Asparges – få maks ut av de gode stilkene

• Tarmbakteriene
  Asparges er rik på fibertypen inulin, som styrker fordøyelsen og virker såkalt prebiotisk i tarmen. Det vil si at den fôrer de sunne tarmbakteriene og bidrar til å øke antallet.

• Midjen
  Asparges inneholder minimalt med kalorier, samtidig som fiberen metter litt. Derfor er de sprø stilkene geniale når du skal passe vekta.

• Blodtrykket
  Du får en pen dose kalium når du setter tennene i en asparges. Kalium er bra for blodtrykket, og bidrar til å sikre en normal muskel- og nervecellefunksjon.

• Celleproduksjonen
  Folat er en svært viktig byggestein de første ukene av fosterlivet, og asparges er rik på folat. For alle andre er folat viktig for de røde blodlegemene og for dannelsen av nye celler.

• Hvordan oppbevarer jeg asparges?
  I grønnsakskuffen i kjøleskapet, pakket inn i et fuktig kjøkkenhåndkle eller i en plastpose.

• Hvor lenge kan asparges holde seg?
  Asparges smaker klart best helt fersk. Men stilkene kan holde seg i over én uke kaldt hvis du skjærer én centimeter av bunnen, setter dem i et glass kaldt vann og trekker en plastpose over dem.

• Kan jeg redde slappe asparges?
  Ja! Skjær av endene og sett dem i kaldt vann i noen timer.

• Kan asparges fryses?
  Ja, men den må forvelles først, det vil si at stilkene får en tur i kokende vann. Grønne asparges trenger tre minutter, mens de hvite må skrelles før de forvelles i fem– seks minutter.

Fersk norsk asparges er dessverre en kortvarig fornøyelse. Sesongen varer fra mai og fram til rundt sankthans.

Les også: Når er det sesong for erter?

Det krever først og fremst tålmodighet å dyrke asparges, siden det kan ta opptil tre år før du kan høste de første. Miniguide til aspargesdyrking:

• Velg et lyst og lunt sted i hagen.
• Jorden skal være løs og fin, være helt fri for ugress, og helst ha en pH-verdi på ca. 7,5. Tilsett eventuelt litt kalk for å oppnå det.
• Plant aspargesplantene i april, i rader som er ca. 30 cm brede og 20 cm dype. Det skal være 100–120 cm mellom radene.
• Bre røttene til plantene godt ut til siden, og la det være omtrent en halv meters avstand mellom plantene.
• Fyll radene med jord, dekk godt med bark og vann helt i starten. Ellers holder det å vanne i tørre perioder.
• Bind eventuelt opp høye planter, ellers knekker de lett ved bakkenivå.
• De første par årene må plantene få ro til å etablere seg. Hver høst må du fjerne dødt løv.
• Det tredje året, når aspargesene er ca. 15 cm høye, er de endelig klare for å bli høstet og spist!

Les også: Hvordan dyrker jeg bringebær selv?

Grønne asparges kan godt spises rå i f.eks. salater, men de hvite må en tur i kjelen.

Les også: Spisskål – lær alt om sommerens søte kål

Fisk passer kjempegodt sammen med ferske asparges – kanskje fordi begge har en veldig mild og sart smak. Prøv for eksempel kokte grønne og hvite asparges til stekt eller dampet fisk, med reker, dill og dressing. Eller som her, hvor ovnsbakt laks har fått selskap av spinatpesto og grønnsakpasta i form av squash, reddiker og asparges skåret i tynne strimler.

Spesielt de grønne stilkene er gode i salater. Der gir de både god smak og pynter opp, takket være den fine fasongen. De grønne kan enten brukes rå eller etter et raskt oppkok på ett minutt. Asparges passer godt til reker, for eksempel i en salat med perlebygg, vinaigrette og masse dill, eller i en tunfisksalat med tomat, fullkornpastaskruer, rødløk og smilende egg. Eller som her, med edamamebønner, grønne linser, jordbær, mozzarella og sennepsdressing. Ikke lett å velge ...

En hjemmelagd suppe med fersk asparges er skikkelig vårdelikatesse som ikke kan sammenlignes med frossenvariantene fra matbutikken. Her får du et fristende tips:

Under den fredelige, vårfargede utsiden finner du en kraftig syreforbindelse, aspargessyre, som inneholder svovel. Når denne syren brytes ned, skilles det ut svovelholdige forbindelser som binder seg til urin, og det er dem du – kanskje – kjenner lukten av. Det er nemlig bare halvparten av oss som er i stand til å fange opp den markante og ganske fæle lukta.