Det har lenge solt seg i glansen av berømmelse, hyllet med moteord som «lykkehormon» og «velværestoff». Men kan signalstoffet serotonin faktisk gjøre deg lykkelig? Vi tar en nærmere titt her.
SEROTONIN – er et signalstoff som er viktig for regulering av appetitt, søvn, hukommelse og mye mer.
I flere tiår har serotonin vært anerkjent som uløselig knyttet til psykisk velvære.
Serotonin har blitt omtalt som en kjemisk nøkkel til lykke - «lykkehormonet». Motsatt har mangel på serotonin blitt sett på som den viktigste årsaken til depresjon.
Men nå har forskerne innsett at dette er forenklede forklaringer. Faktisk har de innsett at de vet mye mindre om serotoninets virkninger enn tidligere antatt.
Serotonin er et komplekst signalstoff med mange funksjoner, og med enda flere misforståelser knyttet til seg.
Følg med når vi belyser hva forskerne i dag vet om serotonin og hvilken rolle det spiller i kroppen vår.
Serotonin, også kjent under det mindre dagligdagse kjemiske navnet 5-hydroksytryptamin (5-HT), er et signalstoff som ofte forbindes med hjernens sentralnervesystem og er ansvarlig for følelser som velvære og lykkefølelse.
Signalstoffet er imidlertid involvert i mange ulike prosesser i kroppen.
Faktisk skjer rundt 90 % av serotoninproduksjonen i mage-tarmsystemet. Her regulerer serotonin tarmbevegelser, væskebalanse og signalering mellom tarmen og nervesystemet.
Kun omkring 10 % av produksjonen foregår i hjernen, der nevrotransmitteren påvirker prosessene som regulerer søvn, impulskontroll, emosjonell stabilitet, sexlyst og stressrespons.
Men i motsetning til hva man tidligere har trodd, styrer ikke serotonin disse prosessene direkte. Mer om det nedenfor.
Les også: Hvor mye søvn skal man ha?
SEROTONIN – har flere funksjoner i kroppen. Det regulerer både avføring og væskebalanse, i tillegg til at det påvirker søvn, følelser og stress i hjernen.
I hjernen har nevrotransmitteren først og fremst en regulerende funksjon. Det både demper og stimulerer visse prosesser i hjernen, som for eksempel humør, impulskontroll, hukommelse, søvnrytme og sosial atferd.
Serotonin i seg selv er ikke i stand til å skape følelser eller reaksjoner.
Det er viktig å være klar over at du ikke kan skru opp eller ned på frigjøringen av signalstoffet som om det var en varmeovn.
Produksjonen av serotonin er en del av komplekse biologiske prosesser som er følsomme for både indre kroppslige og ytre påvirkninger og justerer produksjonen deretter.
Det finnes flere «triggere» som kan påvirke hjernen og tarmen til å skille ut serotonin. De viktigste er:
I dag brukes ikke diagnosen «serotoninmangel».
Serotoninsystemet blir sett på som en del av et komplekst biologisk system der andre stoffer vil kompensere dersom serotoninsekresjonen av en eller annen grunn blir lav.
Mangelen vil derfor vanligvis ikke være merkbar.
Det finnes ikke én enkelt årsak til lave serotoninnivåer.
Forskning tyder på at endringer i serotoninproduksjonen vanligvis oppstår som et resultat av et komplekst samspill mellom biologi, miljø og livsstil.
Blant faktorene som kan føre til at nivåene synker, er
Man har i årevis antatt at høye nivåer av serotonin i hjernen gjør oss lykkelige, mens lave nivåer forårsaker symptomer som søvnforstyrrelser, endret appetitt, økt impulsivitet, angst og emosjonell ustabilitet.
I tråd med dette har forskere hatt en teori om at den primære årsaken til depresjon er lave nivåer av serotonin i hjernen. I dag er denne teorien blitt alvorlig utfordret.
Nyere forskning har ikke klart å finne en klar sammenheng mellom serotoninnivåer og mental tilstand eller andre sterke bevis for at den primære årsaken til depresjon er lave serotoninnivåer.
I stedet mener man at depresjon skyldes endringer i hjernens plastisitet, stressregulerende kretsløp, inflammatoriske prosesser samt psykologiske og sosiale påvirkninger. Serotonin spiller også en rolle, men forskerne anser ikke lenger svingninger i signalstoffet som den primære årsaken til depresjon.
Mye om serotoninets virkninger er fortsatt uklart for vitenskapen.
Blant annet er det faktum at gruppen av antidepressive medisiner kkalt SSRI-preparater (også kjent som antidepressiva), øker serotoninnivået i hjernen og hjelper rundt 40-60 % av dem som behandles for depresjon. Dette kan være et tegn på at serotonin har mye å si for humøret vårt og utviklingen av depresjon.
Motargumentet er at hvis depresjon skyldes for lite serotonin i hjernen, burde den serotoninøkende medisinen hjelpe langt flere pasienter enn de 40-60 % som har nytte av den.
Samtidig øker SSRI-preparater serotoninnivået i hjernen i løpet av få timer etter at man har begynt å ta dem. Depressive symptomer avtar imidlertid vanligvis først flere uker etter behandlingsstart.
Denne forsinkelsen er et viktig argument mot teorien om at depresjon først og fremst skyldes lavt serotoninnivå.
Det er ikke vanlig å ha for mye serotonin i kroppen.
Men det kan skje og føre til det som kalles serotoninsyndrom, som er en potensielt livstruende tilstand.
Det er en tilstand som oppstår når serotoninproduksjonen stimuleres så mye at det produseres ekstremt høye nivåer av serotonin, og det kan være ekstremt farlig.
Det som vanligvis øker produksjonen av signalstoffet, er en kombinasjon av medisiner som antidepressiva, migrenemedisiner, opioider og naturmiddelet johannesurt, som er en alternativ medisin mot depresjon og humørsvingninger.
Symptomene på serotoninsyndrom utvikler seg raskt, og tilstanden krever akutt legehjelp.
Du kan støtte, men ikke øke serotoninproduksjonen med mat.
Et sunt kosthold er viktig for kroppens produksjon av signalstoffet. Det betyr et kosthold som gir et stabilt blodsukker, god tarmfunksjon og tilstrekkelig med næringsstoffer.
Matvarer som er rike på tryptofan - som egg, kylling, fisk, belgfrukter, nøtter og frø - er byggesteiner for serotoninproduksjonen.
Men serotoninproduksjonen er strengt regulert og fungerer i et komplekst samspill med andre prosesser i kroppen.
Det er derfor ikke mulig å øke serotonininnholdet i hjernen direkte ved å spise et bestemt kosthold.
Serotonin og dopamin blir ofte forvekslet. De har det til felles at de er viktige nevrotransmittere, men de har vidt forskjellige funksjoner.
Serotonin: Involvert i prosesser knyttet til stabilitet, ro og balanse.
Dopamin: Involvert i prosesser knyttet til motivasjon, belønning og målrettet atferd.