Mange kjenner og elsker de grønne ertene som vi enten plukker i vår egen hage eller finner i en frysedisk i nærheten, men erter er så mye mer!
Visste du for eksempel at gule erter er samme grønnsak som grønne erter? Forskjellen er at de er modnet og tørket. Du kan også bruke dem i stedet for kikerter når du lager hummus og falafel. Erter er en svært god proteinkilde, ikke minst de tørkede, som du kan ha særlig nytte av hvis du ikke spiser kjøtt.
Vi har samlet den kunnskapen som finnes om erter, så les videre og finn blant annet ut hvorfor de små gule og grønne kulene er så sunne og hvordan du dyrker dem selv. Du kan også la deg inspirere av våre mange oppskrifter med erter.
En grønnsak kan defineres på mange ulike måter, og grensen mellom hva som er grønnsaker og hva som er frukt er flytende. Erter er belgfrukter, men de er også grønnsaker – i hvert fall når det gjelder grønne erter.
FIBERRIKE
De små, grønne kulene inneholder bra med fiber, som er en gavepakke for magen. De holder nemlig i gang fordøyelsessystemet og skaper gode vekstbetingelser for de sunne bakteriene som lever i tarmen. Fiber metter dessuten godt og lenge, siden den krever mye tyggearbeid og fyller godt i magen.
PROTEINRIKE
Erter kan også skryte av et høyt innhold av proteiner, som i likhet med fiberen gjør at du går fra bordet med en god metthetsfølelse. Proteiner er i tillegg byggesteiner for muskler og vev.
VITAMINRIKE
Det er ekstra mye C- og K-vitamin i de grønne godsakene. K-vitamin er viktig for en sterk beinbygning og for at blodet skal kunne størkne. C-vitamin har mange viktige funksjoner i kroppen – det bidrar blant annet til å holde immunforsvaret velfungerende. Erter inneholder også karotenoider, fargestoffer som kroppen omdanner til A-vitamin, som er viktig for blant annet synet.
Les også: Spisskål – lær alt om sommerens søte kål
Ja, erter er definitivt et godt valg hvis du er opptatt av å spise miljøvennlig. Belgfrukter har et lavt klimaavtrykk, og den virkelig store fordelen er at de inneholder mye protein. Derfor kan de erstatte kjøtt, som har et høyt klimaavtrykk. Tørkede erter – splitterter – inneholder ekstra mye protein og er derfor en favoritt på et miljøvennlig kjøkken.
Les også: Er tomater klimavennlige?
Gule og grønne erter kommer fra samme plante. Gule erter er bare grønne erter som har fått tid til å modne og tørke. Når det skjer, dannes det mye mer stivelse og protein.
De to typene erter brukes helt forskjellig på kjøkkenet. Den førstnevnte spise ofte rå i salater eller som tilbehør etter et raskt oppkok, mens gule erter ikke kan spises rå. De har også en helt annen tekstur, og egner seg til for eksempel plantefarse og hummus.
LES OGSÅ: Hva er edamamebønner?
De modne ertene er den nordiske utgaven av tørkede belgfrukter. Derfor kan du langt på vei bruke splitterter i alle de rettene hvor du ellers ville ha brukt kikerter, bønner eller lignende. Prøv dem for eksempel i:
Grønne erter er ganske kalorifattige, med bare 70 kalorier per 100 gram. Gule erter inneholder en del flere kalorier, men samtidig også vesentlig mer protein og mer fiber.
Det er kjempelett å dyrke erter, og hvem elsker ikke å trippe ut i hagen en vakker sommerdag og plukke noen helt ferske, sprø belger?
Frosne erter får du selvsagt kjøpt hele hele året, men de ferske kan vi bare nyte noen få måneder. Norske erter – både de vanlige, grønne, sukkererter og sugar snap – er i sesong fra juli til september, men allerede i april kan du finne importerte ferske erter i butikken.
Når du kommer hjem med de gode, grønne belgene, er det lurt å oppbevare dem i grønnsakskuffen i kjøleskapet. Her holder de seg ferske i tre–fire dager.
Rent smaksmessig er det ingenting som slår ferske erter, men når det gjelder sunnhetsverdien, er ikke de frosne bare på høyde med de ferske, de er faktisk sunnere. Norske erter fryses bare noen timer etter høsting, og når det skjer, stanser nedbrytningen av næringsstoffer. Nesten alle C-vitaminene er intakte når ertene fryses ned, og selv etter flere måneder er innholdet fremdeles skyhøyt.
Til sammenligning har ferske erter mistet mange vitaminer etter bare noen få dager i matbutikken.
Les også: Granatepler – en smart snarvei til mer av det sunne
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 11/2022
Kilde: Leif Skibsted, professor emeritus ved Københavns Universitet