Oliven - sunt verden rundt
En skål oliven er virkelig snadder til lune sommerkvelder eller som et piff i maten. Men er de egentlig sunne? Og er det forskjell på hvilke typer oliven du bruker i matlagingen? Her gir vi deg svaret.
En skål oliven er virkelig snadder til lune sommerkvelder eller som et piff i maten. Men er de egentlig sunne? Og er det forskjell på hvilke typer oliven du bruker i matlagingen? Her gir vi deg svaret.
Oliventreet er en av de mest oljeproduserende plantene i verden, og selv om det har vist seg at f.eks. vår hjemlige rapsolje er enda sunnere, er det likevel én ting rapsplanten ikke kan tilby; gleden ved å spise oliven.
Og det er mange sorter oliven å velge mellom, alt fra de små franske til de store, fiolette greske som alle inneholder mye av såkalte enumettede fettsyrer. Mest finner du i de svarte olivenene som er modne, og dem man presser olivenolje av. De umodne grønne brukes aldri til oljefremstilling. Både de grønne og de svarte konserveres i olje, salt eller vann og saltlake i flere måneder før de kan spises. Frisk oliven er nemlig uspiselig og bitter.
I tillegg til det sunne fettet gir de svarte olivenene også kalk, kostfiber og litt A-vitamin. De grønne inneholder mer A-vitamin og kalk enn de svarte, men til gjengjeld mindre kostfiber.
LES OGSÅ: Olivenolje – det beste valget for hjertet
Nicoise: Ørsmå og brunlige med pikant smak. Perfekt til nicoisesalat med tunfisk, egg og løk.
Picholin: Store og grønne, ganske salte på smak. Gode i breserte kjøttretter eller som snadder.
Nyons: Svarte, rynkete med en lett bitter smak. Gode som aperitiff til drinker og i grønn salat.
Greske: Store svartfiolette, svært salte og kraftig smak. Er nesten et must i en gresk tomatsalat med løk og feta.
Spanske: Små grønne, lett salte. Gode i pastaretter, i gryteretter og fiskeretter.
Italienske: Mellomstore, svarte, salte. Egner seg godt på pizza.