Argumentene står på rekke og rad. Få dem alle her, og sjekk sesongkalenderen vår som måned for måned viser deg hvilke frukter og grønnsaker du kan kjøpe akkurat nå.
FRUKT OG GRØNT ER GODT – særlig når du spiser dem i sesong og helt ferske.
Du har helt sikkert hørt det før: Spis frukt og grønt i sesong.
Men hvorfor er det egentlig vi skal gjøre det? Og hva hvis du bare elsker tomater og jordbær og helst vil spise dem hele året?
Det er mange gode grunner til å kjøpe lokale råvarer i sesong. Det ser vi nærmere på i denne artikkelen.
Det handler blant annet om flere vitaminer og mye bedre smak. Og hvis ikke det er nok til å overbevise deg, kan vi også lokke med mindre bruk av kjemikalier, lavere pris og generelt et lavere klimaavtrykk.
Jo ferskere frukt og grønt er, desto flere vitaminer og mineraler inneholder de.
Jo lengre tid det går fra en råvare blir plukket eller høstet, desto flere sunne stoffer går tapt. Se for eksempel hvordan innholdet av C-vitamin i poteter mer enn halveres i løpet av et halvt år.
Derfor er det lurt å kjøpe nyhøstede råvarer i sesong fremfor råvarer som har hatt lang transporttid.
Bor du i nærheten av små gårdsbutikker der grønnsakene nettopp er dratt opp av jorda, er det et ekstra pluss. Det samme gjelder for eksempel fruktgårder og jorder med selvplukk-bær.
Spiser du etter sesong, spiser du automatisk mer variert, og det er viktig for helsen din. Et variert kosthold er en av grunnsteinene i de offisielle kostrådene.
Det finnes ingen matvare som inneholder alle vitaminene og mineralene kroppen din trenger. Det sikrer du ved å spise variert.
Samtidig unngår du også et høyt inntak av én bestemt type uønskede stoffer, for eksempel tungmetaller, som du ellers kan risikere hvis du spiser store mengder av én enkelt matvare.
Smaker frukt og grønt i sesong egentlig bedre?
Tja, hvis du noen gang har spist en nyplukket, solmoden tomat fra ditt eget drivhus på en varm sommerdag, er du nok ikke i tvil. Den smaker nemlig så mye mer enn den vannete slektningen du kan kjøpe i butikken i januar.
Det samme kan du si om agurk, jordbær, nypoteter og ... du kan jo fortsette listen selv.
Les også: Stjernekokkens tips: Slik piffer du opp grønnsakene
Ofte handler smakforskjellen om at de lokale fruktene og grønnsakene har fått lov til å modne på planten under optimale vekstforhold og først blir plukket når de er helt modne.
Det gir en langt mer intens smak og mer saft og kraft enn frukt og grønt som, på grunn av lange transportavstander, må modnes underveis på veien hit.
Hvis du kjøper norske frukter og grønnsaker, får du generelt færre sprøytemiddelrester enn om du kjøper importerte varer.
I overvåkingsrapporten Overvåkingsresultater for plantevernmiddelrester i næringsmidler 2023 settes det konkrete tall på hvor ofte Mattilsynet og NIBIO finner rester i mat på det norske markedet. I 2023 ble det påvist rester i 41 prosent av prøvene av norskprodusert frukt og i 28 prosent av prøvene av norskproduserte grønnsaker.
Generelt finnes det oftere sprøytemiddelrester i frukt enn i grønnsaker (i 2023 ble det påvist rester i 73 prosent av fruktprøvene, mot 42 prosent av grønnsaksprøvene).
Les også: Kan man vaske av sprøytemidler på frukt og grønt?
Vil du ha så få sprøytemiddelrester i maten din som mulig, bør du velge økologiske råvarer.
I Mattilsynets prøver fra 2023 ble det påvist plantevernmiddelrester i 3 av 156 økologiske prøver (ca. 1,9 prosent).
Det er penger å spare ved å gå målrettet etter frukt og grønt i sesong. Særlig når det gjelder frukt og grønt som kan dyrkes på friland i Norge.
Når det for eksempel er høysesong for norske jordbær, faller prisen, fordi det er langt flere bær på markedet. Samtidig slipper du å betale for at bærene er fraktet hit over lange avstander.
Kjøper du frukt og grønt utenfor sesong, vil de ofte enten være dyrket i oppvarmede drivhus, eller ha blitt kjørt, seilt eller fløyet hit.
Les også: Slik spiser du sunt på budsjett
Er økonomien litt stram, er det generelt en god idé å gå etter kål og rotgrønnsaker i sesong. Her får du mer mettende mat for pengene, sammenlignet med «lette» salatgrønnsaker som isbergsalat, tomater og agurk.
Om sommeren finnes det for eksempel fersk, norsk blomkål, brokkoli, gulrøtter, hodekål, kålrabi og rødbeter som du kan fylle opp med.
Frukt og grønt har generelt et lavt klimaavtrykk. Det beste du kan gjøre for klimaet i denne sammenhengen, er derfor som regel å spise mer plantebasert mat fremfor animalske produkter.
Når det er sagt, kan du redusere klimaavtrykket ytterligere ved å velge råvarer i sesong – særlig frukt og grønt som er dyrket på friland. De største utslippene fra frukt og grønt kommer ofte fra selve dyrkingen, så her er det noe å hente ved å velge råvarer fra friland fremfor avlinger fra oppvarmede drivhus.
Det skal også nevnes at det kan være stor forskjell på klimabelastningen, avhengig av hvilken type energi som brukes til å varme opp de enkelte drivhusene.
Derimot er det ikke nødvendigvis så mye å hente på transporten. Ifølge Framtiden i våre hender utgjør transporten for mange matvarer mindre enn 10 prosent av de totale utslippene.
Derfor kan en utenlandsk frukt ha nesten samme klimaavtrykk som en norsk frukt, hvis de er dyrket på samme måte.
Her er det viktig å understreke at transport i denne sammenhengen betyr transport med skip eller lastebil. Hvis det er snakk om fly, øker klimaavtrykket betydelig.
Det er ofte lette varer som for eksempel ferske bær, sukkererter og asparges som flys hit om vinteren. Det kan være vanskelig å se på en vare om den har kommet med fly eller ikke, men velger du lokale råvarer i sesong, kan vi trygt love at de ikke har vært en tur med fly.