Longevity – drømmen om et lengre liv i toppform

Longevity-bølgen er over oss. Les mer om trenden, sjekk hvor gamle vi blir, og se hvilke faktorer som er spesielt viktige for vår levetid.

Longevity er jakten på flere sunne leveår – bursdagskake med mange lys

LONGEVITY: Håper du også å se mange lys på bursdagskaken din? Da er longevity-trenden definitivt noe for deg.

© iStock

Drømmen om et lengre liv er ikke ny. Og vi blir også eldre og eldre.

Men vi vil ikke bare leve lenge. Vi vil også ha mange gode år med en frisk hjerne og en rask kropp. Tendensen er kjent som longevity – et begrep du sikkert har støtt på.

Bli klokere på longevity her. Les om risikofaktorer for tidlig død og få innsikt i – med utgangspunkt i forskning – hvilke områder som spesielt har betydning for din levetid. Nederst i artikkelen får du også en longevity-ordbok.

Les også: 4 kosttilskudd som kan påvirke din levetid

1 Hva er longevity-livsstilen?


Det finnes ikke én bestemt longevity-livsstil. Generelt handler longevity om å føre en livsstil som minimerer risikoen for å bli syk av livsstilssykdommer og øker sjansene dine for å forbli frisk og rørig.

I den forbindelse kan det være relevant å se på hva som typisk øker risikoen for at vi blir syke eller dør tidlig.

De 6 viktigste faktorene for velvære, sykdom og for tidlig død

  • Røyking
  • Høyt alkoholforbruk
  • Alvorlig overvekt
  • Fysisk inaktivitet
  • Mental helse
  • Sosial ulikhet i helse

2 Longevity-tiltak som kan øke levetiden din


Heldigvis kan du gjennom livsstil gjøre en stor innsats for å påvirke levealderen din i riktig retning.

Det kan du lese mye mer om i vår store longevity-guide her, hvor aldringsforsker Nicklas Brendborg forteller nøyaktig hvilke tiltak som ifølge forskningen kan sikre oss et lengre og sunnere liv.

5 longevity-tiltak med innvirkning

  • Tren regelmessig
  • Spis sunt
  • Få en god natts søvn
  • Unngå røyking
  • Vær forsiktig med alkohol

I tillegg kan du vurdere en rekke andre tiltak som for eksempel å ta spesielle kosttilskudd, gå i badstue og dyrke sosiale relasjoner.

Les også: 4 kosttilskudd som kan påvirke din levetid

I jakten på en sunnere livsstil og et lengre liv kan det både hjelpe og motivere deg å bruke trackere og målere som for eksempel søvntracker og blodtrykksmåler.

3 Longevity-tiltak som kan påvirke levetiden din


Hvis du er motivert til å gjøre en innsats, er det åpenbart å starte med de ovennevnte livsstilsendringene, som forskere vet med sikkerhet har en effekt.

Det finnes imidlertid også en lang liste over tiltak som kan ha en effekt. Du kan lese om to av dem her. Kilden vår er igjen aldersforsker Nicklas Brendborg.

I tillegg til å være ph.d.-student i aldersforskning ved Rikshospitalet i Danmark, er Nicklas Brendborg også forfatter av bestselgerne «Gopler ældes baglæns» (Maneter eldes baklengs) og «Vanedyr». Han står også bak den populære DR-podcastserien «Jagten på det evige liv».

2 longevity-tiltak som kan ha en effekt

Periodisk faste

Før du kaster deg ut i en faste, for eksempel 8:16-fasten, er det en god idé å spørre deg selv hva du ønsker å oppnå.

Er målet vektnedgang, har faste vist seg å være en effektiv metode, mens et mål om lengre liv er mer uklart.

– Er du overvektig og begynner å faste, vil du gå ned i vekt, og da er det klart at det vil gagne helsen din. For man kan si at du allerede er i gang med å forkorte livet ditt ved å være overvektig, sier aldringsforsker Nicklas Brendborg.

Han legger til at det er usikkert om effekten vil være den samme for en normalvektig person som allerede lever sunt.

Det er riktignok sett en longevity-effekt på dette i forsøk med mus, men forskeren understreker at man ikke bare kan overføre dette resultatet til mennesker, ettersom vi sannsynligvis må faste i vesentlig lengre tid enn mus for å oppnå samme effekt.

Les også: Christina gikk ned over 9 kilo med 8:16-fasten

Metformin

Metformin er en av de mest brukte medisinformene mot diabetes.

I de senere år har medisinen også blitt satt i sammenheng med lang levetid. Ifølge aldringsforsker Nicklas Brendborg skyldes dette blant annet en studie hvor man så at diabetikere på metformin levde lenger enn friske mennesker.

Brendborgs konklusjon her og nå er at metformin kan hjelpe folk med en usunn livsstil til å leve lenger, men at man ennå ikke vet om metformin har samme effekt på folk som allerede lever sunt.

Metformin er reseptbelagt medisin og bør kun tas hvis det er blitt foreskrevet av ens egen lege.

4 Longevity-tiltak i den ekstreme enden


I den mer ekstreme enden av longevity-spekteret finner vi den amerikanske multimillionæren Bryan Johnson.

I sin søken etter evig liv har han fått blodoverføringer fra sønnen sin og lever etter et strengt regime, som inkluderer et restriktivt vegansk kosthold og inntak av en lang rekke kosttilskudd – nesten 100 piller om dagen.

Utdrag fra en typisk dag for Bryan Johnson

  • Kl. 5: Står opp og måler blant annet vekt, muskelmasse og arteriestivhet. Deretter står det meditasjon, lysterapi, hårserum og hodebunnsmassasje på programmet.
  • Kl. 5.30: Trener i 60 min. Noen dager opptil 90 min.
  • Kl. 6.45: Spiser frokost – en spesiell longevity-drikke, et shot med olivenolje samt en "pudding" av proteinpulver, nøttemelk, bær og forskjellige nøtter.
  • Kl. 7.15: Dusj, ansiktskrem og solkrem.
  • Kl. 7.45: 10-minutters gåtur – deretter starter arbeidsdagen. Hvert 30. minutt er det 5 minutters lett aktivitet.
  • Kl. 9: Dagens 2. måltid - typisk sorte linser, brokkoli, blomkål, sopp, hampfrø, olivenolje, hvitløk, ingefær og fermentert kål.
  • Kl. 11: Dagens 3. og siste måltid – et måltid bestående av grønnsaker, belgfrukter, nøtter, frø og bær.
  • Kl. 19.30: 10-minutters gåtur, sosialt samvær og generelle nedtrappingsrutiner.
  • Kl. 20.30: Leggetid.

KILDE: Blueprint.bryanjohnson.com

5 Forventet levealder – og antall friske år


Når vi snakker om levealder, er det relevant å se på hvor gammel du kan regne med å bli – og spesielt, hvor mange friske år du kan forvente å få.

Begge deler har EU sett nærmere på, og i Norge lever kvinner omtrent like lenge som gjennomsnittet i Europa, mens norske menn lever cirka 2,5 år lenger. Det viser tall fra 2023 fra EUs statistikkontor, Eurostat.

Gjennomsnittsalder i Norge:

  • Kvinner: 84,1 år (EU: 84 år)
  • Menn: 81,2 år (EU: 78,7 år)

KILDE: Eurostat

EU definerer friske år som: «Det antall år en person kan forvente å leve i en sunn tilstand uten begrensninger i aktivitet og funksjonalitet» – altså, en slags gode levetidsår, om du vil.

Longevity – forventede friske leveår

6 Kom i gang med en longevity-livsstil


Hvis tallene ovenfor har motivert deg til å begynne med en sunnere livsstil, er vi klare med masse inspirasjon.

Et godt sted å starte er vår store longevity-guide, hvor aldringsforsker Nicklas Brendborg gir deg innsikt i hvilke 7 konkrete tiltak du spesielt bør fokusere på for å øke din levetid.

I FORM har også en lang rekke effektive programmer som hjelper deg i gang med en sunnere livsstil, for eksempel et sunnere kosthold, mer mosjon, effektivt vekttap og bedre søvn.

Om du velger å kalle det for en longevity-livsstil eller ikke, er helt opp til deg.

7 Longevity-leksikon


Hvis du leser artikler om longevity, støter du sikkert på en lang rekke ord og bokstavkombinasjoner som du kanskje aldri har hørt om før. Vi hjelper deg på vei her.

OBS!

I vårt lille longevity-leksikon nevnes en del kosttilskudd. Det skal understrekes at en omtale av et kosttilskudd her ikke skal ses som en anbefaling, men bare en kort forklaring.

Hva er:

8:16

– dekker over en faste og mer presist 8:16-fasten, hvor du kan spise i 8 timer og deretter faster i døgnets resterende 16 timer.

Faste er også satt i forbindelse med longevity. Les mer under avsnittet om tiltak som kanskje har en effekt.

Aioss

– et kosttilskudd i form av en pulverdrikk med over 60 forskjellige ingredienser, for eksempel vitaminer, mineraler og plantestoffer, hvorav noen er i ganske høye doser.

Ashwagandha

– en indisk urt som har blitt et populært longevity-kosttilskudd i USA. Planten er også kjent som 'indisk ginseng'.

Forbudt å selge som kosttilskudd i Danmark (kan ha en negativ effekt på blant annet kjønnshormoner og reproduksjonsevne), men lovlig i Norge.

Les også: Hva er ashwagandha?

Biohacking

– et uttrykk som brukes om at du prøver å hacke helsen din via endringer i livsstil.

Hackingen kan både skje via teknologi som skritteller og isbading.

CGM

– står for 'Continuous Glucose Monitoring', altså en kontinuerlig blodsukkermåler.

Det er snakk om en liten sensortråd som settes inn under huden, for eksempel på magen eller overarmen. Tråden er koblet til en sender – typisk en rund, hvit plastbrikke – som festes på huden ved hjelp av et plaster.

Sensoren sender blodsukkerverdiene dine videre til en app på smarttelefonen din eller til en insulinpumpe.

CGM-er er utviklet for personer med diabetes, men brukes – i forhold til lang levetid – også av mennesker som er opptatt av å holde et stabilt blodsukker

Fastevindu

– uttrykket beskriver tidsrommet under en periodisk faste, hvor du faster.

Følger du for eksempel 8:16-fasten, er fastevinduet ditt de 16 timene i døgnet hvor du faster.

Kreatin

– er et stoff som naturlig finnes i kroppen, spesielt i musklene dine. [Kreatin](https://iform.nu/trening/alt-du-trenger-a-vite-om-kreatin har betydning for din evne til å frigjøre energi i forbindelse med kortvarige kraftanstrengelser, for eksempel under styrketrening.

Stoffet har vært populært som kosttilskudd blant atleter, men har også blitt nevnt i forbindelse med økt levetid. Dette skyldes både at kreatin kanskje kan motvirke aldersrelatert muskel- og styrketap, samt at stoffet kanskje kan ha en effekt på dine kognitive funksjoner.

Metformin

– er en type medisin som brukes til å senke blodsukkeret i forbindelse med type 2-diabetes.

Nylig har det blitt satt i forbindelse med longevity som et mulig middel til å bremse aldring.

NAD

– et molekyl som finnes i kroppen og som er nødvendig for energiproduksjon og reparasjon av vårt DNA. Etter hvert som vi blir eldre, reduseres kroppens produksjon av NAD.

Det finnes kosttilskudd som har som mål å øke mengden av NAD i blodet ditt. De inneholder forstadier til NAD-molekylet, for eksempel NR, nikotinamid ribosid og NMN, som står for nikotinamid mono-nukleotid. Bivirkningene av disse kosttilskuddene er imidlertid ikke kjent på lang sikt.

Nutrigenomikk

– et uttrykk som innebærer at du skreddersyr kostholdet ditt basert på dine spesifikke gener.