Gresskar på menyen - en allsidig favoritt
Det kalorifattige gresskaret er en fargerik stjerne i alt fra supper og gryteretter til bakevarer og salater. Piff opp oppskriftene dine med denne sunne frukten som kommer i mange ulike former og farger.
Det kalorifattige gresskaret er en fargerik stjerne i alt fra supper og gryteretter til bakevarer og salater. Piff opp oppskriftene dine med denne sunne frukten som kommer i mange ulike former og farger.
Gresskar er en klassiker på høstkjøkkenet, og det med god grunn. I tillegg til å være velsmakende, smakfulle og fargerike, gir gresskaret oss også massevis av vitaminer og sunne næringsstoffer.
De mest kjente er nok det smakfulle hokkaido, butternutsquash og det vakre oransje halloween-gresskaret. Anvendelsesmulighetene er uendelige, fra suppe og pai til kake og pommes frites i ovnen.
Gresskar kan deles inn i to kategorier: prydgresskar, som du ikke bør sette tennene i, og spiselige gresskar. Sistnevnte er en stor og fargerik familie som du kan glede deg til å bli bedre kjent med i denne artikkelen.
Til dette formålet har vi alliert oss med Maren Korsgaard, tidligere gresskardyrker og fruktforsker ved Institut for Plante- og Miljøvidenskab ved Københavns Universitet.
Som med andre grønnsaker vil regelmessig inntak av gresskar bidra til helsen din.
Selv om næringsverdiene ikke er på nivå med svært næringsrike grønnsaker som rosenkål og brokkoli, får du likevel i deg en del nyttige vitaminer og mineraler. Samtidig er det ganske enkelt å få i seg anstendige mengder gresskar i et måltid, noe som til en viss grad kompenserer for den lavere næringstettheten.
Her er noen av de viktigste næringsstoffene
Les også: Gode kostholdsråd når du er gravid
Det finnes en rekke ulike gresskar på markedet, med butternut squash og hokkaido som noen av de mest populære. Næringsinnholdet varierer litt fra gresskar til gresskar, men i runde tall får du i deg fra 100 gram gresskar:
Næringsinnhold per 100 g gresskar | |
---|---|
Energi | 30 kcal |
Protein | 1 g |
Fett | 0,2 g |
Karbohydrat | 6 g |
– Herav kostfibre | 2 g |
Beta-karoten | 1150 mg / 200 RE A-vitamin (25 % av dagsbehovet) |
Folat | 33 mg (8-10 % av dagsbehovet) |
Kalium | 275 mg (8-10 % av dagsbehovet) |
Kilde: DTU Fødevareinstituttet og Martin Kreutzer |
Disse sprø og søte pommes fritesene kan du ikke motstå!
Det finnes mange valgmuligheter på gresskarhyllen. Vi anbefaler imidlertid å bruke den grå typen, for eksempel butternut squash eller crown prince squash. De har et høyere tørrstoffinnhold, noe som gjør at de ikke blir like vannholdige når de kokes.
Her er oppskriften:
Gresskar er ideelle for å lage kalorifattig fyll på tallerkenen. Hvis du liker å spise en god porsjon mat, er et av de beste tipsene for å gå ned i vekt å senke kaloritettheten i måltidet.
Les også: Porsjonsguide - hvordan spise hvis du vil gå ned i vekt
Det er her gresskaret kommer til sin rett, for med mindre enn 35 kcal per 100 gram er kaloriinnholdet mindre enn halvparten av potet og ⅓ av ris og pasta.
Hvis du erstatter 300 gram kokte poteter med samme mengde gresskar, sparer du 150 kcal på kort tid, noe som er omtrent ¼ av kaloriinnholdet i et vanlig hovedmåltid.
Ja, hvis du vil ha et mindre karbohydratrikt måltid, er det verdt å bytte ut poteten med gresskar i en kremet suppe eller bakt i ovnen.
På den annen side inneholder gresskar mye mer vann enn potet, søtpotet og pastinakk. Dette må du ta hensyn til når du tilbereder det, da det har en litt annen og mer flytende konsistens når det varmes opp.
Det er en frukt, selv om de fleste tenker på den som en grønnsak - noe som faktisk gir god mening. For selv om gresskar kan være søte i smaken, bruker vi dem like ofte i det salte som i det søte kjøkkenet.
Men faktisk er gresskar en frukt, nærmere bestemt et bær.
For at en frukt skal kategoriseres som et bær, må den utvikle seg fra én enkelt blomsterstand og ha flere frø innebygd i et kjøttfullt fruktkjøtt. Gresskaret oppfyller disse kriteriene på lik linje med søte og myke bær som rips og solbær.
Det samme gjelder for de andre medlemmene av slekten. Vannmelon, melon, agurk og squash er også bær - sistnevnte er botanisk sett et umodent bær.
Det finnes mange spiselige gresskar - de mest kjente er nok hokkaido, butternutsquash og det store, runde Halloween-gresskaret. Men det finnes faktisk mer enn 40 forskjellige typer, og det kommer stadig flere til.
Ifølge tidligere gresskar-avler Maren Korsgaard har gresskar blitt en mer populær matvare i de nordiske landene.
«Gresskar er en veldig god basismat, litt som poteten. Det inneholder en del stivelse, så man blir fort mett, og det har noen flere vitaminer enn poteten, sier hun.
Spiselige gresskar kan deles inn i sommergresskar og vintergresskar:
Sommergresskar høstes tidlig i vekstsesongen, når skallet fortsatt er mykt og tynt og frøene ikke er ferdig utviklet. De er ofte mindre og mildere i smaken enn de store vintergresskarene, noe som gjør at de egner seg til mange ulike retter. Et godt eksempel på en populær sommergresskar er squash (også kalt courgette), som kan spises rå eller kokt. Fordi skallet er tynt, kan du spise hele gresskaret uten å skrelle det. De vakre, gule squashblomstene er også nydelige stekt eller fylt.
Vintergresskar høstes senere i sesongen når skallet har blitt tykt og hardt. Det harde skallet beskytter kjøttet inni, noe som gjør at de holder seg lenger. Derfor kan du enkelt lagre dem over vinteren. De er ofte større og mer smakfulle enn sommergresskar, og typiske varianter er blant annet butternutsquash og hokkaido. De brukes ofte i supper, gryteretter og bakverk, der den søte, nøtteaktige smaken kommer godt frem.
De store fruktene med det gylne fruktkjøttet har ikke alltid vært like populære i skandinaviske kjøkken som de er i dag.
Den tidligere gresskarforedleren Maren Korsgaard begynte å foredle gresskar helt tilbake på 2000-tallet, etter at hun flere tiår tidligere hadde kommet over og forelsket seg i hokkaido- og butternut-sortene i USA.
«Så sto jeg på markedene i København med de mange forskjellige gresskarene mine. Folk syntes de var vakre - men de kjøpte dem ikke,» sier hun.
«Det er noe vi har måttet lære oss å lage, og vi har faktisk blitt ganske flinke til å bruke gresskaret på kjøkkenet, spesielt gresskarsuppe.»— Maren Korsgaard, fruktforsker ved Institut for Plante- og Miljøvidenskab på Københavns Universitet og tidligere gresskar-dyrker.
Maren Korsgaard dyrket hele 40 forskjellige gresskarvarianter.
Så mange kan du tross alt ikke finne i et vanlig supermarked. Derimot kan du være heldig å finne noen av de mer sjeldne sortene hos en grønnsakshandler, i en nettbutikk eller i en gårdsbutikk - med mindre du vil begynne å dyrke dem selv, slik som Maren Korsgaard.
Gresskar kan tilberedes på mange forskjellige måter. Du kan for eksempel mose, bake, koke, steke eller sylte gresskaret ditt.
Du kan få en idé om hva som passer best til hva ved å se på fargen:
De grå gresskarene inneholder mer tørrstoff og er mindre vannholdige når de tilberedes. De egner seg derfor godt til baking, steking eller mosing. Dette er gresskar som kronprinsen og butternut squash.
De grønne gresskarene har et litt høyere sukkerinnhold og et lavere tørrstoffinnhold. De egner seg derfor godt i desserter. Her trenger du for eksempel et delikat-gresskar eller en burgess buttercup bush.
De oransje gresskarene har et lavt tørrstoffinnhold og en søt, nøtteaktig smak. De er gode i suppe eller puré. Dette gjelder for eksempel hokkaido.
Men felles for alle gresskar over hele linjen er at du har en hovedingrediens som i seg selv er ganske smakløs - og det kan du utnytte til din fordel, sier tidligere gresskardyrker Maren Korsgaard:
«Gresskar er ypperlig til å få frem smaken av krydder som timian, hvitløk, chili, salvie eller rosmarin.»
Prøv selv med en av våre deilige oppskrifter:
I de fleste oppskriftene har vi brukt hokkaido- eller butternutsquash, men du kan enkelt bytte dem ut med en hvilken som helst av de andre deilige variantene.
Hvor lenge kan gresskaret mitt holde seg?
Veldig lenge - hvis vi snakker om vintergresskar, som har et hardt, beskyttende skall.
Noen av dem kan holde seg i opptil seks måneder hvis de oppbevares riktig.
Ikke alle gresskar er spiselige. Dekorasjonsgresskar, som ofte brukes til pynt og halloween, egner seg som regel ikke til matlaging.
Ikke alle gresskar er nødvendigvis giftige, men de er ikke dyrket for å spises og vil ofte ha en bitter smak og hard konsistens.
Ja, noen gresskar kan faktisk være giftige. Noen ville varianter inneholder høye nivåer av cucurbitaciner, som kan forårsake magesyke, kvalme og i sjeldne tilfeller forgiftning.
Bitterheten er ofte en god indikasjon på at frukten kan være uspiselig eller til og med giftig. Det er derfor en god tommelfingerregel å unngå gresskar som smaker uvanlig bittert.
Hvis squash eller gresskar smaker bittert, skal du spytte det ut - og selvfølgelig ikke spise det.
Gresskar smaker godt hvis du sylter dem! Bruk sorter som er faste i kjøttet, da de beholder strukturen bedre under tilberedning.
En populær vintersort til sylting er hokkaido- eller butternutsquash, som du ofte kan finne i et vanlig supermarked når de er i sesong. Begge har et fast fruktkjøtt og en mild smak som lett tar opp i seg krydder og eddik.
Sommersquash som squash, agurk eller sylteagurk kan også syltes for å få et lett og sprøtt resultat som passer som tilbehør til mange retter eller som pålegg på smørbrødet ditt.
KILDE: Maren Korsgaard, fruktforsker ved Institut for Plante- og Miljøvidenskab på Københavns Universitet – og tidligere gresskar-dyrker.