Diabetes type 1 er livsfarlig dersom den ikke behandles. Sykdommen rammer oftest unge under 30 år, og i motsetning til type 2 vet man ennå ikke helt hvorfor den oppstår.
HAR DU TYPE 1-DIABETES – må du få insulin hver dag via sprøyter eller pumpe. Tabletter fungerer dessverre ikke. De blir ødelagt av magesyren.
Blindhet, nyresvikt, amputasjoner. Type 1-diabetes har alvorlige konsekvenser hvis den ikke behandles. Hver eneste dag. Heldigvis har behandlingen blitt stadig bedre.
I motsetning til type 2-diabetes, som oftest rammer eldre, er halvparten av dem som får diagnosen, personer under 30 år.
Les også: 6 myter om blodsukkeret
Man vet ennå ikke nøyaktig hvorfor noen mennesker utvikler type 1-diabetes. Derfor kan sykdommen verken forebygges eller helbredes.
Ifølge Videnscenter for Diabetes i Danmark kan gener og miljø spille en rolle for om du utvikler sykdommen eller ikke.
I Norge viser tall fra Norsk diabetesregister at det er noe flere menn enn kvinner som har type 1-diabetes.
I Norge ser man høyest forekomst blant personer med nordisk/etnisk norsk bakgrunn. Barn og unge med innvandrerbakgrunn utgjør bare en liten andel av nye tilfeller av type 1-diabetes.
KILDE: Norsk diabetesregister for voksne og Barnediabetesregisteret (Norge)
Etter et måltid går kroppen din i gang med å fordøye maten. I den prosessen blir karbohydratene i maten omdannet til sukker (glukose), som tas opp i blodet. Dermed stiger blodsukkeret ditt – også kalt P-glukose.
Glukose fungerer som drivstoff for cellene i kroppen, og etter et måltid må derfor glukosen fra blodet og inn i cellene.
Deretter skjer følgende:
NORMALT STOFFSKIFTE HOS EN FRISK PERSON 1. Når maten kommer ned i tarmen, brytes karbohydratene i maten ned til glukose (sukker), som tas opp og sendes ut til blodet.
2. Blodsukkeret stiger, og bukspyttkjertelen produserer insulin med en gang, og dette kommer ut i blodet.
3. Insulinet hjelper kroppens vev, for eksempel muskelcellene, med å ta opp glukosen slik at cellene får energi.
DETTE SKJER MED STOFFSKIFTET VED DIABETES TYPE 1 1. Når maten kommer ned i tarmen, brytes karbohydratene i maten ned til glukose (sukker), som tas opp og sendes ut til blodet.
2. Blodsukkeret stiger, men bukspyttkjertelen klarer IKKE å danne insulin.
3. Blodsukkeret forblir høyt, og kroppens celler klarer ikke å utnytte energien fra glukosen fordi glukosen ikke kan tas opp i cellene uten insulin.
Symptomene utløses av det konstant høye blodsukkeret i kroppen. I starten kan de minne om en begynnende influensa, men de utvikler seg ganske raskt.
Opplever du noen av disse tegnene på diabetes, bør du kontakte lege. Ofte får du flere symptomer samtidig.
Legen din stiller diagnosen ved å ta en blodprøve og måle konsentrasjonen av sukker i blodet. Typisk er det fastende blodsukker, fastende P-glukose, som måles. Ofte tas det flere prøver over en periode, og så ser man på gjennomsnittet. Verdiene nedenfor er i tråd med vanlige norske retningslinjer.
Du møter opp fastende. Målingen tas via en blodprøve, for eksempel fra fingeren eller øreflippen.
Hvis legen finner for høyt blodsukker, blir du henvist til sykehus for videre undersøkelser. Det kan blant annet være andre typer blodprøver, for eksempel disse:
Du møter opp fastende. Blodsukkeret ditt måles via en blodprøve to timer etter at du har drukket en sukkerholdig drikk.
Måles via en blodprøve. Kan bare brukes til å stille diagnose dersom det samtidig er tydelige tegn på diabetes.
KILDE: Videncenter for diabetes (Danmark)
Ved begge typer diabetes er det kroppens insulinmekanisme som svikter.
En del av symptomene er de samme, men i tillegg er det mange forskjeller mellom de to sykdommene – både når det gjelder årsak, hvem som rammes, og hva som skjer i kroppen.
| TYPE 1-DIABETES | TYPE 2-DIABETES | |
|---|---|---|
| Type | En kronisk, autoimmun sykdom. | En kronisk sykdom. |
| Årsak | Årsaken er fortsatt ikke klarlagt. | Kan skyldes arv, overvekt, usunne matvaner og fysisk inaktivitet. |
| Hva skjer i kroppen | Cellene i bukspyttkjertelen er skadet og kan ikke danne det viktige hormonet insulin. Det fører til et konstant forhøyet blodsukker. | Kroppens celler blir mindre følsomme for insulin, som derfor ikke klarer å hjelpe nok glukose fra blodet inn i cellene. Blodsukkeret ditt stiger, og bukspyttkjertelen forsøker å kompensere ved å produsere enda mer insulin. |
| Symptomer | Symptomene kommer ganske raskt. De vanligste er: Økt tissetrang, økt tørste, tretthet, uforklarlig vekttap, sult, synsforstyrrelser og bevisstløshet. | Symptomene kommer snikende og kan derfor være lette å overse. De vanligste er: Hyppig tissetrang, økt tørste, tretthet, kløe (særlig i underlivet på grunn av sopp), kvalme, føleforstyrrelser, synsforstyrrelser, langsom sårtilheling, hyppige infeksjoner og generelt svekket helsetilstand. |
| Diagnostisering | Via en blodprøve hos fastlegen. Her måles fastende blodsukker. Er fastende blodsukker på 7,0 mmol/l eller høyere, har du type 1-diabetes. | Via en blodprøve hos fastlegen. Her måles langtidsblodsukkeret ditt (HbA1c). Blir HbA1c-verdien din målt til 48 mmol/mol eller høyere ved to anledninger, har du type 2-diabetes. |
| Behandling | Hver dag må kroppen få tilført insulin via sprøyter eller en insulinpumpe. | En sunn livsstil, eventuelt kombinert med tabletter eller insulininjeksjoner. |
| Forebygging | Kan, så vidt man vet, ikke forebygges. | Kan ofte forebygges – eller utsettes – via en sunn livsstil. |
| Hvem rammes? | Halvparten er under 30 år. | Oftest voksne med en usunn livsstil. Eller eldre. |
Det finnes dessverre ingen behandling som kan helbrede sykdommen.
Men det er fullt mulig å få en godt regulert diabetes og dermed leve et liv med høy livskvalitet til tross for sykdommen.
Les også: Sunn livsstil: Her er redskapene som gjør det lettere å komme i gang
FOR Å FÅ RIKTIG MENGDE INSULIN – må du vite hva blodsukkeret ditt ligger på. Derfor må du måle blodsukkeret flere ganger om dagen.
Dessverre ikke. Insulin må gis som sprøyter i fettlaget like under huden, for eksempel på magen. Hvis insulin tas som tabletter, vil magesyren ødelegge det.
Insulin kan også gis via en insulinpumpe.
En insulinpumpe er et alternativ til å sette sprøyter eller bruke insulinpenn flere ganger om dagen.
En av fordelene med en insulinpumpe er at den tilfører insulin jevnt, slik en frisk bukspyttkjertel ville gjort. Dermed oppnår man et mer stabilt blodsukker.
En insulinpumpe kalles også en AID-pumpe (Automated Insulin Delivery).
Hvis du går rundt med uoppdaget eller dårlig behandlet diabetes, der blodsukkeret ikke er under kontroll, kan det gå skikkelig galt. Et langvarig forhøyet blodsukker kan nemlig skade helsen din på flere områder.
Det høye blodsukkeret kan skade blodårene, blant annet rundt øynene, noe som kan føre til blindhet. Dårlig blodsirkulasjon kan også gi skader på føtter og fingre og i verste fall føre til koldbrann og amputasjon.
Har du type 1-diabetes uten å ta insulin, kan det oppstå syreforgiftning i kroppen, som er direkte livsfarlig. Før insulinbehandlingen ble oppfunnet, var type 1-diabetes en sykdom man døde av.
Diabetes øker risikoen for en rekke følgesykdommer. Den gode nyheten er at jo bedre regulert diabetikeren er, desto lavere er risikoen.
Det antas også at personer med diabetes har en økt risiko for cøliaki og demens.
Ja, hvis man ikke tar insulin. Da kan det oppstå syreforgiftning i kroppen, noe som er livsfarlig.
Det er likevel viktig å understreke at hvis diabetes er godt behandlet, dør man ikke av selve sykdommen. Derimot kan man dø av følgesykdommene man har økt risiko for som diabetiker.
Personer med diabetes har derfor høyere dødelighet enn befolkningen generelt. Her er det særlig hjerte- og karsykdommer diabetikere har økt risiko for å få – og senere dø av.
Risikoen for å få følgesykdommer synker jo tidligere diabetes oppdages og behandles. Det samme gjelder dersom blodsukkeret er godt regulert.
Tendensen er at stadig færre personer med diabetes får følgesykdommer, og dødeligheten blant diabetikere er generelt fallende. Flere og flere lever altså et bedre og lengre liv med diabetes.
Omtrent 25 000 personer i Norge har type 1-diabetes. Hvert år får rundt 400 barn og unge diagnosen.
Langt flere er rammet av type 2. Det anslås at rundt 250 000 nordmenn lever med type 2-diabetes.
Fordelingen er dermed at omtrent 1 av 10 med diabetes har type 1-diabetes, mens rundt 9 av 10 har type 2-diabetes. Andre, mer sjeldne former for diabetes – som LADA og MODY – utgjør en liten andel.
KILDE: Folkehelseinstituttet, Helsenorge og Norsk diabetesregister for voksne
HVOR MANGE RAMMES AV TYPE 1-DIABETES? – Svaret er at omtrent 10 av 100 diabetespasienter har type 1-diabetes. Rundt 88–90 av 100 har type 2-diabetes, mens cirka 2 av 100 rammes av andre diabetestyper.