Ramsløk, også kjent som vill hvitløk, er en ekte vårbærer. Se hvordan du kan bruke de ferske bladene i en deilig hjemmelaget ramsløkpesto – sunn og full av smak.
RAMSLØKPESTO – er rask og enkel å lage selv hvis du har tilgang på de ferske bladene. Ramsløkpesto er nydelig til pasta, laks og biff eller som pålegg på brød.
Lag enkelt din egen supergode ramsløkpesto. Blend ramsløk med ristede nøtter og olje, tilsett revet ost og smak til – og voila: en nydelig grønn pesto med masse frisk hvitløksmak. Denne oppskriften gir i underkant av 200 gram pesto, noe som tilsvarer et middels stort glass.
TIPS
Ramsløkpesto kan brukes på samme måte som klassisk basilikumpesto eller der du ellers ville brukt hvitløksmør. Her er noen forslag.
RAMSLØKPESTO – passer perfekt som dipp eller pålegg til brød. Godt brød, en skje med pesto og noen modne tomater – nam!
Regn med at ramsløkpesto holder seg i 4-5 dager i kjøleskapet.
Sørg for å helle den over i et helt rent (skoldet) glass, og bruk alltid en ren skje eller kniv hver gang du bruker pestoen – da holder den seg lenger.
Ja, du kan fryse ned ramsløkpesto. Den mister litt av smaken og konsistensen i forhold til nylaget, men smaker likevel godt.
Frys den ned i små porsjoner, slik at du alltid kan ta en bit ut av fryseren når du trenger en skje eller to med ramsløkpesto til pastaen.
Det finnes flere muligheter:
RAMSLØK finnes vilt i naturen, men du kan også dyrke dem hjemme i din egen hage.
Ramsløk vokser vilt i flere deler av Norge, men det er mest vanlig i de sørøstlige og sørlige områdene, særlig i Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold. Den trives best i fuktige, skyggefulle områder som skogkanter, elvebredder og kratt i løvskog.
De spirer gjerne i mars og kan plukkes frem til rundt mai. Det er viktig å merke seg at ramsløk kan forveksles med giftige planter som liljekonvall (giftlilje) og høsttidløs, særlig når den er ung og bladene fortsatt er i vekst.
Hvordan kjenne igjen ramsløk
Du kan også dyrke ramsløk i hagen. Både planter og frø kan kjøpes i plantesentre eller på nettet. De trives best i en godt drenert matjord med halvskygge.
Du kan være heldig å finne de ferske bladene i en lokal butikk. Men det er mer sannsynlig at du må gå på nettet for å finne dem.
Hvis du ikke får tak i de ferske bladene, selger noen steder frosne blader. De er også gode i ramsløkpesto – selv om de ikke er fullt så gode.
Ja, ramsløkpesto er riktig nok ganske kaloririk, men det er mye helse å finne i den grønne pestoen.
Vår ramsløkpesto er basert på rapsfrø eller olivenolje, som begge inneholder de sunne enumettede fettsyrene som er bra for blodomløpet og bidrar til å bekjempe betennelse i kroppen. Nøtter og frø er også fulle av sunne stoffer, og særlig nøtter inneholder sunne fettsyrer.
Fettet i parmesan, som gjerne brukes i ramsløkpesto, er ikke av den mest usunne sorten, snarere tvert imot. Noe forskning tyder på at ostens fermenteringsprosess bidrar til å gjøre det mettede fettet i osten litt sunnere enn tilsvarende fett i for eksempel smør eller fløte. Samtidig inneholder den harde osten også rikelig med protein og kalsium.
Les mer om helse i ost
Det er ikke gjort mange studier på helseverdien av ramsløk. Men de som finnes tyder på at den grønne planten byr på en fin palett av sunne plantestoffer, som fenoler, flavonoider og karotenoider, samt en del vitamin C.
Du kan altså trygt spise ramsløkpesto som en del av et sunt og betennelsesdempende kosthold – bare vær oppmerksom på at kaloriinnholdet ligger i den høye enden, rundt 450 kcal per 100 gram, noe som er litt mer enn for eksempel pisket krem (360 kcal), men mye mindre enn smør (740 kcal).