningshodepine lindres av avspenning, pauser fra stillesittende arbeid, variasjon i arbeidsstilling og tøying av anspente muskler.
Mange opplever at fysioterapi kan lindre spenningene og dermed smertene.

Hvis du har store smerter, kan det være nødvendig å ta reseptfrie smertestillende midler som paracetamol eller acetylsalisylsyre. Men gjør dette bare i en kort periode.

TAC (Trigeminal Autonomic Cephalgias)

Hva er det?
TAC (Trigeminal Autonomic Cephalgias) er et begrep som brukes for å beskrive en rekke primære hodepinetyper, hvorav Hortons hodepine – også kjent som klasehodepine – er den mest kjente. Denne typen hodepine er kraftig og ledsages ofte av hovne øyne og tett eller rennende nese. Anfallene varer mellom 15 minutter og opptil 3 timer og kommer i klynger på opptil 4 anfall per dag i 4-12 uker – derav begrepet klasehodepine.

Hvor sitter smertene?
TAC-hodepine gir sterke smerter på den ene siden av hodet og rundt øyet. Det er nesten alltid det samme stedet som gjør vondt når du får et nytt anfall.

Hva hjelper?
Fordi TAC-hodepine er smertefullt, er reseptfrie medisiner ofte ikke tilstrekkelig. Mange blir hjulpet av oksygenmaskebehandling. Ved akutte anfall av TAC kan du ta migrenemedisiner. Medisiner mot høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser har også vist seg å være effektive både for å forebygge og dempe anfallene.

Migrene

Hva er det?
Migrene ligner på TAC-hodepine ved at den også gir smerter på den ene siden av hodet. Migrene varer imidlertid lenger enn TAC – ofte fra 4 til 72 timer. Den kommer også med andre symptomer, som kvalme, lys- og lydfølsomhet og generell uvelhet.

Noen får aura før hodepinen kommer. Dette er forbigående nevrologiske symptomer i form av talevansker, synsforstyrrelser og mindre lammelser. Aura kommer vanligvis som en slags advarsel 30 minutter før hodepinen starter.

Kvinner kan få migrene i forbindelse med menstruasjon. Dette kalles menstruasjonsmigrene.

Hvor sitter smertene?
Migrenehodepine sitter vanligvis på den ene siden av hodet, men kan skifte side. Noen ganger er smertene også tosidige. Migrene oppleves som en pulserende eller bankende smerte.

Hva hjelper?
Hvis du får et migreneanfall, kan reseptfrie smertestillende midler gi en viss lindring. Mange trenger imidlertid dedikerte migrenemedisiner for å dempe smertene. Disse finnes som tabletter, nesespray og injeksjoner og er reseptbelagte.

Hvis du lider av hyppig migrene, er det best å få forebyggende behandling slik at du slipper å ta for mye smertestillende medisiner. Forebyggende behandling omfatter medisiner mot epilepsi, depresjon og høyt blodtrykk, som også er effektive mot migrene.

Sekundær hodepine

Hva er det?
Det er en hodepine der smertene er et symptom på en annen tilstand, for eksempel bihulebetennelse, tannsykdom eller infeksjon. Sekundær hodepine kan også være forårsaket av en ytre påvirkning, for eksempel hjerneslag.

Hvor sitter smertene?
Smertene sitter på forskjellige steder avhengig av hva som har forårsaket dem. For eksempel gjør bihulebetennelse vondt bak øynene, mens hodepine forårsaket av hjerneslag ligner på migrene med smerter på den ene siden av hodet, ledsaget av kvalme og lysømfintlighet.

Hva hjelper?
Når sekundær hodepine er et symptom på en annen sykdom, skal behandlingen rettes mot denne sykdommen.

Hvis hodepinen skyldes overforbruk av medisiner eller alkohol, er løsningen selvsagt å kutte ned på inntaket.

Ved posttraumatisk hodepine forårsaket av et slag må du være tålmodig. Smertene kan vare i uker eller måneder. For noen går den aldri over. Du kan imidlertid finne lindring i behandlingene som er tilgjengelige for migrene og spenningshodepine.

Nedenfor er noen av tilstandene som kan forårsake hodepine.

3 Hvilke sykdommer gir hodepine


Sekundær hodepine kan være forårsaket av en rekke sykdommer eller ytre faktorer.

Hodesmerter etter slag mot hodet
Smertene kan minne om spenningshodepine eller migrene og oppstår vanligvis i løpet av få dager etter at du har slått hodet. Også kjent som posttraumatisk syndrom.

Bruk av medisiner/stoffer
Hodepine kan være et symptom på overforbruk av medisiner. Hvis du for eksempel tar smertestillende over lengre tid, kan dette i seg selv gi hodepine.

Høyt blodtrykk
Hvis du har høyt blodtrykk, vil du vanligvis ikke merke noe. Men hvis det skjer en akutt økning i blodtrykket, kan det gi en kraftig, gjennomtrengende hodepine.

Akutt bihulebetennelse
Du kjenner kanskje til følelsen av at snørr presser seg på, nesen er tett og du har smerter på den ene siden av hodet. Da kan du ha akutt bihulebetennelse.

Hjernesvulst
Hodesmerter er vanligvis ikke et av de første symptomene på hjernesvulst. Senere blir det imidlertid et fremtredende symptom hos godt over halvparten av dem som rammes. Andre symptomer kan være oppkast, kvalme og svimmelhet.

Betennelse i tinningspulsåren
Dette er en sjelden tilstand som vanligvis forekommer hos eldre mennesker. De klassiske symptomene er smerter og ømhet i tinningen og hodebunnen.

Akutt grønn stær (glaukom)
Smertene skyldes blant annet en trang kammervinkel i øyet. Dette er en sjelden tilstand som kan gi røde og smertefulle øyne, redusert syn, kvalme og hodepine.

Hjernehinnebetennelse (meningitt)
Ved hjernehinnebetennelse vil du vanligvis oppleve minst ett av følgende symptomer: hodepine, nakkestivhet og feber. Sykdommen kan debutere i løpet av få timer og kan utvikle seg raskt.

Hjerneblødning
Symptomene oppstår ofte uten forvarsel. Hvordan de arter seg, avhenger av hvor blødningen sitter. I tillegg til kraftig hodepine kan det oppstå lammelser, taleforstyrrelser eller nedsatt bevissthet.

lege studerer hjerneskanning

VONDT I HODET – kan blant annet være et tegn på nevrologiske sykdommer.

© iStock

4 Når bør jeg gå til legen?


I de fleste tilfeller er hodepine et irriterende, men ufarlig og forbigående ubehag. Men det finnes noen faresignaler du bør være oppmerksom på. De kan være et signal om at hodepinen skyldes en tilstand som krever behandling. Her er hva du bør reagere på:

en kvinne med hodepine sitter på legekontoret.

DET KREVER AKUTT BEHANDLING – hvis hodepinen ledsages av for eksempel lammelser og tale- og synsforstyrrelser.

© iStock

5 Hvilken behandling kan jeg få mot vondt i hodet?


Heldigvis finnes det flere metoder for smertelindring og forebygging.

Reseptfrie medisiner

Ved mild til moderat hodepine er reseptfrie smertestillende tabletter effektive. Men begrens inntaket, og bruk ikke hodepinetabletter mer enn to dager i uken.

Andre medisiner

Hvis du har kronisk hodepine, vil legen din skrive ut sterkere smertestillende eller migrenemedisiner. Antidepressiva brukes også mot hodepine fordi de stabiliserer nervene.

Blodtrykkssenkende medisiner og antiepileptika er også effektive mot kroniske smerter.

Alternativ behandling

Spesielt hodepine forårsaket av migrene og muskelspenninger kan reduseres med akupunktur. Det brukes også kraniosakralterapi, der et forsiktig og jevnt trykk løser opp spenninger i nakke og hode.

Akupunktur og kraniosakralterapi kan brukes både til forebygging og smertelindring.

Nye oppdagelser

Det forskes for tiden på en rekke lovende behandlinger, særlig mot migrene og posttraumatisk hodepine. Blant annet har man oppdaget at botox kan påvirke følenerver slik at smertesignalene ikke når frem til hjernen og dermed eliminerer hodepinen.

Nevrostimulering, der implanterte elektroder påvirker nervene, ser også ut til å være en god behandling mot kronisk hodepine.

6 Hva vil legen spørre om?


Det finnes ingen biologiske tester som blodprøver eller lignende som kan avsløre hvilken type hodepine du har. Derfor er samtalen med legen din avgjørende. Hvis du gir en nøyaktig beskrivelse av hodepinen, kan legen stille en korrekt diagnose.

Det vil gi både deg og legen en god oversikt over problemet hvis du i forkant av konsultasjonen har fylt ut en hodepinedagbok der du noterer detaljer om anfallene dine.

Legen din vil vanligvis stille deg disse spørsmålene:

Hvor sitter hodepinen?
Dette er viktig å vite, da ulike typer hodepine gir smerter i ulike deler av hodet.

illustrasjonen viser hvor hodepinen sitter

HVOR HAR DU VONDT? Plasseringen av hodepinen kan fortelle deg årsaken.

© iStock

Hvor ofte har du vondt?
Her ser legen etter tegn på om hodepinen din er kronisk eller et forbigående ubehag.

*Hvor lenge varer hodepinen?
Varigheten av hvert hodepineanfall forteller legen hvilken type hodepine du kan ha og hvilken type som kan utelukkes.

Hvordan føles smerten?
Noen typer hodepine føles som en trykkende følelse, andre som en bankende smerte, mens andre igjen føles som et jag.

Har du andre symptomer?
Si fra til legen din hvis hodepinen ledsages av symptomer som kvalme, lysømfintlighet, rennende nese eller synsforstyrrelser.

Les også: Hvorfor er jeg svimmel?

7 7 tips for å unngå spenningshodepine