Rabarbra – syrlig, sunn og ikke en frukt i det hele tatt
Unnskyld meg? Ja! Rabarbra er en grønnsak. Og de lange, røde stilkene har alt: bra for immunforsvaret, deilig i desserten og himmelsk i alt fra kompott til juice og sirup.
Unnskyld meg? Ja! Rabarbra er en grønnsak. Og de lange, røde stilkene har alt: bra for immunforsvaret, deilig i desserten og himmelsk i alt fra kompott til juice og sirup.
Rabarbra er en sunn, kalorifattig og fiberrik ingrediens som inneholder viktige vitaminer og mineraler.
Den friske syrligheten gjør den ideell til alt fra desserter, juice og kaker til kompotter og chutneyer, samt både kalde og varme retter – som du kan få masse inspirasjon til her.
Ingenting annet smaker som rabarbra, men smaken av de lange, røde stilkene kan best beskrives som syrlig med et snev av bitterhet.
Smaken skyldes hovedsakelig eplesyre, men rabarbra inneholder også sitronsyre og oksalsyre. Rå rabarbra har nesten ingen smak i seg selv, men hvis du koker den, sprer det seg en umiskjennelig lukt av rabarbra i hele kjøkkenet.
TIPS: Bruk kompotten din som topping på alt fra skyr, grøt, chiagrøt eller på et stykke knekkebrød – bare fantasien setter grenser.
TIPS: Hvor søt kompotten din skal være avhenger i stor grad av stengelsorten og årstiden. Hvis du synes kompotten er for syrlig når du smaker på den, kan du tilsette litt honning til slutt.
TIPS: Hvis du synes kompotten har blitt for vannaktig, kan du la den småkoke noen minutter til uten lokk.
Rabarbra har i uminnelige tider blitt brukt som medisinplante mot sårheling, kramper, smerter, insektstikk og fordøyelsesproblemer, og roten har blitt brukt som avføringsmiddel.
I dag spises rabarbra mest for nytelsens skyld. Det er imidlertid bare stilkene som er sunne og spiselige. De grønne rabarbrabladene er giftige og bør ikke spises, verken rå eller kokte. Det samme gjelder plantens blomster.
Næringsinnhold | 100 g |
---|---|
Energi | 26 kcal |
Fett | 0,3 g |
Protein | 1 g |
Karbohydrat | 3 g |
Kostfibre | 4 g |
A-vitamin | 20 RE |
Betakaroten | 118 µg |
Folat | 7 µg |
C-vitamin | 13 mg |
Kalium | 280 mg |
Kalsium | 115 mg |
Magnesium | 12 mg |
Kilde: DTU Fødevareinstituttet |
Du bør holde deg helt unna bladene, men du kan trygt spise stilkene.
De grønne bladene inneholder giftene oksalsyre og antrakinoner (sistnevnte er sterkt avførende), og inntak av bare 10-20 gram friske blader kan forårsake oppkast. Andre symptomer er diaré og forstyrret nyrefunksjon – og i verste fall alvorlig eller dødelig forgiftning.
Ikke gi blader eller blomster til kjæledyr.
Nei, det kan du ikke. Det finnes ingen produkter som effektivt kan gjøre bladene trygge å spise – selv om du kommer over oppskrifter med for eksempel stuede rabarbrablad i nyere kokebøker.
Det finnes ingen offisielle retningslinjer for hvor mye rabarbra du kan spise, så lenge du holder deg til stilkene. Til tross for at det faktisk finnes små mengder oksalsyre i stilkene – akkurat som du kan finne oksalsyre i en matvare som spinat.
Ifølge det danske Fødevareinstituttet er mengden oksalsyre i stilkene så liten at den ikke utgjør noe stort problem. Det er altså ingen helserisiko hvis du spiser rabarbra (eller spinat for den saks skyld) i en mengde som normalt brukes i kostholdet. Vær imidlertid oppmerksom på at oksalsyreinnholdet i stilkene kan binde kalsium i kroppen, noe som hindrer kalsium i å nå frem til skjelettet der vi trenger det.
Det er også verdt å nevne at det har vært eksempler på forgiftning hos barn som har spist store mengder rå rabarbrastilker.
En tommelfingerregel er å unngå å spise rabarbra i store mengder etter sankthans.
Dette er fordi oksalsyreinnholdet er spesielt høyt på sensommeren (unge rabarbrastilker har det laveste oksalsyreinnholdet). Som nevnt finnes det imidlertid ingen offisielle anbefalinger for når du kan spise rabarbrastilker – og hvor mange – så lenge det dreier seg om mengder som normalt inntas i kosten.
Enten du plukker rabarbra fra din egen kjøkkenhage eller kjøper den, er rabarbra synonymt med en herlig smak av sommer!
Her er noen av våre favorittoppskrifter:
Oppbevar dem tørt og kjølig i kjøleskapet. Hvis du pakker dem riktig, holder de seg i to uker.
Slik gjør du det: Samle rabarbraen i bunter, og pakk dem ikke for tett inn i folie. Folien hindrer dem i å tørke ut, men samtidig må etylenet (en type gass som stimulerer modningen) i rabarbraen dampe av – ellers blir de myke.
Ja, det kan du gjøre.
Skjær den ferske rabarbraen i mindre biter, legg dem på et brett med bakepapir og sett det i fryseren. Når bitene er frosset, kan du helle dem over i en beholder. Dette vil forhindre at bitene fryser sammen til én stor bit.
Du kan blanchere dem først, men husk å tørke dem før du fryser dem ned.
Rabarbra kjøpes fersk når den er i sesong, som vanligvis er fra april til juni og igjen fra august til oktober. De fleste slutter å høste rabarbra rundt sankthans, ettersom stilkene på våren og forsommeren anses som de mest smakfulle.
Du kan kjøpe ferske rabarbrastilker i supermarkeder og grønnsaksforretninger. Du kan også kjøpe planter eller frø i hagesentre, slik at du kan dyrke din egen rabarbra.
Å, ja! Rabarbra finnes i mange forskjellige varianter. Men de er alle sure. Noen sorter regnes som søtere enn andre, noen er større, noen er små, og noen har en sterkere rødfarge.
I Norge er det særlig disse to sortene som er populære:
Jordbærrabarbra har en sterk rød farge og egner seg godt til desserter.
Vinrabarbra regnes som spesielt god til mat.
Rabarbra er en flerårig krydderurt som kommer tilbake år etter år. Hvis du er nybegynner eller litt overveldet av hagearbeid, vil du bli glad for å vite at rabarbra er en av de minst krevende hageplantene og har en høy avkastning.
Rabarbraens friske syrlighet gjør den ideell til alt fra desserter, kaker og kompotter til varme retter og ikke minst som kompott og chutney. Her er 10 deilige måter å bruke den på: