Hvordan kan stress skape mageproblemer?
Det er en seiglivet myte at stress i seg selv forårsaker magesår. Men det er ingen tvil om at både magehelsen og fordøyelsen kan påvirkes når vi er mentalt overbelastet. Få 5 tips til mer ro i magen.
Det er en seiglivet myte at stress i seg selv forårsaker magesår. Men det er ingen tvil om at både magehelsen og fordøyelsen kan påvirkes når vi er mentalt overbelastet. Få 5 tips til mer ro i magen.
Stress viser seg forskjellig fra person til person – noen merker det på immunforsvaret, mens andre får stressmage – altså vondt i magen og trøbbel med fordøyelsen. Stress kan nemlig belaste hele kroppen.
Derfor er det lurt å være oppmerksom på når problemene oppstår. Blusser de opp i perioder med mye press og travelhet? Da kan stress være en del av forklaringen.
Prøv også: Lytt deg til ro og overskudd med guidede pusteøvelser
Magesmerter og trøbbel med appetitt og/eller fordøyelse er noen av måtene stress kan vise seg på i kroppen vår – og som samlet kan betegnes som stressmage.
Stress kan oppstå av mange grunner: Helseproblemer, travel hverdag på jobb, barn som ikke har det bra – eller en kombinasjon av flere belastninger på én gang. Når stresset setter seg i mage- og tarmsystemet, skyldes det endringer i blodgjennomstrømningen.
Kroppen prioriterer å sende blod ut til muskler og hjerte, slik at vi er klare til å «kjempe eller flykte». Mage-tarm-området blir nedprioritert, fordi kroppen oppfatter stress som en akutt fare – og da blir fordøyelsen satt på pause.
Det betyr at magen får mindre oksygen og færre næringsstoffer, noe som også kan påvirke tarmens mikrobiom. Resultatet er for eksempel vondt i magen, oppblåsthet og trøbbel med fordøyelsen.
Samtidig spiller genene en rolle. Noen er mer disponerte enn andre for mageproblemer – særlig hvis man allerede reagerer på stress med for eksempel økt kaffe- eller alkoholforbruk.
Det finnes mange måter å redusere stress og styrke mage- og tarmhelsen på.
Hvis du har mageproblemer, kan du støtte tarmfloraen din ved å spise mer grønnsaker og fiber – gjerne ville vekster som tang, kål eller ramsløk fra hagen.
De er en fin kontrast til den bearbeidede maten mange av oss får i oss for mye av. Fisk, planteoljer, yoghurt, fermentert mat som surkål, kombucha og probiotiske kosttilskudd kan også være gunstig. Variasjon er viktig.
Les også: Ro i magen med low FODMAP-dietten
Like viktig er det å bevege seg, siden fysisk aktivitet «masserer» tarmene, øker oksygentilførselen og setter fart på fordøyelsen. Unngå kaffe og sukker sent på kvelden, slik at du legger bedre til rette for en god natts søvn.
Husk at kroppen også trenger hvile: Meditasjon, pauser i løpet av dagen og avspenning hjelper nervesystemet med å roe seg ned.
Sett deg gjerne ned i fem til ti minutter og se ut av vinduet, eller legg deg på gulvet og lytt til klassisk musikk. Dette aktiverer det parasympatiske nervesystemet, og blodet går tilbake til magen, der det bidrar til å gjenopprette balansen.
KILDE: Christian Gaden Jensen, ph.d. i sunnhetspsykologi, CEO, Fonden Mental Sundhed (DK)