Hva er forskjellen mellom bearbeidet og ultraprosessert mat?

Ultraprosesserte matvarer har virkelig vært i fokus i det siste.

Studier har vist at ultraprosesserte matvarer kan føre til fedme og øke risikoen for sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft.

Men før du får full panikk og tømmer alle kjøkkenskapene for å kvitte deg med alt som ikke er rått og selvfanget eller plukket av deg selv, så les videre her.

For har du egentlig kontroll på hvilke matvarer som kun er bearbeidede, og hvilke som er ultraprosesserte?

Med hjelp fra Anne Tjønneland, professor og forskningsleder ved Kræftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning (Danmark), klargjør vi for deg hvordan du skiller mellom bearbeidede og ultraprosesserte matvarer.

Få kontroll på bearbeidede matvarer

La oss starte med å se på de bearbeidede matvarene.

At en matvare er bearbeidet, betyr i bunn og grunn bare at den ikke lenger er i sin opprinnelige form, forklarer Anne Tjønneland:

– Hvis du tilbereder en råvare, for eksempel koker, steker eller baker den, blir den bearbeidet, men ikke ultraprosessert.

For eksempel er et hjemmebakt rugbrød, en hjemmelaget lapskaus eller en bolle fra bakeriet bearbeidet.

Mye av maten vi spiser, er derfor bearbeidet på en eller annen måte.

Det er imidlertid ikke de bearbeidede matvarene du må unngå, men de ultraprosesserte matvarene.

Les også: Slik oppdager du – og unngår – ultraprosesserte matvarer

Få kontroll på ultraprosesserte matvarer

Problemet er at det kan være vanskelig å skille mellom bearbeidede og ultraprosesserte matvarer.

Anne Tjønneland har en helt konkret huskeregel for å spotte forskjellen. Hun kaller den for “metode og tilsetningsstoffer”.

Altså: Er produktet laget ved en metode du ikke har i ditt eget kjøkken – for eksempel kjemisk modifisering, der man endrer matvarens egenskaper med kjemiske prosesser? Eller inneholder matvaren ingredienser du ikke har hjemme, som maltodekstrin eller emulgatorer?

Hvis du kan svare ja på bare ett av disse spørsmålene, er produktet med stor sannsynlighet ultraprosessert.

Ingen regel uten unntak

La oss ta et eksempel: müslibarer. De blir ofte fremhevet som ultraprosesserte. Men du kan fint lage müslibar hjemme på ditt eget kjøkken – er den hjemmelagde müslibaren da ultraprosessert?

Nei, er det klare svaret fra Anne Tjønneland. For hvis du kaster deg over å trylle frem müslibarer hjemme, putter du sannsynligvis ikke emulgatorer, fargestoffer eller surhetsregulerende midler i – ingredienser som ofte står på baksiden av etiketten på de müslibarene du finner i butikken. Og det er nettopp disse som gjør produktet ultraprosessert.

Få oppskriften på hjemmelagde müslibarer her

Det er likevel stor forskjell på produktene.

Du kan få müslibarer som kun inneholder frukt, nøtter og kanskje litt kakao, kanel, kokos eller andre naturlige smakstilsetninger. De er således ikke ultraprosesserte – selv om du kjøper dem i butikk.

I den andre enden kan du finne ekstremt ultraprosesserte müslibarer hvor du nærmest ikke kjenner noen av ingrediensene i produktet. Og slik er det med veldig mange matvarer.

Det handler om å se på ingredienslisten, påpeker Anne Tjønneland:

– Er det ingredienser du ikke kjenner eller som du ikke ville brukt i ditt eget kjøkken, for eksempel emulgatorer, eller er den laget med metoder kun industrien kan benytte? Da er den ultraprosessert.

Les også: Slik omregner du gram til dl

Er ultraprosessert alltid usunt?

Nei – det kan du lese mer om her.

– Vi vet alle at chips og godteri er usunt, og at vi ikke bør spise for mye av det. Men det blir utfordrende for forbrukeren når ultraprosesserte produkter markedsføres som sunne,” sier Anne Tjønneland.

De ultraprosesserte matvarene er ofte merket med påstander som “høyt fiberinnhold”, “lavt fettinnhold”, “uten tilsatt sukker” og “kilde til protein”.

KILDE: Anne Tjønneland, professor og seniorforsker ved Kræftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning.