Poteter – lær mer om den vanligste grønnsaken
Er poteter fetende? Kan de være giftige? Og er de egentlig klimavennlige? Vi graver etter sannheten om vår vanligste grønnsak.
Er poteter fetende? Kan de være giftige? Og er de egentlig klimavennlige? Vi graver etter sannheten om vår vanligste grønnsak.
Poteter er blant de mest populære grønnsakene og et klassisk tilbehør til middagen. Her går vi gjennom 10 myter, så du blant annet kan få avkreftet eller bekreftet myten om at du blir tjukk av poteter. Eller om søtpoteter har flere kalorier enn vanlige poteter.
Mange tenker på sitrusfrukter når det er snakk om C-vitaminer. Men poteten er faktisk er en av de aller viktigste kildene til dette vitaminet. Målt i innhold per 100 gram rekker den riktignok ikke sitroner og appelsiner opp til støvleskaftene, men det kompenserer vi for ved at de fleste av oss spiser betydelig mer poteter enn sitrusfrukter. C-vitamin er bra for både huden, sener og ledd, samt immunforsvaret, og de kan til og med føre til at du tåler stress bedre.
Mengden C-vitamin avhenger imidlertid av hvor gamle potetene er. Mens nyhøstede poteter inneholder knappe 20 milligram per 100 gram, er det snakk om under halvparten i gamle poteter. Vil du ha mye C-vitamin, er det altså ikke uten betydning om du velger nypoteter eller poteter som har vært lagret i flere måneder og mistet mange vitaminer.
LES OGSÅ: Hva er C-vitamin bra for?
Når du avkjøler kokte poteter, forandres en del av stivelsen i potetene til såkalt resistent stivelse. Den har flere fordeler:
Selve poteten er på grunn av høyt vanninnhold og minimale mengder fett forholdsvis kalorifattig sammenlignet med andre stivelseskilder. Derfor fyller den godt i magen uten å sprenge kaloribudsjettet. Det betyr at du neppe kan skylde på et høyt forbruk av kokte poteter hvis buksa strammer. Skylda bør trolig heller legges på sausen oppå, kjøttet ved siden av eller eventuell frityrsteking. Kokte poteter inneholder for eksempel bare 0,3 gram fett per 100 gram, mens pommes frites gir 19 gram per 100 gram.
Poteten er en rot- og knollgrønnsak i samme gruppe som pastinakk, rødbete og gulrot. Takket være det høye innholdet av stivelse og måten vi vanligvis bruker den på, klassifiseres den likevel som stivelseskilde på linje med pasta, ris og brød. Av samme grunn teller ikke poteten med i de anbefalte fem om dagen. Det er kanskje litt urettferdig, men helsemyndighetene er opptatt av å sikre at potetene ikke tar plassen til enda mer kalorifattige og vitaminrike grønnsaker som blomkål, brokkoli og gulrøtter.
Kalorifattige alternativer til poteter:
Kast poteter som er blitt grønne, har fått lange spirer (groer) eller har store skader. I alle disse tre tilfellene er det fare for at de inneholder større mengder av giftstoffene solanin og chakonin, som kan føre til kvalme, oppkast og diaré. Det hjelper ikke å koke potetene.
For noen år siden sammenlignet australske forskere en del matvarer for å finne ut hvor godt de mettet. Testerne fikk en mengde mat som inneholdt 240 kalorier, og mettheten ble målt to timer etter inntak. Her kom kokte poteter på en klar førsteplass med en metthetskår som var over tre ganger høyere enn for eksempel loff.
Så mye metter (Jo høyere tall, jo bedre)
Kilde: European Journal of Clinical Nutrition
Sammenlignet med "innmaten" er skrellet langt på vei den sunneste delen av poteten. Det er i og rett under skrellet du finner den største konsentrasjonen av C-vitamin og fiber. I dag er det heldigvis mulig å kjøpe pene, vaskede poteter som er klare til bruk uten at du trenger å skrelle dem først. Det er både enkelt og sunt. Hvis du velger å skrelle potetene likevel, for å lage eksempelvis potetmos, så spar på det vaskede skrellet og lag for eksempel nydelige, sprø chips av det.
C-vitamin er et helt fantastisk vitamin som har en avgjørende innflytelse på helsa. Poteter er en ypperlig kilde til dette vitaminet, men dessverre går en god del tapt ved tilberedning. Hvis du koker potetene, forsvinner en del av vitaminene ut med kokevannet. Og hvis du steker dem i panna eller ovnen, svis en del av C-vitaminet bort. Du bevarer mest mulig C-vitamin ved å dampe små poteter med skrellet på eller ved å bruke potetene i en stuing, mos eller suppe der litt av det C-vitaminrike kokevannet inngår i selve retten.
Tap av C-vitamin i tilberedte poteter
77-88 % – Kokte
61-79 % – Kokt i vann med 1–3 % salt
53-79 % – Fritert i olje
56-60 % – Tilberedt i trykkoker
50-63 % – Stekte
33-51 % – Ovnsbakte
21-33 % – Dampede/tilberedt i mikroovn
Ja! Utbyttet av poteter per hektar jord er skyhøyt. I tillegg trengs det, i motsetning til ved dyrking av for eksempel ris, utrolig lite vann for å få et godt utbytte. At potetene dessuten ofte produseres lokalt og derfor bare blir transportert over korte avstander, bidrar enda mer til å gi poteten æren av å være miljøvinneren blant stivelseskildene.
LES OGSÅ: Slik spiser du klimavennlig
Botanisk sett er det ganske stor forskjell på poteter og søtpoteter, men kaloriinnholdet og mange av de ernæringsmessige kvalitetene er svært like. Det gjelder spesielt hvis man sammenligner søtpoteter med sesongens nypoteter. Begge er rike på blant annet C-vitamin. De oransje potetene er imidlertid overlegne når de gjelder fiber og ikke minst A-vitamin.
Kilder: DTU Fødevareinstituttet
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 11/2020