Har du vondt, kan varme eller kulde ofte hjelpe. Begge metodene er ganske effektive for å lindre – og i tillegg enkle å bruke hjemme. Hva du skal velge, avhenger av typen smerter.
AU, SØREN ...! Har du vrikket foten på løpeturen, plager i korsryggen, eller har du kanskje revmatisme, kan varme eller kulde ofte lindre smertene.
Er du typen som straks finner fram varmeputen eller en pose frosne erter når du har vondt? Det er slett ikke dumt.
Både varme og kulde er anerkjente metoder for å lindre smerter her og nå. Hvilken metode du skal bruke, avhenger imidlertid helt av smerten.
I denne artikkelen ser vi på når du bør bruke det ene, og når du bør bruke det andre. Minst like viktig ser vi også på i hvilke situasjoner du absolutt ikke skal bruke kulde og varme.
Hos danske Gigtforeningen er varme- og kuldebehandling to av metodene som anbefales for smertelindring ved for eksempel leddgikt.
Metodene fungerer like godt for andre typer smerter. Vi har derfor snakket med revmatismesykepleier Nanna Bacci Hartz.
Les også: Slik lindrer du smerter med varme
– Varme og kulde kan ikke helbrede en lidelse eller en skade, men det kan ofte lindre symptomene dine, sier sykepleier Nanna Bacci Hartz.
Les også: Vondt i korsryggen? Få 13 gode øvelser
Behandling med varme og kulde har flere fordeler. Den er lett å ta i bruk, den er generelt rimelig, og ikke minst: det er noe du kan gjøre selv. Og det skal man ikke undervurdere.
– Det at du selv gjør noe aktivt for å redusere smerten, kan i seg selv sette i gang noe positivt i kroppen med tanke på smerteopplevelsen, sier Nanna Bacci Hartz, og legger til:
– Og det trenger slett ikke være noe fancy. Til kuldebehandling trenger du for eksempel bare en pose frosne erter.
Les også: Bli kvitt skuldersmerter
Nanna Bacci Hartz har tidligere jobbet på en skadepoliklinikk. Nå er hun ansatt i Gigtforeningens (Danmark) rådgivningstjeneste, der hun daglig snakker med pasienter som lever med smerter. Det har lært henne at det ikke finnes én fasit når det gjelder smertelindring.
– Smerter oppleves veldig individuelt fra person til person, og fordi noe virker for én pasient, er det ikke sikkert at det virker for en annen. Derfor er det beste rådet å prøve seg litt fram og kjenne etter, anbefaler hun.
Les også: Trening med artrose – to skånsomme styrkeprogrammer for kneet