Kjøtt, fisk, marsipan ... Lær deg hvor lenge ulike matvarer kan holde seg i fryseren, og få tipsene som skaper system, slik at du alltid vet hva du har.
FRYSER-SJEKK Hvor lenge kan grønnsaker holde seg i fryseren nå igjen ...? Det lærer du alt om i vår store fryserguide.
Hmmm, hva i all verden kan dette være? Og hvor lenge har egentlig disse bringebærene ligget i husets iskalde fjernlager? Ooops, langt der inne ligger sannelig en gammel oksestek også ...
Hvis du tror at vi har gått i gang med en større arkeologisk utgravning, er det helt feil. Vi står faktisk bare med hodet halvveis inne i fryseren og ser på diverse poser med forskjellig og til dels ubestemmelig innhold. Høres det kjent ut? I så fall er denne artikkelen til deg. Den skal nemlig gjøre det lettere å utnytte fryseren på en god måte. Det har nemlig mange fordeler.
Sett av noen timer, lag en kopp te og ta på deg hansker for å ruste deg for den iskalde oppgaven som ligger foran deg. Etterpå venter imidlertid belønningen i form av mindre matsvinn, enkel og lettlagd mat, samt en ikke så rent liten besparelse på husholdningsbudsjettet.
Hvor lenge holder kjøtt seg i fryseren? Det kommer helt an på hva slags kjøtt det er snakk om. Kjøttpålegg holder bare 1–2 måneder, mens vilt kan holde i opptil 1,5 år i fryseren. Sjekk maksimal holdbarhet i fryser for forskjellige kjøttvarer her:
Maks frysetid: 4 måneder.
Kjekt å vite: Innpakningen som kjøttfarse kommer i, duger ikke til frysing. Hell farsen over i en frysepose, og trykk den helt flat.
Maks frysetid: 3-6 måneder.
Kjekt å vite: Store kjøttstykker holder seg lenger i fryseren enn små, og magre kjøttstykker holder seg bedre enn fete.
Maks frysetid: 1 år.
Kjekt å vite: Husk å tine kjøtt i kjøleskapet. Det kan fort ta et helt døgn å tine en stor stek. Legg den på et stort fat, slik at ikke kjøttsaft drypper ned på andre matvarer.
Maks frysetid: 1,5 år.
Kjekt å vite: Selv om lam og vilt kan holde seg i 1,5 år i fryseren, så spis det gjerne før. All mat mister smak ved frysing, og jo lenger den ligger i fryseren, jo mer smak går tapt.
Maks frysetid: 1-3 måneder.
Kjekt å vite: Begge matvarene er ganske fete og tåler bare kort tid i kulda.
Maks frysetid: 1-2 måneder.
Kjekt å vite: Del det gjerne i mindre porsjoner, og legg det i fryseposer.
Vil du vil spise mindre kjøtt uten å gi helt avkall på den gode smaken? Sjekk denne matplanen
Maks frysetid: 1-2 måneder.
Kjekt å vite: For fisk er det ekstra viktig at fryseren holder minst minus 18°.
Maks frysetid: 3-6 måneder.
Kjekt å vite: Du kan godt spise mager fisk som har vært fryst i seks måneder, men det anbefales ikke. Jo lengre fisken ligger i fryseren, jo tørrere og kjedeligere blir den.
Maks frysetid: 1-2 måneder.
Kjekt å vite: Ta fiskefarsen ut av innpakningen og legg den i en frysepose.
Maks frysetid: 3-6 måneder.
Kjekt å vite: Frys skalldyr når de er ferskest mulig, og tin dem i kjøleskapet.
Maks frysetid: 3-4 uger.
Kjekt å vite: Fisken mister fort smak i fryseren. Husk å tine den i kjøleskapet.
Maks frysetid: 8-9 måneder.
Kjekt å vite: Du kan godt spise fjærkre etter åtte–ni måneder i fryseren, men det er viktig å vite at kjøttet blir tørrere jo lenger det ligger i fryseren.
Maks frysetid: 3-5 måneder.
Kjekt å vite: Andekjøtt er fett og har derfor kortere holdbarhet enn kylling.
Tin det langsomt i kjøleskapet – det tar ca. 48 timer. Legg det i et stort fat, slik at ikke saft drypper ned på annen mat.
Maks frysetid: 3 måneder.
Kjekt å vite: Det varierer veldig hvor lenge matretter holder seg i fryseren. Fettinnholdet spiller en vesentlig rolle, siden fett fort blir harskt. Jo mer fett, jo kortere holdbarhet.
Maks frysetid: 3 måneder.
Kjekt å vite: Legg smøret i en frysepose. Del det gjerne i mindre porsjoner.
Maks frysetid: 3 måneder.
Kjekt å vite: Frys melken i en beholder som ikke fylles helt til randen, siden melk utvider seg litt i fryseren.
Maks frysetid: 3 måneder.
Kjekt å vite: Tint fløte er fint i f.eks. sauser, men ikke til fløteskum. Fløteskum kan imidlertid godt fryses. Tin det i kjøleskapet og pisk lett.
Maks frysetid: 3-4 måneder.
Kjekt å vite: Smaken forringes, så tint ost er best til matlagning.
Frys biter på maks 300–400 gram. Pakk dem i plastfolie pluss frysepose.
Magre oster under 45+ samt harde oster som parmesan er ikke godt egnet til frysing, siden de smuldrer opp og får en tam smak.
Myke oster er generelt ikke godt egnet til frysing, siden de blir kornete. Hvis osten skal brukes i en varmrett, kan du prøve likevel, f.eks. med en muggost.
Feta og mozzarella til salater har ikke godt av å fryses.
Maks frysetid: 10-12 måneder.
Kjekt å vite: Frukt kan generelt holde seg forholdsvis lenge i fryseren på grunn av det lave fettinnholdet. Siden konsistensen blir litt an- nerledes av et opphold i fryseren, er frukten mest egnet til f.eks. smoothier, grøt, syltetøy og bakverk etterpå.
Maks frysetid: 2-3 måneder.
Kjekt å vite: Skrell, skjær dem i skiver, og frys dem i en frysepose. Frosne bananer er perfekt i smoothier, og når de er tint, tilfører de søtsmak i f.eks. kaker og bananpannekaker.
Maks frysetid: 3-4 måneder.
Kjekt å vite: Frys gjerne bærene med litt mellomrom i ett lag, så unngår du at de blir til én stor klump. Frys gjerne flere sammen, helst i to lag fryseposer, så holder de seg bedre.
Tinte bær er en del mykere enn friske, og derfor er bær som tas ut av fryseren aller best egnet til smoothier og grøt, eller tint på f.eks. grøt og yoghurt.
Maks frysetid: 10-12 måneder.
Kjekt å vite: Appelsiner og sitroner er ikke egnet til frysing, men du kan presse dem og fryse safta i f.eks. isbitposer, og bruke den i f.eks. smoothier, drinker og ingefærshots senere.
Hvis frukten er økologisk, kan du også raspe og fryse skallet.
Maks frysetid: 10-12 måneder.
Kjekt å vite: Epler og pærer forandrer konsistens etter frysing, og er derfor best egnet som mos i f.eks. bakverk eller på grøt.
Maks frysetid: 10-12 måneder.
Kjekt å vite: Grønnsaker kan generelt holde seg forholdsvis lenge i fryseren på grunn av det lave fettinnholdet.
De aller fleste ferske grønn- saker må forvelles før de fryses. Det ødelegger de enzymene som kan forringe kvaliteten og holdbarheten. Du forveller grønnsaker ved å senke dem ned i kokende vann i ganske kort tid, fra 30 sekunder til et par minutter, avhengig av størrelsen. Etterpå heller du iskaldt vann over dem, lar dem renne godt av, og legger passe store porsjoner i fryseposer før nedfrysing.
Maks frysetid: 2-3 måneder.
Kjekt å vite: Avokadoer skal ikke forvelles. Fjern skallet og steinen, skjær kjøttet i biter og bland dem med sitronsaft, og frys dem i en frysepose. Husk å presse all luft ut av posen.
Du kan også fryse avokadoer som mos, men husk sitronsaft. Frossen avokado er godt egnet til smoothier og guacamole, men ikke til salater og på rugbrød, siden konsistensen blir slappere etter tining.
Maks frysetid: 3 måneder.
Kjekt å vite: Tomater skal ikke forvelles. De forandrer konsistens etter nedfrysing og er derfor best egnet til gryteretter og supper. Rør dem eller lag en saus av dem før du legger dem i fryseren.
Maks frysetid: 10 måneder.
Kjekt å vite: Paprika skal ikke forvelles. Del dem, fjern frøene, skjær kjøttet i strimler og frys det. Etter nedfrysing er paprika best i supper, gryteretter og lignende.
Maks frysetid: 6 måneder. (3 måneder for fløtegratinerte)
Kjekt å vite:
15 tips som får deg til å spise mer grønt
Maks frysetid: 6 måneder.
Kjekt å vite: Egg er generelt ikke spesielt godt egnet til nedfrysing, men det er mulig. Når du skal bruke frosne eggeplommer, må du tine dem i kjøleskapet og bruke dem med én gang. Bruk dem til kaker eller andre bakverk.
Maks frysetid: 6 måneder.
Kjekt å vite: Når du skal bruke frosne eggehviter, må du tine dem i kjøleskapet og bruke dem rett etterpå. Bruk dem til kaker og andre bakverk.
Eggehviter som har vært frosne, kan imidlertid ikke piskes stive.
Maks frysetid: 2-8 måneder.
Kjekt å vite: Jo flere kjerner, og jo mer fett, jo kortere holdbarhet i fryseren. Du kan godt fryse rugbrød, men du risikerer at det smuldrer.
Maks frysetid: 2-3 måneder.
Kjekt å vite: Fettinnholdet avgjør hvor lenge du kan oppbevare kaker i fryseren. Jo mer fett, jo kortere holdbarhet i fryseren. Merk at kakene neppe kommer til å være like gode som når de er nybakte.
OBS: Hvis du skal fryse en kake, så ikke legg på topping, enten det er snakk om glasur, smørkrem, fløteost eller friske bær.
Maks frysetid: 10 måneder.
Kjekt å vite: Ren marsipan kan fryses, men det er viktig å tine den langsomt i kjøleskapet. Konsistensen kan imidlertid forandre seg litt, så den er bedre til kaker enn konfekt etterpå.
Overtrekksmarsipan bør ikke fryses. Den mister struktur i fryseren, og det er vanskelig å få den til å sitte ordentlig på en kake.
Maks frysetid: 6-12 måneder.
Kjekt å vite: Nøtter blir fort harske, så hvis du har kjøpt for mange, kan du forlenge holdbarheten ved å fryse dem. Er de helt ferske, kan de holde seg i ett års tid – ellers kan du regne med seks–åtte måneder.
Maks frysetid: Bør ikke fryses.
Kjekt å vite: Ren sjokolade bør ikke fryses, ettersom strukturen ikke har godt av minusgradene og fuktigheten. Det samme gjelder for marsipankonfekt med sjokoladetrekk.
Sjokoladekaker er noe ganske annet – de tåler godt å fryses.
Maks frysetid: Ca. 2 måneder.
Kjekt å vite: Rull gjerne ut pizzadeigen til ønsket størrelse før nedfrysing. Hvis du lager flere pizzabunner samtidig, er det viktig å legge bakepapir mellom dem, slik at de ikke fryser sammen.
Maks frysetid: 2-3 måneder.
Kjekt å vite: Har du kokt for mye ris, kan du fryse restene, men avkjøl den raskt i kjøleskapet etter middag. Etter tre timer i romtemperatur risikerer du at det utvikles bakteriesporer som kan føre til matforgiftning.
Frys risen i mindre porsjoner i fryseposer.
Vær nøye når du varmer opp maten igjen. Risen må holde over 65 grader for å unngå at det dannes bakteriesporer.
Maks frysetid: Bør ikke fryses
Kjekt å vite: Nedfrysing kan ta livet av gjærcellene, og det går ut over heveevnen. Har du behov for å spare gjæren lenger, så bruk tørrgjær.
For å få oversikt, må du først sortere og rydde. Det går lettest hvis du begynner med å tømme fryseren helt. Det kan være litt vanskelig hvis du er den glade eier av en stor og velfylt fryseboks, men da kan du bare utsette prosjektet i noen uker der du virkelig gjør en innsats for å få brukt mest mulig av det som ligger der.
Når du setter i gang med opprydningen, er det lurt å ha en kjølebag eller to stående ved siden av. Der kan du oppbevare lettinte varer som is og bær mens du rydder.
Hvis du støter på frysevarer underveis som åpenbart er altfor gamle, så bare kast dem.
Aller best oversikt får du hvis du oppbevarer ulike matvaregrupper samlet i f.eks. hver sin skuff, kurv eller sone. Da vet du eksakt hvor du skal se når du skal sjekke om du har noen frosne fiskekaker eller reker på lager.
Lag en inndeling som fungerer for deg og dine frysevarer. Den kan f.eks. se slik ut:
Fordel frysevarene i bunker etter type, og bestem deg for hvilke som skal få mest plass.
Merk gjerne de forskjellige sonene for å gjøre det lett for andre i familien å være med og holde orden i fryseren.
Nå skal frysevarene tilbake i kulda.
Hvis du har noe som er pakket i f.eks. papp, så fjern pappen og legg matvaren i en frysepose i stedet, for å spare plass.
Sett etiketter på absolutt alle varene, slik at du vet hva det er. Gjør det til en vane hver eneste gang noe skal i fryseren – spesielt når det er snakk om rester. Husk datoen også. Da kan du alltid sjekke om du ikke snart må sørge for å få spist opp maten.
Legg alle varene tilbake i fryseren, og nyt synet før du lukker den.
Hvis du elsker oversikt, kan du ha en liste på lokket til fryseren (eller på døra), eller en notis- bok liggende ved siden av. Her noterer du alt innholdet med dato, og justerer lista hver gang du tar ut eller legger inn noe.
Det krever disiplin, men du kommer til å være veldig glad for det i hverdagen.
Nei, men det smaker neppe særlig godt. Generelt bør ingen varer ligge i fryseren i over ett år. De blir ikke helsefarlige, men både smaken og konsistensen blir mye dårligere.
Se nøye på matvaren når den tiner, og lukt på den. Hvis den ikke lukter godt, så kast den.
Last ned det store skjemaet fra I FORM der du ser frysetid for 40 forskjellige matvarer
Ta ut frysevarene i god tid, og la dem tine langsomt i kjøleskapet.
Hvis du lar maten tine på kjøkkenbenken, vil den høye temperaturen gjøre at bakterier formerer seg fortere, og den kan bli dårlig.
Du sparer dessuten energi når du avkjøler iskald mat i kjøleskapet midlertidig. Skikkelig smart.
Hvis den tinte maten har ligget i kjøleskapet, kan den fryses på nytt innen ett døgn.
Har maten ligget i romtemperatur, må den varmes opp ordentlig og tilberedes helt før den kan fryses på nytt.
Rått kjøtt bør alltid tilberedes før det fryses på nytt.
Liker du fryseposer? Sjekk hva du må være oppmerksom på her
