Det er alltid en risiko for at noe kan være galt med deg - selv når alt tyder på at du er frisk. De fleste av oss lever med denne risikoen, men for mennesker med helseangst er den svært vanskelig å håndtere.
BEKYMRINGER om alvorlig sygdom kan fylde stort set alle vågne timer og gøre det svært at leve et almindeligt liv.
Tenk deg at du våkner om morgenen og kjenner en liten hoven lymfeknute på halsen eller merker en kul på armen som vanligvis ikke er der. Hva gjør du da?
Bestemmer du deg for å se tiden an mens du fortsetter med morgenstellet? Eller dukker katastrofetankene opp med en insisterende, nesten ukontrollerbar kraft?
Hva om det er kreft? Hva om du ikke får det sjekket umiddelbart, og det utvikler seg fatalt?
Les også: Lytt deg til ro og styrke med guidede pusteøvelser
Hvis scenario to høres mest gjenkjennelig ut, kan det hende du lider av helseangst - akkurat som 85 000 voksne dansker.
«Helseangst er overdreven bekymring for å få ulike sykdommer. Man har typisk mange «hva hvis»-tanker, og symptomene beveger seg rundt i kroppen. Men det er ofte et tema, for eksempel kreft», sier Christopher Smith, psykolog og ekspert på angst og tvangslidelser.
Ifølge Christopher Smith starter helseangsten når du kjenner noe i kroppen som fører til en katastrofetanke om at det kan være et tegn på alvorlig sykdom.
Les også: OCD: Råd til deg som lider av OCD
Men det er ikke slik at du nødvendigvis lider av tvangslidelser bare fordi du har opplevd en katastrofetanke om helsen din - vi har alle slike tanker fra tid til annen.
«I utgangspunktet er det helt normalt å ha slike tanker, men forskjellen er at de som har helseangst, fortsetter å bekymre seg. De gir ikke slipp på det, sier psykologen.
Ifølge Christopher Smith er alvorlig sykdom, enten hos personen selv eller i nære relasjoner, noe som typisk utløser helseangst. For eksempel ser han det ofte hos kvinner som har vært gjennom kreft.
Det er imidlertid mange veier til helseangst, og felles for alle som lider av helseangst er den grunnleggende troen på at det å bekymre seg for helsen er en måte å beskytte seg selv på, og at verden er et farligere sted hvis man ikke tar tankene og symptomene sine på alvor.
De fleste med helseangst bruker derfor mye tid på å overvåke sine kroppslige fornemmelser og prøve å finne ut selv hva som er galt - for eksempel ved å søke etter svar på Google. De tar også raskt opp telefonen og ringer nummeret til legen sin.
«En legeundersøkelse gir vanligvis en umiddelbar følelse av ro og lettelse, men den varer sjelden lenge, sier Christopher Smith:
«Lettelsen er kortvarig, for her er det ikke symptomene som er problemet, men bekymringen. Når man går fra konsultasjonen, kan man fort lure på om legen har oversett noe, eller om man selv har glemt å si noe.»— Christopher Smith, psykolog
Et av kjennetegnene ved helseangst er behovet for 100 % sikkerhet. Du vil være helt sikker på at det ikke er noe alvorlig galt med deg.
I jakten på full sikkerhet oppsøker man ofte legen igjen og igjen, og det er nettopp disse mange besøkene som gjør det lett for fastlegene å oppdage helseangst.
Det sier Mireille Lacroix, allmennlege og visepresident i allmennlegenes organisasjon (PLO):
«Hvis pasienten ofte henvender seg til deg med bekymringer om at du kan ha noe veldig alvorlig, for eksempel kreft eller blodpropp, kan du som lege begynne å mistenke at det dreier seg om helseangst.»
Det er ofte såkalte diffuse symptomer som personer med helseangst har - for eksempel svimmelhet eller sanseforstyrrelser. Symptomer som kan skyldes alt mulig, og som ofte er helt ufarlige.
I mange tilfeller velger Mireille Lacroix å undersøke pasienten vel vitende om at symptomene kan skyldes angst. Selv om hun konkluderer med at risikoen for at pasienten har en alvorlig tilstand er svært lav, sier hun at slike konsultasjoner ikke er bortkastet tid:
«Du kan si at selv om du ikke har noe fysisk galt når du kommer inn, så har du likevel noe galt, fordi du er veldig bekymret. Vi har ikke noe imot denne typen konsultasjoner, for det er allmennmedisinens oppgave å være portvokter og henvise pasienter som kommer med mange ulike symptomer.»
Hvis pasienten kommer gjentatte ganger, pleier Mireille Lacroix å innlede samtalen med å fortelle at de kan lide av medisinsk angst. Hun opplever at det gjør det lettere for pasientene å snakke åpent om det, og for henne er det viktig å fjerne skammen:
«Jeg pleier å si: «Det er helt i orden at du har det slik, og hvis det er noe du er bekymret for, er du alltid velkommen.» På den måten beroliger jeg pasienten og fjerner skammen over å gå til legen ofte.»— Mireille Lacroix, allmennpraktiserende lege og nestleder i PLO
For Mireille Lacroix er det avgjørende å skape en god dialog med pasienten - og det lykkes hun nesten alltid med. Derfor avviser hun aldri en pasient, selv om hun er overbevist om at det «bare» dreier seg om frykt for sykdom.
Hun mener at det alltid bør være en mulighet til å ha en samtale med legen. For noen er samtalen i seg selv nok til å berolige, mens andre trenger flere tester for å få ro i sjelen.
Mireille Lacroix tilbyr også gjerne pasienten en oppfølgingskonsultasjon en måned senere, fordi hun vet av erfaring at mange finner ro i en oppfølging.
For noen er imidlertid bekymringene så overveldende at undersøkelser og samtaler med legen ikke er nok. De kan ha behov for å snakke med en psykolog.
Christopher Smith har jevnlig klienter med helseangst på sin psykologklinikk. Han behandler dem ved hjelp av metakognitiv terapi, som i bunn og grunn handler om å gi vanskelige og følelsesladde tanker mindre oppmerksomhet.
Ifølge denne terapiformen er det ikke tankene i seg selv (f.eks. om sykdom) som er problemet - det er vår reaksjon på tankene.
Vi har alle tusenvis av tanker hver dag, men de aller fleste av dem gir vi slipp på med en gang. Den samme evnen har vi når det gjelder tanker som skremmer oss: Vi kan lære oss å gi slipp på dem og vende fokuset mot noe annet, sier Christopher Smith og legger til:
«Det handler egentlig bare om å stoppe en samtale vi har med oss selv. Vi har alle evnen til å slutte å snakke.»— Christopher Smith, psykolog
Når vi klarer å gi mindre oppmerksomhet til følelsene og tankene våre, innser vi raskt at sinnet faktisk regulerer seg selv. Hans erfaring er at det ofte ikke tar mange konsultasjoner før klientene føler seg merkbart bedre.
Her er Christopher Smiths beste råd til deg som lider av helseangst: Hvis du plages av tankene dine og de påvirker livskvaliteten din, bør du ta kontakt med legen din eller en psykolog.