Salget av det syrlige surmelkproduktet er mangedoblet de siste årene. Populariteten skyldes først og fremst at skyr er nesten blottet for fett og fullt av protein. Men er det egentlig sunt - og hvis ja, hva er det godt for? Og hvordan bruker man det i matlagingen? Her får du svar på alle spørsmålene.
Spørsmål og svar
Skyr er et islandsk syrnet melkeprodukt tilsatt en spesiell bakteriekultur. Melkeproduktet kjennetegnes ved sitt lave fettinnhold og høye proteininnhold.
Tradisjonelt er skyr blitt lagd på råmelk, men i dag brukes som regel pasteurisert skummetmelk.
Den pasteuriserte melken fermenteres med skyrkultur i åtte timer, slik at det ferdige produktet får riktig bakteriesammensetning. Det blir også tilsatt litt osteløpe, noe som får det til å koagulere/stivne.
Etter fermentering presses den koagulerte melken gjennom filtre, slik at all væske fjernes. Dette gjør man for å gi den ferdige skyren en tjukk og kremete konsistens.
Skyr (0,2% fett) inneholder 71 kcal pr. 100 g. Til sammenligning inneholder en naturellyoghurt (0,1% fett) 44 kcal pr. 100 g.
Sammenlignet med andre melkeprodukter skiller det seg ut på grunn av det svært høye proteininnholdet. Skyr inneholder hele 11 g protein pr 100 g. Til sammenligning inneholder naturellyoghurt 3,8 g protein pr. 100 g.
Det kan med fordel inngå i en sunn livsstil og fungere som en god proteinkilde for f.eks. vegetarianere som leter etter gode proteinkilder.
Les også: Proteinrik frokost - få 10 sunne oppskrifter her
En porsjon skyr naturell (2 dl) inneholder omtrent like mye protein som:
- 6½ dl yoghurt naturell
- 3 egg
- 14 skiver spekepølse
Næringsinnhold i skyr naturell (0,2 % fett)
Ja, under produksjonen tilsettes en spesiell bakteriekultur, som blant annet inneholder melkesyrebakterier.
Ja, det inneholder laktose, men det finnes også laktosefrie skyrvarianter.
Vi vil ikke anbefale å fryse fordi dette kan endre konsistensen.
Har det passert datoen "minst holdbar til", så trenger du ikke nødvendigvis å kaste den. Datoen betyr bare at produktet er best før den datoen som står på pakningen. Men den kan fint spises etter uten at det er helseskadelig. Ettersom syrnede melkeprodukter i utgangspunktet er pasteurisert og har en lav pH-verdi, så kan de holde seg i kjøleskapet i opp til tre uker. Se og lukt på melkeproduktet.
På Island uttales skyr som “sgir”, men i Norge sier vi "sjyr" med j-lyd.
En av grunnene til at det er så populært, er at det høye proteininnholdet sikrer en langvarig metthetsfølelse, noe som gjør det til et opplagt valg til frokost og mellommåltider. Men du kan faktisk bruke det til alle dagens måltider.
Her har vi for eksempel brukt det til å lage hjemmelagd is. Her finner du oppskriften.