Symptomene kommer gradvis, og mange mennesker lever med udiagnostisert diabetes. Sjekk om du er i risikosonen.
HAR DU SYMPTOMER PÅ TYPE 2-DIABETES? Hvis du kan svare ja på ett eller flere risikofaktorer, bør du oppsøke lege og få målt blodsukkeret ditt. Jo tidligere sykdommen oppdages, desto bedre.
Omtrent 60 000 personer i Norge har type 2-diabetes uten å vite det. Dette kan ende fatalt, for diabetes kan føre til alvorlige følgesykdommer.
Bli klokere på både risikofaktorer og symptomer på diabetes type 2 i denne artikkelen. Risikoen din er blant annet sterkt økt hvis det er diabetes i din nærmeste familie, og du har en usunn livsstil.
Les om diabetes type 2: På 6 uker barberte Ann Lena blodsukkeret sitt ned
Type 2-diabetes utvikler seg langsomt over mange år, og derfor oppstår symptomene vanligvis gradvis, litt etter litt.
Dette kan gjøre det lett å overse tegnene og forveksle dem med for eksempel alderdom eller generell tretthet og ubehag.
Tretthet og tørst er bare noen av de små tegnene som kan tyde på at du har diabetes.
DIN LIVSSTIL – har stor betydning for om du får diabetes type 2. Sykdommen kan derfor i mange tilfeller forebygges med en sunn og aktiv livsstil.
DINE GENER – spiller imidlertid en enda større rolle for om du utvikler sykdommen eller ikke. Diabetes er nemlig arvelig. Har du en høy risiko på grunn av arvelighet, kan du med en sunn livsstil sannsynligvis bare utsette, men ikke helt unngå sykdommen.
Se nedenfor hvor stor forskjell det er på om du har sykdommen i nærmeste familie eller ikke. Og sjekk også alle de øvrige risikofaktorene i boksen lenger nede.
Ja, i mange tilfeller kan du forebygge diabetes type 2 ved å ha en sunn og aktiv livsstil. Les mer om det her.
Har du på grunn av arv en høy risiko, kan en sunn livsstil imidlertid sannsynligvis bare utsette sykdommen.
Behandlingen av type 2-diabetes består typisk av både medisin og livsstilsendringer. Mye av behandlingen står du altså selv for i form av sunnere kosthold og mer mosjon.
Hvis legen din vurderer at du skal ha medisin, vil det ofte være snakk om Metformin, som senker blodsukkeret. Metformin tas som tabletter.
Andre typer medisiner er såkalte SGLT-2-hemmere (tabletter) eller GLP-1-reseptoragonister (typisk injeksjoner) som Ozempic.
Noen pasienter vil også ha behov for medisiner som senker blodtrykket og/eller kolesterolnivået. Ikke alle har behov for medisin.
Hvis type 2-diabetesen din ikke behandles, øker du risikoen for alvorlige følgesykdommer.
Les også her: Kan man bli kvitt type 2-diabetes?
FULLKORN, FRUKT OG GRØNNSAKER – er tre viktige fokusområder i et sunt kosthold som forebygger livsstilsykdommer.
Følg de offisielle kostrådene fra Helsedirektoratet:
Hvis du har behov for hjelp til å komme i gang med å spise sunt, kan du følge I FORMs kostholdsprogram "Spis sunt for alltid"
Trenger du å gå ned i vekt, vil vi anbefale deg å prøve I FORMs effektive matplaner, som gir et garantert vekttap.
TRENING ER VIKTIG for å holde deg frisk og i form. Løping er bra, men det er også for eksempel rask gange, sykling og svømming.
Generelt anbefaler Helsedirektoratet at man er fysisk aktiv minst 30 minutter hver dag. Anbefalingene omfatter både aktivitet med moderat og høy intensitet samt styrketrening.
Velg en treningsform som du synes er morsom. Ellers holder det ikke i lengden.
Finn et nivå og en treningsform som passer til din fysiske kapasitet. Har du for eksempel dårlige knær, er løping kanskje ikke det beste valget. I stedet kan du for eksempel gå, sykle eller svømme.
I FORM har et stort utvalg av treningsprogrammer for deg som ønsker å komme i gang med å trene. Finn for eksempel våre populære programmer for gange, løping og styrketrening nedenfor.
Først er det viktig å forstå, hva som generelt skjer i en frisk kropp, når du har spist et måltid og kroppen begynner å fordøye maten.
DIABETES-2-HVA SKJER I KROPPEN I FORM/ iStock
Glukosen sendes inn i blodet, noe som får blodsukkeret til å stige.
Bukspyttkjertelen produserer insulin, som hjelper med å transportere glukosen til kroppens celler, for eksempel i musklene.
Den lave insulinfølsomheten i cellene utløser en annen uheldig utvikling.
Kroppens insulinmekanisme fungerer ikke som den skal ved begge sykdommene.
Noen av symptomene er de samme, men ellers er det mange forskjeller. Dette gjelder både hvem som rammes, hvorfor, og hva som skjer i kroppen.
Sjekk de konkrete forskjellene i skjemaet nedenfor, og les mer om type 1 diabetes her.
| TYPE 1-DIABETES | TYPE 2-DIABETES | |
|---|---|---|
| Type | En kronisk autoimmun sykdom. | En kronisk sykdom. |
| Årsak | Årsaken er ennå ikke fastslått. | Kan skyldes arvelighet, overvekt, usunne spisevaner og fysisk inaktivitet. |
| Hva skjer i kroppen? | Cellene i bukspyttkjertelen er skadet og kan ikke produsere det viktige hormonet insulin. Dette fører til konstant forhøyet blodsukkernivå. | Kroppens celler er mindre følsomme for insulin, som derfor ikke klarer å transportere nok glukose fra blodet inn i cellene. Blodsukkeret stiger, og bukspyttkjertelen prøver å kompensere ved å produsere enda mer insulin. |
| Symptomer | Symptomene oppstår ganske raskt. De vanligste er: økt vannlating, økt tørste, tretthet, uforklarlig vekttap, sult, synsforstyrrelser og bevisstløshet. | Symptomene kommer gradvis og kan derfor være lette å overse. De vanligste er: hyppig vannlatingstrang, økt tørste, tretthet, kløe (spesielt i lysken på grunn av sopp), kvalme, sensoriske forstyrrelser, synsforstyrrelser, langsom sårheling, hyppige infeksjoner og nedsatt helse. |
| Diagnose-stilling | Gjennom en blodprøve hos legen din. Denne måler fastende blodsukkernivået ditt. Hvis blodsukkernivået ditt er på eller over 7,0 mmol/mol, har du type 1-diabetes. | Gjennom en blodprøve hos legen din. Denne måler ditt langsiktige blodsukker (HbA1c). Hvis HbA1c-verdien din måles to ganger til 48 mmol/mol, har du type 2-diabetes. |
| Behandling | Hver dag må insulin tilføres kroppen via injeksjoner eller en insulinpumpe. | En sunn livsstil, eventuelt kombinert med tabletter eller insulininjeksjoner. |
| Forebygging | Så vidt vi vet, kan det ikke forhindres. | Kan ofte forebygges – eller utsettes – gjennom en sunn livsstil. |
| Hvem rammes? | Halvparten er under 30 år. | Oftest voksne eller eldre mennesker med en usunn livsstil. |
Legen stiller diagnosen type 2-diabetes ved å ta en blodprøve og måle ditt såkalte langtidsblodsukker (HbA1c). Dette viser et gjennomsnittlig tall for blodsukkeret ditt over de siste to-tre månedene.
Et høyt tall er et tegn på at det er problemer med kroppens insulinmekanisme. Kroppen bruker insulin for å stabilisere blodsukkeret ditt.
Hvis langtidsblodsukkeret ditt er på eller over 48 mmol/mol, kan legen stille diagnosen type 2-diabetes. Er tallet mellom 42 og 48 mmol/mol, viser det at du har prediabetes og dermed er i risikogruppen for å utvikle sykdommen.
For å sikre at diagnosen er korrekt, må det reelt tas to prøver på forskjellige dager.
I Norge anslår Folkehelseinstituttet at rundt 270.000 personer har kjent diabetes.
Det tilsvarer om lag fem prosent av befolkningen. Langt de fleste diabetespasienter har type 2-diabetes.
ANTALL RAMMEDE FORDELT PÅ DIABETESTYPER:
I tillegg anslås det at om lag 60.000 personer i Norge lever med udiagnostisert diabetes.
KILDER: Folkehelseinstituttet, Nasjonal diabetesplan 2025–2029
TYPE 2-DIABETES ER KLART DEN VANLIGSTE FORMEN FOR DIABETES. Omtrent 91 av 100 diabetespasienter har type 2-diabetes (rød), mens 9 har type 1 (oransje).
Hvis du ikke får behandlet din type 2-diabetes, øker du risikoen for alvorlige følgesykdommer. Dette skyldes at kroppens små blodkar og nervebaner tar skade når du går rundt med forhøyet blodsukker over lengre tid.
Det kan føre til sykdommer i øyne, nerver, nyrer og føtter samt hjerte- og karsystemet.
Jo tidligere type 2-diabetes oppdages, og du kommer i behandling, desto bedre kan du forebygge følgesykdommer.
Det er viktig å gå til jevnlige sjekker hos legen og holde øye med vekten og ditt blodtrykk. Gjør du det – i kombinasjon med en sunn livsstil – kan du fint leve et godt liv med kontrollert type 2-diabetes.
Det korte svaret er nei – for du dør ikke av type 2-diabetes. Til gjengjeld kan du dø av de alvorlige følgesykdommene som kommer i kjølvannet av type 2-diabetes.
Det gjelder ikke minst hjerte- og karsykdommer. Ifølge Folkehelseinstituttet ble det i 2024 registrert 10 133 dødsfall av hjerte- og karsykdommer.