Hvordan virker solkrem?

Solkrem virker ved å beskytte huden mot UV-stråling med enten et kjemisk eller fysisk filter.

Det fysiske filteret danner et hvitaktig lag på huden der det reflekterer strålingen. Det kjemiske filteret, derimot, trenger inn i huden der det fanger opp solstrålene og omdanner dem til varme.

Solkremer med kjemisk filter er de mest brukte i Danmark, men noen solkremer kombinerer også de to filtrene for å gi maksimal beskyttelse mot solens skadelige UV-stråler.

Det finnes også fysiske solkremer i nanoform, som ikke gir den samme hvitaktige fargen som en tradisjonell solkrem.

Mange av oss tror at så lenge vi er tildekket, kan vi ligge ute i direkte sol hele dagen.

Men solkrem vil aldri gi 100 prosent beskyttelse av huden. Det vil alltid være en liten mengde stråling som trenger gjennom. Derfor er det også viktig å huske på å bruke andre former for solbeskyttelse enn bare solkrem.

• Skygge er faktisk viktigere enn solkrem, for selv om du også får UV-stråling i skyggen, beskytter du deg mot noen av de skadelige strålene.

• Den nest viktigste beskyttelsen er klær. Mørke, løstsittende og tettsittende klær beskytter best - tynne, våte og slitte klær beskytter mindre effektivt.

• Husk å beskytte øynene mot UV-stråler - solstrålene kan også forårsake øyeskader.

Du bør faktisk smøre deg med fuktighetskrem før du går ut i solen - forutsatt at du bruker en kjemisk solkrem.

Les også: 5 feil du gjør når du smører deg med solkrem

Solkremen må få lov til å "sette seg" før den har optimal effekt. Derfor bør du smøre deg med solkrem ca. 20 minutter før du går ut i solen.

Det beste er faktisk å smøre på solkremen to ganger, med ca. 20 minutters mellomrom. På denne måten blir det færre "helligdager" og sprekker i kremlaget.

Det er sjelden nok å smøre seg med solkrem én gang i løpet av en hel dag i solen.

Som hovedregel er det lurt å smøre på nytt i løpet av dagen, og du bør alltid smøre på nytt hvis du har vært i vann, eller hvis solkremen din har svettet bort eller tørket ut i klær eller håndklær.

UV-indeksen] (https://www.who.int/publications/i/item/9241590076 {"target":"_blank"}) er en internasjonal måleskala fra WHO (Verdens helseorganisasjon). Den viser styrken på UV-strålingen (ultrafiolett lys) og dermed risikoen for hvor raskt du blir skoldet av solstrålene.

Graden av UV-stråling avhenger blant annet av skydekke, ozonlaget og solens posisjon på himmelen.

UV-stråler er ikke bare UV-stråler. Det finnes tre ulike typer med forskjellige bølgelengder.

• UVA
• UVC
• UVB

Ja, selv om det er overskyet, må du huske å bruke solkrem.

Selv om du ikke kan se solen, kan UV-indeksen lett stige til over 3, som er det kriteriet du bør se etter når du skal avgjøre om solkrem er nødvendig. Faktisk slipper 30-70 % av solstrålene gjennom skyene.

Så gjør det til en vane å bruke solkrem hver dag i sommermånedene. Hvis du er i tvil, kan du sjekke dagens UV-indeks på yr.no.

Les også: Husk en god solkrem hvis du er utsatt for forkjølelsessår

Når mange av oss, til tross for gjentatte kampanjer, kvier oss for å bruke solkrem, skyldes det som regel en av følgende årsaker:

1. Glemsomhet
2. Bekymring for om solkrem kan være helseskadelig
3. Usikkerhet om D-vitaminmangel
4. Oppfatningen om at man blir mer og raskere solbrent uten solkrem

Problemet med glemsomhet kan enkelt løses ved å alltid ha en liten solkrem i vesken, og du kan beskytte deg så mye som mulig mot skadelige kjemikalier ved å velge svanemerkede produkter.

Men la oss se nærmere på de andre problemene:

Ja, de fleste av oss får nok vitamin D i løpet av sommermånedene når vi oppholder oss utendørs hver dag. Få dekket behovet ditt med sol i ansiktet, på underbena og underarmene i 5-30 min. et par ganger i uken.

Du får også i deg vitaminet selv om du er smurt inn med solkrem. Noe UV-stråling trenger nemlig gjennom kremen, og den kan ikke smøres på slik at den dekker helt uten sprekker.

Du trenger altså ikke bekymre deg for D-vitaminmangel når du bruker solkrem.

Ja, det kan du, men det tar lengre tid. Til gjengjeld har du beskyttet huden din mot solens skadelige UV-stråler og dermed mot solbrenthet og for tidlig aldring av huden.

Les også: Solbrenthet - 6 tips som hjelper når du er solbrent

For å være godt beskyttet bør du bruke en håndfull til å dekke hele kroppen. Hvis du bruker mindre, vil ikke solkremen beskytte med riktig faktor.

Hvis du smører på faktor 15 i et tynt lag, er det faktisk bare faktor 2.

Når du kjøper solkrem, er det viktig at den er merket med faktortall/SPF.

Faktoren er et forholdstall som måler hvor mye stråling som skal til for at huden blir rød med solkrem på sammenlignet med huden uten solkrem.

Hvis solkremen har faktor 15, betyr det at huden din tåler 15 ganger så mye lys med solkrem på. Du kan med andre ord oppholde deg 15 ganger lenger under solstrålene før huden blir solbrent.

I tillegg til faktortallet kan det stå en kategori på solkremen. Se sammenhengen mellom faktortall og kategori i tabellen nedenfor.

Dette er imidlertid bare veiledende, da flere andre faktorer også spiller en rolle. For eksempel

• Hvilken tid på dagen du er ute i solen
• Om det er overskyet
• Hvor mye solkrem du bruker
• Om huden din er i kontakt med vann, svette eller sand

Solkrem - kategori og faktortall

Mange av oss ender alltid opp med rester av solkrem på slutten av sommeren. Heldigvis kan du enkelt spare solkremen du har til overs til neste år.

Forbrukerrådets tester viser at solkremen gir samme beskyttelse når den åpnes, som den gjør et år senere.

Men solkremen kan bli gammel, spesielt hvis den oppbevares for lenge i for høy varme, for eksempel i bilen eller på stranden. Så før du smører den på, bør du sjekke:

• Lukter solkremen rart?

• Har solkremen endret farge?

• Har solkremen endret konsistens?

Hvis du merker noe av dette, eller hvis du er i tvil, bør du kaste solkremen og kjøpe en ny.

KILDE: Kreftforeningen