Søk
Lukk
Sunn mat
Kostholdsråd
Hvilke typ...

Hvilke typer proteiner er sunnest?

Er proteiner fra kjøtt eller planter egentlig best? Og er de beste også de sunneste? Vi har fått en ekspert til å hjelpe deg med å velge de sunneste proteinene.

5. desember 2025
Ulike matvarer til to typer proteiner – animalske proteiner og vegetabilske proteiner.

HVILKE PROTEINER BØR DU VELGE? De animalske, som for eksempel kjøtt, fisk og egg – eller de vegetabilske fra belgfrukter, korn og nøtter? Få svaret her.

© iStock

De fleste er nok enige om at det er viktig å få i seg protein gjennom kosten. Så langt, så greit. Men når det gjelder hvilke proteiner som bør velges, stopper enigheten brått opp.

I det ene ringhjørnet står kjøtt-tilhengerne og roper at kjøtt er en strålende proteinkilde. I det andre hjørnet ropes det tilbake at vi må kutte ned på kjøtt og heller spise flere klimavennlige belgfrukter.

Les også: Proteinrik middag og lunsj – få 20 sunne oppskrifter

Men hvem har rett?

Her har vi lagt boksehanskene til side og bedt en ekspert guide oss gjennom proteinjungelen.

Eksperten heter Nikolaj Bach. Han har en bachelor i medisin med industriell spesialisering, er
personlig trener, programleder for podkasten "Træningstimen" og en aktiv stemme i ernærings- og helsedebatten.

Derfor er proteiner viktige

Først og fremst trenger kroppen proteiner for å bygge opp musklene dine, men de er også viktige for kroppens hormoner, celler og vev og for immunforsvaret.

Proteiner er bygd opp av aminosyrer, og dem er det viktig å ha kontroll på når vi snakker om animalske og vegetabilske proteiner. Derfor får du en rask forklaring her.

Hva er aminosyrer?

  • Aminosyrer er kroppens byggeklosser til proteiner.
  • Det finnes hundrevis av aminosyrer. Bare 22 av dem, hvorav 2 er ganske sjeldne, brukes til å bygge opp proteiner.
  • Kroppen lager selv de fleste aminosyrene, men ni av dem – de såkalte essensielle aminosyrene – må du få gjennom protein i kosten hver dag.
  • Animalske proteinkilder: inneholder alle ni essensielle aminosyrer.
  • Vegetabilske proteinkilder: mangler som regel én eller flere av de essensielle aminosyrene. Unntaket er soyabønner og quinoa.

Les også: Soya – hva er det bra for?

Er planteproteiner eller animalske proteiner den beste proteinkilden?

– Hvis vi bare snakker om proteinkvalitet, vil man si at animalske produkter overordnet sett er best, sier Nikolaj Bach.

Det skyldes at proteinkvaliteten er høyere, og at det er lettere å få i seg en stor nok mengde.

Proteinkvalitet: Høyere ved animalske proteiner

– Det skyldes at aminosyrene i de animalske proteinene har en mer komplett sammensetning som passer bedre til kroppens behov. Derfor kan kroppen vår utnytte aminosyrene i animalske proteiner bedre, sier han.

Aminosyresammensetningen er årsaken til at animalske proteiner ofte omtales som komplette proteiner.

Les også: Slik får du mest mulig ut av proteinene dine

Mengder: Enklere å få nok protein

Animalske proteiner har også en annen fordel.

– Typisk inneholder animalske matvarer mer protein. Dermed er det enklere å få nok protein gjennom animalske produkter – og tilsvarende litt vanskeligere via de vegetabilske, sier Nikolaj Bach, og forklarer videre:

– Spiser du magert kjøtt, egg eller et magert meieriprodukt som skyr, er det nesten bare protein du får. Mens mange plantebaserte proteinkilder, for eksempel belgfrukter, ofte inneholder mer karbohydrater enn protein.

Med andre ord må du som regel spise større mengder av for eksempel belgfrukter som linser og kikerter enn av kylling for å få i deg den samme mengden protein.

Animalske proteiner er altså både litt enklere for kroppen å utnytte og krever mindre mengder mat. Dermed får du også mindre for eksempel fett eller karbohydrater «med på kjøpet».

Men – og her er det et STORT men – ikke stryk planteproteinene, for det er også noe annet du får mer av med de grønne proteinkildene: nemlig kostfiber.

Er planteproteiner eller animalske proteiner de sunneste proteinkildene?

– Rent helsemessig er det klart bedre å bruke belgfrukter som proteinkilde enn å spise store mengder rødt kjøtt, sier Nikolaj Bach.

Det er det særlig én god grunn til, understreker han: Den heter kostfiber.

Massevis av sunne kostfibre

– Planteproteinenes største fordel er at de samtidig inneholder mye kostfiber, og derfor metter godt. I tillegg får du en lang rekke ulike, gunstige plantestoffer, sier han.

Et høyt inntak av kostfiber ser ut til å senke risikoen for flere kreftformer, og er bra både for tarmbakteriene dine og kolesterolnivået ditt.

Les også: Middelhavskost – suveren til å forebygge sykdom

Du unngår risikoene ved kjøtt

Planteproteiner har også den fordelen at det – i motsetning til kjøtt – ikke er knyttet helserisiko til dem.

Omvendt kan rødt kjøtt – og særlig bearbeidet rødt kjøtt – øke risikoen din for hjerte- og karsykdom og enkelte former for kreft. Rødt kjøtt er kjøtt fra dyr med fire bein, og bearbeidet kjøtt er for eksempel bacon, pølser og pålegg.

Myndighetenes kostråd anbefaler at du av hensyn til helsen begrenser inntaket av rødt kjøtt, spesielt bearbeidet kjøtt, og i stedet skrur opp for belgfrukter, nøtter og frø og kjerner.

Les også: Hva betyr egentlig «bearbeidet kjøtt»?

Greit. Planteproteiner er sunnest for oss – men så var det jo dette med aminosyresammensetningen.

Kan man klare seg utelukkende med planteproteiner?

– Det kan du helt fint. I hvert fall hvis du spiser variert, for da kan du kompensere for den litt lavere proteinkvaliteten. De manglene det eventuelt er i for eksempel belgfrukter, kan du tette igjen med kornprodukter, sier Nikolaj Bach.

Sørger du for å kombinere flere ulike planteproteiner – for eksempel kikerter eller linser med kornprodukter som ris og brød – kan du altså dekke behovet for alle de ni livsnødvendige, essensielle aminosyrene.

Vurder et tilskudd

Har du et høyt proteinbehov, for eksempel fordi du styrketrener mye, kan det likevel være aktuelt å vurdere andre proteinkilder enn bare vanlig mat.

– Hvis du trener styrke seriøst og kun spiser plantebaserte proteinkilder, er det nok ikke dumt å supplere med for eksempel en proteinshake. Det ville i hvert fall jeg gjort selv, sier Nikolaj Bach.

Det finnes plantebaserte proteintilskudd, for eksempel basert på erteprotein.

Les også: Proteinpulver – en praktisk snarvei til proteiner

Er du usikker på hvor mye protein akkurat du trenger, kan du sjekke I FORMs proteinberegner. Behovet avhenger både av vekt, alder og hvor hardt du trener.

Velg disse proteinkildene

Selv om planteproteiner er de sunneste, OG at du fint kan klare deg utelukkende med disse, er det ikke den løsningen Nikolaj Bach vil anbefale som den optimale.

– Det er en veldig god idé å kombinere animalske og vegetabilske proteinkilder, lyder anbefalingen hans – og det er også slik han spiser selv.

Unngå rødt kjøtt

Du vil likevel ikke finne rødt kjøtt på tallerkenen hans.

– De animalske proteinkildene er best, ja, men det betyr jo ikke nødvendigvis at man skal spise mye rødt kjøtt, sier Nikolaj Bach, og understreker at man ikke kan skjære alle animalske proteinkilder over én kam.

– Det er stor forskjell på å øke inntaket sitt av for eksempel fisk kontra å øke inntaket av pålegg, pølser og bacon. Helsemessig er det to helt forskjellige ting. Spesielt bearbeidet rødt kjøtt er noe vi bør begrense, fastslår han.

Gode animalske proteinkilder:

Gode vegetabilske proteinkilder:

I tillegg får du også proteiner fra en lang rekke andre matvarer.

– Folk glemmer ofte at det er protein i det meste vi spiser, bare ikke i så store mengder. Men du får faktisk også en del protein fra havregryn, pasta, brød og så videre, sier Nikolaj Bach.

Sammenligning av animalske og vegetabilske proteinkilder

Vi sammenligner de to proteinkildene på proteinkvalitet, proteinmengde, bonusstoffer, risiko og klimabelastning.
ANIMALSKE
PROTEINKILDER		VEGETABILSKE
PROTEINKILDER
Proteinkvalitet:Høy på grunn av en komplett sammensetning av essensielle aminosyrer.Mindre god, siden kildene typisk mangler én eller flere av de essensielle aminosyrene.
Proteinmengde pr. 100 g:Generelt høy. Dermed er det enkelt å få nok protein gjennom kostholdet ditt.
Medium–lav. Dermed må du spise større mengder av en råvare for å få nok protein – eller eventuelt supplere med proteintilskudd.
Bonusstoffer:Kjøtt, fjørfe og fisk inneholder typen hem-jern, som kroppen tar lettere opp enn ikke-hemjern. I tillegg får du B12, sink, selen og kalsium.Massevis av sunne kostfiber (særlig belgfrukter og fullkorn). En rekke vitaminer og mineraler, for eksempel magnesium, E-vitamin, kalium, jern og antioksidanter.
Risiko:Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt kan øke risikoen din for hjerte- og karsykdommer og enkelte kreftformer.Umiddelbart ingen risiko. Er du veganer, må du passe på å få nok proteiner og sikre et godt jernopptak. I tillegg anbefales daglig tilskudd av B12 samt D-vitamin om vinteren.
Klimabelastning:Høy – særlig fra storfekjøtt, lammekjøtt, hummer, reker, ost og flatfisk.Lav klimabelastning generelt.

KILDE: Nikolaj Bach, BSc i medisin med industriell spesialisering, personlig trener og medeier av STYRK, som tilbyr personlig trening