Hva om du bare kunne skru på en enhet og nesten umiddelbart oppleve mer ro og velvære? Det kan du faktisk. Apparatet er pusten din, og her guider vi deg til hvordan du kan bruke den aktivt.
DU HAR ALLTID PUSTEN DIN MED DEG og kan øve på å gjøre den mer bevisst hvor som helst, når som helst.
20.000. Det er omtrent så mange ganger du puster hver eneste dag.
Det meste av tiden skjer det sannsynligvis uten at du er klar over det, men det er faktisk god grunn til å tenke over pusten din innimellom.
Pusten din er nøkkelen til større kroppsbevissthet, mer ro og mer energi hvis du bruker den riktig.
Les også: Guidet meditasjon – din naturlige vei til god søvn
Hvis du synes dette høres ut som det reneste hokus pokus, kan vi avkrefte den antakelsen med en gang.
De positive egenskapene ved å puste riktig er dokumentert i en lang rekke vitenskapelige studier, og selv i helsevesenet holdes kurs i pusteteknikk, som blant annet har som mål å hjelpe pasienter med å bli kvitt smerter.
Les også: Sov bedre med kroniske smerter
Så langt, så bra. Men hva vil det si å puste bevisst og «riktig», og hvordan gjør man det?
Vi utforsker dette ved hjelp av Nanna Gram Ahlmark, seniorforsker ved Statens Institut for Folkesundhed i Danmark.
Du får også tre pusteøvelser med lydguide og en enkel nybegynnervennlig øvelse.
Det finnes ulike pusteteknikker, og mens noen gir høy energi og kraft gjennom raske, rytmiske inn- og utpust, er de fleste rettet mot å skape ro.
Det er sistnevnte vi konsentrerer oss om her, samt den typen pust vi omtaler som «riktig» eller «korrekt».
I utgangspunktet skal riktig pust være langsom, dypt i magen, og utåndingen skal være minst like lang som innåndingen – helst lengre.
Når du puster riktig, fyller du lungene godt med luft, noe som resulterer i mer energi og overskudd. Hvis du har smerter, vil de sannsynligvis avta fordi musklene dine får bedre oksygentilførsel.
Dyp og langsom pusting aktiverer også det parasympatiske nervesystemet, og det er her det magiske skjer, fordi det påvirker en lang rekke mekanismer i kroppen.
Det motsatte av det parasympatiske nervesystemet er det sympatiske nervesystemet, som forbereder deg på å kjempe eller flykte.
– Det sympatiske nervesystemet er fantastisk hvis du trenger å løpe vekk og få adrenalin til å pumpe gjennom kroppen, for eksempel hvis du er i ferd med å bli påkjørt. Men hvis du har opplevd traumer i livet ditt, kan du føle at verden generelt er et farlig sted og at du må være på vakt hele tiden, sier Nanna Gram Ahlmark.
Hvis du for eksempel lider av stress, PTSD eller angst, tror kroppen din feilaktig at det er fare foran deg. I dette tilfellet er rask pusting og produksjon av adrenalin ikke fantastisk, men tvert imot uhensiktsmessig.
Ved å jobbe med pusten din, kan du bli flinkere til å roe deg ned.
Og det er noe vi alle kan lære og bruke hvis vi for eksempel skal ta en eksamen eller befinner oss i en stressende situasjon på jobben.
Du kan bruke dyp, bevisst pusting når du vil eller trenger det, men det er en god idé å øve regelmessig, forklarer Nanna Gram Ahlmark:
– Jo mer det blir en naturlig del av deg, desto lettere blir det å aktivere bevisst pusting hvis du befinner deg i en stressende situasjon, sier hun
Og det krever ikke mye – tre minutter på sengekanten hver morgen er nok.