Lasagne er aldri feil, og i hvert fall ikke hvis du bruker vår enkle, rågode oppskrift med hytteost og grønnsaker. Du får også mange tips om hvordan hjemmelagd lasagne kan bli litt sunnere, enten den skal lages med kjøtt, laks, kylling, bare grønnsaker eller i en meksikansk versjon.
HJEMMELAGD LASAGNE – En sikkert vinner på middagsbordet, og her får du til og med en sunnere lasagne med mer grønnsaker og færre kalorier.
Lasagne er en klar favoritt, men tradisjonelt er den også kaloririk og lite helsebringende. Heldigvis er det lett å gjøre den sunnere. Her bruker vi lasagneplater lagd på fullkorn, og vi har valgt mager karbonadedeig. Vi har hytteost i bechamelsausen og har fylt kjøttsausen med grønnsaker. Det er bra for helsen, samtidig som retten er mager og smaker fantastisk!
TIPS! Tomatsalat med ruccola passer perfekt til hjemmelaget lasagne. Det går raskt å lage salaten mens lasagnen står til kjøling:
Skjær 3–4 tomater i skiver og en rødløk i tynne ringer. Legg ruccola på et fat og fordel tomat, løk og litt basilikumblader, olje, salt og pepper på toppen.
Ovnsretter fungerer alltid, og lasagne er en favoritt hos både store og små.
En av mange fordeler med lasagne er at den kan varieres helt i tråd med dine egne smaksløker. Er du vegetarianer, lager du den bare uten kjøtt. Hvis du foretrekker fisk, kan du bruke laks, og hvis du elsker meksikansk mat, heller du for eksempel en masse bønner i kjøttsausen og bytter ut lasagneplatene med lefser.
Lasagne er også god restemat. De aller fleste grønnsakrester du har hjemme, kan hakkes eller raspes og brukes i en kjøtt- eller grønnsaksaus.
Mangler du inspirasjon og tips om hvordan du kan variere lasagnen? Eller er du i tvil om alt det praktisk, som hvor lenge den holder seg og om lasagne tåler å fryses? Her får du nyttige tips og triks.
Ved å justere på både kjøttet, lasagneplatene, grønnsakene og osten er det ikke vanskelig å gjøre en klassisk lasagne en del sunnere.
Sats på en mager variant, for her er det en del kalorier å spare. Den inneholder også mindre mettet fett, som du helst ikke skal ha for mye av.
Kalorier i farse (per 100 gram)
Kilde: Coop.dk
Du kan godt gå efter en fedtfattig ost og spare kalorier, men omvendt mister du også en del smag. Vi anbefaler, at du bruger en god mozzarella eller parmesan og i stedet skruer ned for mængden. I mange opskrifter bruges der 100-125 g ost på toppen, men du kan sagtens nøjes med det halve.
Jo mer grønnsaker du tilsetter i kjøttsausen, jo flere sunne stoffer får du i form av både fiber, vitaminer og mineraler. Samtidig kan du glede deg over færre kalorier. Du kan bruke de aller fleste grønnsaker, og lasagne er en super anledning til å få tømt grønnsakskuffen for alt av rester.
Helt supert i sausen:
Velg fullkornlasagneplater i stedet for de klassiske hvite, så får du sunn fiber som både metter og styrker fordøyelsen.
Fiber i lasagneplater (per 100 gram)
Kilde: Coop.dk
Vil du spare flere kalorier? Dropp pastaen og bruk heller kålblader eller squash eller aubergine skåret i tynne skiver.
GØR DEN KLASSISKE LASAGNE SUNDERE – Du behøver ikke å anstrenge deg, for vi har rågode oppskrifter på sunne lasagnevarianter.
Ovntiden for lasagne kan variere – avhengig av oppskriften og ikke minst lasagneplatene. Her har du likevel omtrentlige steketider for forskjellige lasagnetyper:
Alle tidene gjelder varmluftsovn. Bruker du over- og undervarme, kan du sette ovnen på 200 grader og bruke de samme tidene.
Steketiden kan også variere litt alt etter om du setter lasagnen i varm eller kald ovn, og om kjøttsausen er varm eller kjøleskapskald når du lager lasagnen.
Bruk en gaffel til å sjekke om lasagnen er godt stekt. Lasagneplatene skal være perfekt møre, eller såkalt «al dente».
TIPS! Dryss over ost helt til sist. De siste 15–20 minuttene av steketiden er passe. Ellers risikerer du at osten blir for svidd.
Sats på en ildfast, kvadratisk form. Det er fint om bredden innvendig er cirka 20 centimeter, siden lasagneplatene er cirka 18 centimeter lange. Da slipper du å brekke dem til. Det finnes spesielle lasagneformer som selvsagt også kan brukes til andre retter.
Da går ikke noe varme til spille mens ovnen blir varm. Slå den også gjerne av fem minutter før steketiden er over, og utnytt ettervarmen.
... før du setter formen i ovnen. Lasagnen blir ofte litt for høy, og det renner litt over kanten. Bakepapiret gjør at du slipper å skrubbe stekeplata ren etterpå.
De siste 15–20 minuttene av steketiden er passe. Ellers risikerer du at osten blir for svidd.
... etter at du har tatt den ut av ovnen. Da samler den seg fint, og det blir lettere å skjære den i fine biter. Dessuten er den ikke for varm når du skal spise den.
Har du en rest fra dagen før? I så fall er det lettest å varme opp lasagnen i mikroen. Lasagne trenger å stå ganske lenge i en vanlig ovn for å bli helt gjennomvarm, og da risikerer du at den blir tørr. Skjær den heller i porsjonsbiter som varmes i mikroen. Som med all annen mat, er det viktig at lasagnen blir helt gjennomvarm før du spiser den.
Har lasagnen vært i fryseren? Tin den i kjøleskapet før du setter den i ovnen og lar den stå til den er helt gjennomvarm. Bruk samme metode enten den frosne lasagnen er stekt eller ustekt. Du kan også steke lasagnen frossen. Da må den bare stekes på litt lavere temperatur, og du må regne med at det tar litt lenger tid enn ellers.
Du kan gå ut fra at den holder seg cirka tre dager i kjøleskapet. Det forutsetter god kjøkkenhygiene og at du har satt lasagnen i kjøleskapet rett etter middag.
Når lasagnen skal varmes opp igjen, så varm bare den mengden du regner med kommer til å bli spist. For hver oppvarming blir nemlig lasagnen tørrere og kjedeligere.
Ja, men resultatet blir best hvis du fryser lasagnen før steking.
Slik gjør du: Lag lasagnen som vanlig. Den eneste forskjellen er at du venter med å drysse raspet ost over lasagnen til den er ute av fryseren og klar for å settes i ovnen. Du kan også velge å fryse den ferdigstekte lasagnen, men da risikerer du at den blir litt tørr i kantene når du varmer den opp igjen.
LES OGSÅ: Så lenge holder maten seg i fryseren
Ja da, og det er lett å lage lasagne til veganere også.
VEGETARISK LASAGNE
I stedet for kjøttsaus lager du bare en god saus med tomater på boks og masse grønnsaker. Hvis du vil ha proteiner i sausen, kan du tilsette for eksempel kikerter, linser, bønner eller tofu.
VEGANSK LASAGNE
Også veganere må bytte ut kjøttsausen med en grønnsaksaus, og ikke nok med det. I ostesaus er det vanligvis både smør og melk, men det kan byttes ut med for eksempel olivenolje og soyamelk.
Raspet ost kan du enten droppe helt, velge en plantebasert variant, eller bytte den ut med for eksempel rasp. Pastaplatene kan være tilsatt egg, så husk å sjekke innholdsdeklarasjonen.
Ja du kan godt lage en glutenfri lasagne, men det krever noen justeringer sammenlignet med en klassisk lasagne.
Si, si! Også her lager du en kjøttsaus med hakkede tomater, men tilsetter chili og kajennepepper for ekstra smak. I tillegg bruker du for eksempel svarte bønner, mais og paprika skåret i biter. Lasagneplatene byttes ut med lefser, og i stedet for ostesaus bruker du bare raspet ost.
Meksikansk tortillalasagne → Se oppskriften
Ja, og det er ganske lett, særlig hvis du bruker kyllingfarse. Da bytter du bare ut den vanlige karbonadeigen med kyllingfarsen, og følger bare den vanlige oppskriften.
Hvis du har lyst til å lage lasagnen med kyllingfilet – kanskje for å få en annen konsistens – så skjær kyllingkjøttet i småbiter og brun dem før du tilsetter dem i grønnsaksausen.
Absolutt, og spesielt lakselasagne er populært. Det enkleste er å bruke røykelaks skåret i skiver, men du kan også bruke fersk laks som først må stekes i panna eller ovnen.
Legg laksen lagvis med lasagneplater, spinat, en god grønnsaksaus og ostesaus, eller prøv I FORMs rågode lakselasagne med grønnkål, purre og valnøtter.
Lasagne med laks, grønnkål og valnøtter → Se oppskriften
Her ser du våre favorittsalater til lasagne. Siden lasagne er en ganske tung rett i seg selv, er det best å holde salaten enkel og lett.
3 fine salater til lasagne:
Det er vanskelig å komme utenom en god tomatsalat til lasagne. Det finnes mange varianter, men alle inneholder tomater og rødløk. Bruk gjerne noen ekstra kroner på tomatene for å få mest mulig smak.
Lag en salat med tre–fire ulike salatsorter. La gjerne den røde og bitre radicchioen være den ene, både for smakens og fargens skyld. Tilsett en god olje- og eddikdressing med sennep, og dryss en håndfull ristede pinjekjerner over rett før servering.
Skjær rød og gul paprika i strimler, pensle med olje og stek dem i ovnen i 30 minutter. Vend med ruccola og fersk basilikum, og dryss fersk mozzarella over til slutt.
Hvis du spør en italiener, vil han si parmesan, så vel oppå lasagnen som mellom hvert lag.
På våre breddegrader er det populært å bruke mozzarella i lasagna, enten raspet eller fersk – som vi har valgt å bruke i I FORMs oppskrift.
Hvis du kjøper ferdigraspet ost, så sørg for at det står «ost» på pakka. Unngå «Pizzatopping», for det er ikke ost, men ofte en blanding av vegetabilsk olje (ofte palmeolje) og vann.
Ingrediensene er egentlig de samme som i lasagne, men du bruker ikke lasagneplater og bygger heller ikke opp retten lag på lag.
Når du lager lasagnette, blander du ukokt pasta, f.eks. pastaskruer eller penne, med kjøttsaus. Deretter heller du det i en form og heller ostesaus og raspet ost over.
Ja, men det er best å steke lasagnen i ovnen den dagen den skal spises.
Dagen før: Lag lasagnen og sett den i kjøleskapet til dagen derpå. Du kan også nøye deg med å lage kjøttsausen og ostesausen, og så oppbevare dem hver for seg i kjøleskapet.
På selve dagen: Ta lasagnen eller de to sausene ut av kjøleskapet en stund før lasagnen skal stekes, slik at den ikke er iskald når du setter den i ovnen. Stek lasagnen som vanlig.
Artikkelen sto på trykk i I FORM nr. 07/2023