Har du type 2-diabetes? Kjenn til de viktigste symptomene

Symptomene kommer gradvis, og mange mennesker lever med udiagnostisert diabetes. Sjekk om du er i risikosonen.

En kvinne får målt blodsukkeret sitt under en kontroll for type 2-diabetes på legekontoret.

HAR DU SYMPTOMER PÅ TYPE 2-DIABETES? Hvis du kan svare ja på ett eller flere risikofaktorer, bør du oppsøke lege og få målt blodsukkeret ditt. Jo tidligere sykdommen oppdages, desto bedre.

© iStock

Omtrent 60 000 personer i Norge har type 2-diabetes uten å vite det. Dette kan ende fatalt, for diabetes kan føre til alvorlige følgesykdommer.

Bli klokere på både risikofaktorer og symptomer på diabetes type 2 i denne artikkelen. Risikoen din er blant annet sterkt økt hvis det er diabetes i din nærmeste familie, og du har en usunn livsstil.

Les om diabetes type 2: På 6 uker barberte Ann Lena blodsukkeret sitt ned

Spørsmål og svar om type 2-diabetes

1 Hva er symptomene på type 2-diabetes?


Type 2-diabetes utvikler seg langsomt over mange år, og derfor oppstår symptomene vanligvis gradvis, litt etter litt.

Dette kan gjøre det lett å overse tegnene og forveksle dem med for eksempel alderdom eller generell tretthet og ubehag.

Tretthet og tørst er bare noen av de små tegnene som kan tyde på at du har diabetes.

Typiske symptomer på type 2-diabetes

  • Hyppig vannlating og trang til å tisse
  • Økt tørste
  • Tretthet og slapphet
  • Kløe (særlig i skrittet)
  • Kvalme
  • Føleforstyrrelser
  • Synsforstyrrelser
  • Langsom sårheling
  • Hyppige infeksjoner
  • Svekket allmenntilstand

Hvis du opplever ett eller flere av disse diabetes-symptomene – spesielt hvis du samtidig har diabetes 2 i familien, er overvektig eller fysisk inaktiv – bør du oppsøke lege for en sjekk.

En legesjekk kan kanskje vise at du har prediabetes, som er et forstadium til type 2-diabetes.

Det positive med prediabetes er at du kan sette inn tiltak med en sunn livsstil og helt unngå diagnosen.

2 Hvorfor får folk type 2-diabetes?


DIN LIVSSTIL – har stor betydning for om du får diabetes type 2. Sykdommen kan derfor i mange tilfeller forebygges med en sunn og aktiv livsstil.

DINE GENER – spiller imidlertid en enda større rolle for om du utvikler sykdommen eller ikke. Diabetes er nemlig arvelig. Har du en høy risiko på grunn av arvelighet, kan du med en sunn livsstil sannsynligvis bare utsette, men ikke helt unngå sykdommen.

Se nedenfor hvor stor forskjell det er på om du har sykdommen i nærmeste familie eller ikke. Og sjekk også alle de øvrige risikofaktorene i boksen lenger nede.

Hvor stor betydning har arvelighet for risikoen din?

Begge foreldrene dine har diabetes 2
DIN RISIKO: 60-80 %

En av foreldrene eller søsknene dine har diabetes 2
DIN RISIKO: 30-40 %

Ingen av foreldrene dine har diabetes 2
DIN RISIKO: 10 %

KILDE: Videncenter for Diabetes

8 risikofaktorer for type 2-diabetes

I tillegg til diabetes i din nærmeste familie, er det en rekke andre faktorer som øker risikoen for å utvikle sykdommen.

Hvis du kan svare ja på bare ett av disse spørsmålene, bør du være ekstra oppmerksom på om du har symptomer på type 2-diabetes.

Hvis du kan svare ja på flere av dem, er det lurt å få sjekket blodsukkeret hos legen din.

Høy alder

Jo eldre du er, desto større er risikoen for å utvikle type 2-diabetes. Dette skyldes delvis at kroppen din blir mindre i stand til å utnytte insulin når du blir eldre.

Når du blir eldre, øker også risikoen for å bli overvektig, noe som er en risikofaktor for å utvikle sykdommen.

De fleste som får diagnosen er over 40 år. Gjennomsnittsalderen er 63 år.

Du er overvektig

Overvektige har en økt risiko for diabetes 2, viser forskning.

Det skyldes blant annet at overvekt bidrar til at kroppens celler blir mindre følsomme overfor insulin.

Du defineres som overvektig hvis din BMI er over 25.

Finn ut om du er overvektig: Beregn din BMI

Midjemålet ditt er for høyt

Din risiko for diabetes type 2 er spesielt økt hvis overvekten sitter rundt magen, viser forskning.

DU HAR HØY RISIKO HVIS MIDJEMÅLET DITT ER ...

  • For kvinner: Over 88 cm
  • For menn: Over 102 cm

Les også: Slik måler du midjemålet

Du er inaktiv

Trener du regelmessig, senker du risikoen for diabetes type 2. Og jo mer trening, desto bedre.

Kom i gang med å gå: Få et 10 ukers-gåprogram

Du har høyt blodtrykk

Sammenhengen mellom høyt blodtrykk og type 2-diabetes er uklar, men den er der, viser forskning {"target":"_blank"}).

Har du høyt blodtrykk, er det derfor en god idé å få testet om du også har diabetes 2. Et blodtrykk er forhøyet hvis tallet er over 140/90.

Sjekk deg selv her: TEST – om du har høyt blodtrykk

Du er røyker

35 prosent! Så mye øker du risikoen for diabetes type 2 hvis du røyker.

En av årsakene er at røyking hemmer effekten av hormonet insulin i kroppen. Insulin hjelper normalt sukker fra blodet inn i kroppens celler og stabiliserer dermed blodsukkeret.

Få hjelp til å slutte å røyke: 8 trinn til røykeslutt

Du har hatt svangerskapsdiabetes

Omtrent 6 prosent av alle gravide rammes av svangerskapsdiabetes. Skjer det med deg, viser forskning at du har en markant forhøyet risiko for å utvikle type 2-diabetes senere i livet.

Har din mor hatt svangerskapsdiabetes, har du også en større risiko for å utvikle sykdommen.

Du er mann

Menn rammes litt oftere av sykdommen enn kvinner.

Kjønnsfordeling:

  • 56 % av dem med type 2-diabetes er menn.
  • 44 % av dem med type 2-diabetes er kvinner.

Årsaken antas å være livsstilen. Ifølge en analyse fra danske DTU Fødevareinstituttet lever menn mindre sunt enn kvinner. De røyker mer, spiser mer usunt og drikker mer alkohol. Flere menn enn kvinner er også overvektige.

3 Kan sykdommen forebygges?


Ja, i mange tilfeller kan du forebygge diabetes type 2 ved å ha en sunn og aktiv livsstil. Les mer om det her.

Har du på grunn av arv en høy risiko, kan en sunn livsstil imidlertid sannsynligvis bare utsette sykdommen.

4 Hvordan behandles type 2-diabetes?


Behandlingen av type 2-diabetes består typisk av både medisin og livsstilsendringer. Mye av behandlingen står du altså selv for i form av sunnere kosthold og mer mosjon.

Hvis legen din vurderer at du skal ha medisin, vil det ofte være snakk om Metformin, som senker blodsukkeret. Metformin tas som tabletter.

Andre typer medisiner er såkalte SGLT-2-hemmere (tabletter) eller GLP-1-reseptoragonister (typisk injeksjoner) som Ozempic.

Noen pasienter vil også ha behov for medisiner som senker blodtrykket og/eller kolesterolnivået. Ikke alle har behov for medisin.

Hvis type 2-diabetesen din ikke behandles, øker du risikoen for alvorlige følgesykdommer.

Les også her: Kan man bli kvitt type 2-diabetes?

5 Slik behandler og forebygger du type 2-diabetes med en sunn livsstil


Viktige råd:

  • Spis sunt
  • Tren – minst 30 minutter om dagen
  • Slutt å røyke
  • Begrens alkoholforbruket
  • Gå ned i vekt hvis du er overvektig (har BMI over 25 eller midjeomfang over 88 cm hvis du er kvinne)
Fullkorn, frukt og grønnsaker mot diabetes

FULLKORN, FRUKT OG GRØNNSAKER – er tre viktige fokusområder i et sunt kosthold som forebygger livsstilsykdommer.

© iStock

Slik spiser du sunt

Følg de offisielle kostrådene fra Helsedirektoratet:

  • Spis plantebasert, variert og ikke for mye
  • Spis flere grønnsaker og frukt
  • Spis mindre kjøtt – velg belgfrukter og fisk
  • Spis mat med fullkorn
  • Velg planteoljer og magre meieriprodukter
  • Spis mindre av det søte, salte og fete
  • Slukk tørsten med vann

Hvis du har behov for hjelp til å komme i gang med å spise sunt, kan du følge I FORMs kostholdsprogram "Spis sunt for alltid"

Trenger du å gå ned i vekt, vil vi anbefale deg å prøve I FORMs effektive matplaner, som gir et garantert vekttap.

Kvinde løber i park for at forebygges diabetes

TRENING ER VIKTIG for å holde deg frisk og i form. Løping er bra, men det er også for eksempel rask gange, sykling og svømming.

Slik kommer du i gang med trening

Generelt anbefaler Helsedirektoratet at man er fysisk aktiv minst 30 minutter hver dag. Anbefalingene omfatter både aktivitet med moderat og høy intensitet samt styrketrening.

Velg en treningsform som du synes er morsom. Ellers holder det ikke i lengden.

Finn et nivå og en treningsform som passer til din fysiske kapasitet. Har du for eksempel dårlige knær, er løping kanskje ikke det beste valget. I stedet kan du for eksempel gå, sykle eller svømme.

I FORM har et stort utvalg av treningsprogrammer for deg som ønsker å komme i gang med å trene. Finn for eksempel våre populære programmer for gange, løping og styrketrening nedenfor.

6 Hva skjer i kroppen når du har type 2-diabetes?


Først er det viktig å forstå, hva som generelt skjer i en frisk kropp, når du har spist et måltid og kroppen begynner å fordøye maten.

I en frisk kropp etter et måltid:

  1. Du spiser et måltid.
  2. Nede i tarmen blir karbohydratene fra maten din omdannet til sukker (glukose).
  3. Glukosen sendes ut i blodet, noe som gjør at blodsukkeret ditt stiger – også kalt P-glukose.
  4. Bukspyttkjertelen din produserer insulin.
  5. Insulinet sendes ut i blodet. Her hjelper insulinet glukosen inn i kroppens celler, hvor det fungerer som drivstoff, for eksempel i musklene dine.
  6. Når glukosen er borte fra blodet, faller blodsukkeret ditt igjen.

I en kropp med type 2-diabetes etter et måltid:

grafikk som viser hva som skjer i kroppen til en pasient med type 2-diabetes

DIABETES-2-HVA SKJER I KROPPEN I FORM/ iStock

Dette er hva som skjer når du har spist

  1. Du spiser et måltid. Maten går inn i magen og deretter inn i tynntarmen.
  2. I tynntarmen omdannes karbohydratene fra maten til sukker (glukose).
  3. Glukosen sendes inn i blodet, noe som får blodsukkeret til å stige.

  4. Bukspyttkjertelen produserer insulin, som hjelper med å transportere glukosen til kroppens celler, for eksempel i musklene.

  5. Insulinet frigjøres i blodet. På grunn av type 2-diabetes har cellene blitt mindre følsomme for insulin, noe som gjør det vanskelig for glukosen å komme inn i cellene.
  6. Glukosen forblir derfor i blodet, og blodsukkernivået ditt forblir høyt, noe som er svært skadelig, spesielt for blodårene dine.

Og det blir verre ...

Den lave insulinfølsomheten i cellene utløser en annen uheldig utvikling.

  • Bukspyttkjertelen prøver å hjelpe kroppen ved å produsere mer insulin. Dette fungerer en stund, slik at cellene kan absorbere den nødvendige glukosen.
  • Over tid blir imidlertid bukspyttkjertelen gradvis mindre i stand til å produsere insulin, noe som fører til at tilstanden din forverres.

7 Hva er forskjellen mellom type 1- og type 2-diabetes?


Kroppens insulinmekanisme fungerer ikke som den skal ved begge sykdommene.

Noen av symptomene er de samme, men ellers er det mange forskjeller. Dette gjelder både hvem som rammes, hvorfor, og hva som skjer i kroppen.

Sjekk de konkrete forskjellene i skjemaet nedenfor, og les mer om type 1 diabetes her.

TYPE 1-DIABETESTYPE 2-DIABETES
TypeEn kronisk autoimmun sykdom.En kronisk sykdom.
ÅrsakÅrsaken er ennå ikke fastslått.Kan skyldes arvelighet, overvekt, usunne spisevaner og fysisk inaktivitet.
Hva skjer i kroppen?Cellene i bukspyttkjertelen er skadet og kan ikke produsere det viktige hormonet insulin. Dette fører til konstant forhøyet blodsukkernivå.
Kroppens celler er mindre følsomme for insulin, som derfor ikke klarer å transportere nok glukose fra blodet inn i cellene. Blodsukkeret stiger, og bukspyttkjertelen prøver å kompensere ved å produsere enda mer insulin.
SymptomerSymptomene oppstår ganske raskt.
De vanligste er: økt vannlating, økt tørste, tretthet, uforklarlig vekttap, sult, synsforstyrrelser og bevisstløshet.
Symptomene kommer gradvis og kan derfor være lette å overse.
De vanligste er: hyppig vannlatingstrang, økt tørste, tretthet, kløe (spesielt i lysken på grunn av sopp), kvalme, sensoriske forstyrrelser, synsforstyrrelser, langsom sårheling, hyppige infeksjoner og
nedsatt helse.
Diagnose-stillingGjennom en blodprøve hos legen din. Denne måler fastende blodsukkernivået ditt.
Hvis blodsukkernivået ditt er på eller over 7,0 mmol/mol, har du type 1-diabetes.
Gjennom en blodprøve hos legen din. Denne måler ditt langsiktige blodsukker (HbA1c).
Hvis HbA1c-verdien din måles to ganger til 48 mmol/mol, har du type 2-diabetes.
BehandlingHver dag må insulin tilføres kroppen via injeksjoner eller en insulinpumpe.En sunn livsstil, eventuelt kombinert med tabletter eller insulininjeksjoner.
Forebygging Så vidt vi vet, kan det ikke forhindres.Kan ofte forebygges – eller utsettes – gjennom en sunn livsstil.
Hvem rammes?Halvparten er under 30 år.Oftest voksne eller eldre mennesker med en usunn livsstil.

8 Hvordan stilles diagnosen?


Legen stiller diagnosen type 2-diabetes ved å ta en blodprøve og måle ditt såkalte langtidsblodsukker (HbA1c). Dette viser et gjennomsnittlig tall for blodsukkeret ditt over de siste to-tre månedene.

Et høyt tall er et tegn på at det er problemer med kroppens insulinmekanisme. Kroppen bruker insulin for å stabilisere blodsukkeret ditt.

Hvis langtidsblodsukkeret ditt er på eller over 48 mmol/mol, kan legen stille diagnosen type 2-diabetes. Er tallet mellom 42 og 48 mmol/mol, viser det at du har prediabetes og dermed er i risikogruppen for å utvikle sykdommen.

For å sikre at diagnosen er korrekt, må det reelt tas to prøver på forskjellige dager.

9 Hvor mange nordmenn er rammet?


I Norge anslår Folkehelseinstituttet at rundt 270.000 personer har kjent diabetes.

Det tilsvarer om lag fem prosent av befolkningen. Langt de fleste diabetespasienter har type 2-diabetes.

ANTALL RAMMEDE FORDELT PÅ DIABETESTYPER:

  • Type 2: Ca. 247.000 nordmenn (rundt 91 pst. av dem med kjent diabetes)
  • Type 1: Ca. 23.000 nordmenn (rundt 9 pst. av dem med kjent diabetes)
  • Andre diabetestyper: Finnes, men er langt sjeldnere (ikke tallfestet i disse beregningene)

I tillegg anslås det at om lag 60.000 personer i Norge lever med udiagnostisert diabetes.

KILDER: Folkehelseinstituttet, Nasjonal diabetesplan 2025–2029

Graf som viser hvor mange personer som har type 2-diabetes og andre former for diabetes

TYPE 2-DIABETES ER KLART DEN VANLIGSTE FORMEN FOR DIABETES. Omtrent 91 av 100 diabetespasienter har type 2-diabetes (rød), mens 9 har type 1 (oransje).

10 Hva skjer hvis du ikke får behandling?


Hvis du ikke får behandlet din type 2-diabetes, øker du risikoen for alvorlige følgesykdommer. Dette skyldes at kroppens små blodkar og nervebaner tar skade når du går rundt med forhøyet blodsukker over lengre tid.

Det kan føre til sykdommer i øyne, nerver, nyrer og føtter samt hjerte- og karsystemet.

Jo tidligere type 2-diabetes oppdages, og du kommer i behandling, desto bedre kan du forebygge følgesykdommer.

Det er viktig å gå til jevnlige sjekker hos legen og holde øye med vekten og ditt blodtrykk. Gjør du det – i kombinasjon med en sunn livsstil – kan du fint leve et godt liv med kontrollert type 2-diabetes.

11 Kan man dø av type 2-diabetes?


Det korte svaret er nei – for du dør ikke av type 2-diabetes. Til gjengjeld kan du dø av de alvorlige følgesykdommene som kommer i kjølvannet av type 2-diabetes.

Det gjelder ikke minst hjerte- og karsykdommer. Ifølge Folkehelseinstituttet ble det i 2024 registrert 10 133 dødsfall av hjerte- og karsykdommer.