Det gjør ekstremt vondt å få et anfall av urinsyregikt, som kalles podagra når det sitter i stortåen. Lev ikke med det, men få det behandlet, lyder legens råd.
URINSYREGIKT forårsaker betennelse i leddene fordi avfallsproduktet urinsyre hoper seg opp.
Får du plutselige og voldsomme smerter i et ledd, for eksempel i en finger eller stortåen, kan det være urinsyregikt. Sykdommen kan føre til varige skader.
Likevel er det mange som ikke får den rette behandlingen – enten fordi de tror at sykdommen skyldes usunn livsstil, eller fordi de ikke vet at den faktisk kan kureres helt med medisin.
Lær om den relativt ukjente giktsykdommen når Sara Nysom Christiansen, som er lege ved Rikshospitalets Avdeling for Ryggkirurgi, Ledd- og Bindevevssykdommer i Danmark, svarer på alle spørsmålene.
Podagra og urinsyregikt er den samme sykdommen. Man bruker betegnelsen podagra når betennelsen setter seg i stortåens grunnledd, der tåen fester seg til resten av foten.
Ordet er sammensatt av de greske ordene podos, som betyr fot, og agra, som betyr smertejag.
Urinsyregikt oppstår når kroppen danner mer urinsyre enn den kan skille ut gjennom nyrene.
Hvordan dette skjer, kan du lese her.
NÅR URINSYRE klumper seg sammen til krystaller, kan de hope seg opp i ledd. Her kan du se hvordan det ser ut på for eksempel en finger.
URINSYREGIKT – forårsaker betennelse i leddene fordi avfallsproduktet urinsyre hoper seg opp.
Å finne årsaken til urinsyregikt er det samme som å finne grunnen til at nyrene ikke kan holde tritt med behovet for utskillelse av urinsyre.
Den vanligste årsaken er genetisk arv. Man kan se til sine foreldre. Har de hatt problemer med nyrer som skiller ut for lite urinsyre, er det stor risiko for at du også får det.
Nyrene dine vil naturlig nok fungere mindre effektivt hvis du har nyresykdom.
Noen sykdommer som for eksempel psoriasis, tarmbetennelse og kreft gjør at man omsetter celler raskere. Da frigjøres det mer urinsyre, og nyrene kan ikke følge med.
Visse mat- og drikkevarer inneholder mer urinsyre enn andre. Hvis man inntar mye av dem, kan det bidra til opphopning av urinsyre, men det er fortsatt kun et lite bidrag i forhold til arv.
Det gjelder:
– Tidligere bebreidet man pasienter for at de skulle spise og drikke ordentlig for å unngå urinsyregikt. Det er synd, for langt på vei er det ikke livsstilen som er årsaken, men den genetiske arven, sier Sara Nysom Christiansen.
Hvis du allerede har dårlige nyrer og spiser og drikker veldig usunt, kan kostholdet være dråpen som utløser urinsyregikt – ellers er det ingen stor fare ved det.
Urinsyre kan hope seg opp i flere ledd i kroppen. Her kan du se hvor det kan utløse et anfall av urinsyregikt.
Ankelledd
Baseleddet i stortåen (kalt podagra)
Andre tåledd
Kneleddet
Fingerledd (ofte sett hos kvinner)
Hofte (forekommer sjelden)
Skuldre (sjeldent)
URINSYREGIKT kan forårsake betennelse i ulike ledd. Hvis det oppstår i stortåen, kalles det podagra.
Tegnene på urinsyregikt er karakteristiske og kan dukke opp helt plutselig. Her er hva du bør være oppmerksom på.
Når du får de første symptomene, har opphopningen av urinsyre pågått i flere år. Til slutt klumper urinsyren seg sammen i krystaller, som setter seg i et ledd. Når et anfall oppstår, er det fordi immunforsvaret oppdager at noe er galt.
– Immunforsvaret prøver å fjerne krystallene, som om det var en flis. Det danner betennelse i leddet, som skal transportere urinsyrekrystallene bort, men det lykkes ikke, fordi de sitter inne i selve leddet. Derfor ender leddet med nærmest å eksplodere i betennelse, forklarer Sara Nysom Christiansen.
Et anfall av urinsyregikt, altså betennelse i et ledd, varer typisk i 5-10 dager. Det kan oppstå veldig raskt, for eksempel i løpet av en natt. Når du våkner, er betennelsestilstanden ekstremt voldsom, slik at du verken kan bruke eller røre ved leddet på grunn av smerte.
– Et anfall opphører fordi immunforsvaret lar det være, det vil si slutter å tilføre flere celler til stedet. Folk føler seg bedre igjen og tenker: ‘Da trenger jeg ikke å gjøre noe’. Men krystallene er fortsatt i leddet, inntil et nytt anfall rammer, sier lege Sara Nysom Christiansen.
Det er individuelt hvor lang tid det går mellom anfallene. Typisk er det lang tid mellom de første, men etter hvert som flere og flere krystaller hoper seg opp, vil det gå kortere tid imellom. Over tid kan urinsyregikt utvikle seg til mange mindre anfall som en hverdagslig ting.
Du bør oppsøke lege ved aller første anfall av urinsyregikt, da tidlig behandling kan forhindre at sykdommen forverres. Urinsyregikt er nemlig en opphopningssykdom som bare blir verre over tid når det kommer flere anfall.
Lege Sara Nysom Christiansen forsikrer at det lønner seg å komme raskt av gårde.
– Det finnes behandling som kan fjerne krystallene helt, slik at du blir fullstendig kurert. Derfor er retningslinjene også at man kan starte behandling allerede etter første anfall, sier hun.
LEDDVÆSKE fra det betente leddet må undersøkes under et mikroskop for å avgjøre om diagnosen er urinsyregikt. Dette kan bekreftes av en revmatolog.
Diagnosen urinsyregikt kan ofte stilles med stor sannsynlighet hos fastlegen din. Er legen i tvil, kan du bli henvist til en revmatolog.
En sikker diagnose krever at leddvæsken din blir undersøkt for urinsyrekrystaller under mikroskop. Fastleger har sjelden utstyret til dette, men revmatologer kan trekke ut leddvæske og se om det er krystaller i. Er det det, er diagnosen sikker.
Urinsyregikt rammer forskjellig. Grovt sett er du betydelig mer utsatt hvis du er mann, og risikoen øker også med alderen. I tillegg er det andre faktorer som plasserer deg i en utsatt gruppe.
URINSYREGIKT HOS KVINNER setter seg oftere i hendene – vanligvis i knoklene. Dette sees sjelden hos menn. Årsaken til denne forskjellen er ukjent.
Det lunefulle ved urinsyregikt er spesielt at symptomene kommer og går.
Under et anfall er du ikke i tvil, fordi det er ekstremt smertefullt med hevelse og rødme som følger.
Mellom anfall er man fullstendig symptomfri, men det skal ikke forveksles med at sykdommen er borte.
Ved langvarig sykdom kan det murre i leddene, spesielt når man har brukt dem. Med tiden blir ubehaget mer konstant.
Kan urinsyregikt forsvinne?
Ja, med korrekt medisinsk behandling kan krystallene fjernes, og sykdommen kan bringes under kontroll.
– Vi kan gi et legemiddel (allopurinol, red.), som er fullstendig helbredende innenfor et år eller to. Urinsyregikt er den eneste revmatiske sykdommen som kan kureres helt, men det krever at man tar fast forebyggende medisin resten av livet, sier lege Sara Nysom Christiansen.
Behandlingen av urinsyregikt består av to deler: smertelindring under akutte anfall og forebygging av nye anfall ved å fjerne opphopede urinsyrekrystaller.
Lev sunt og variert – og unngå overvekt og stort alkoholforbruk. Er du overvektig, er det en god idé å gå ned i vekt, men det er vanlig sunn fornuft og gjelder for alle, uansett om man bekymrer seg for urinsyregikt eller ikke.
– Det er selvfølgelig bra å leve sunt, men har du urinsyregikt, trenger du behandling – du kan ikke spise deg ut av det. Mange tror de kan kurere gikt gjennom kost- og alkoholvaner alene, men det er en myte fra gammel tid, sier lege Sara Nysom Christiansen.
– Hvis du først får behandlingen for urinsyregikt, kan du spise akkurat hva du vil, for du har ikke lenger krystaller i leddene som kan utløse anfall, sier lege Sara Nysom Christiansen.
Du trenger altså ikke å unngå å spise matvarer med høyt innhold av urinsyre, som for eksempel skalldyr eller bønner, som ellers ville sette nyrene i arbeid. Det er sunn mat, og det hjelper ikke å unngå dem.
Ja, du bør absolutt fortsette å være fysisk aktiv så mye som mulig. Når et anfall pågår, kan du imidlertid ha så mye smerte at du er tvunget til å holde deg i ro, men ellers bør du stå på, lyder anbefalingen.
– Gjør alt du kan. Alle ledd med gikt har godt av å bli mosjonert, sier lege Sara Nysom Christiansen.
Nei, sykdommen skyldes både arv og miljø. Man skal ikke skamme seg over å ha urinsyregikt. Urinsyregikt er ikke en livsstilssykdom, og du kan ikke spise deg fra – eller til – sykdommen.
– Man skal ha en ekstrem usunn livsstil for at de vanlige livsstilsrådene kan gjøre en forskjell, sier lege Sara Nysom Christiansen.
KILDE: Sara Nysom Christiansen, lege og ph.d. på Avdeling for Ryggkirurgi, Ledd- og Bindevevssykdommer, Rikshospitalet i Danmark