Vi kan ta smertestillende tabletter eller spise et betennelsesdempende kosthold for å bekjempe betennelse i kroppen. Men hva er betennelse egentlig? Lær mer her!
BETENNELSE I KROPPEN – Den svekkende smerten som er forbundet med tilstander som revmatoid artritt, skyldes gradvis nedbrytning av leddvæv på grunn av kronisk betennelse.
En ankel som er øm og hoven etter en forstuing. En tå som verker etter at du har trukket ut en skitten flis. Eller fingre som verker på grunn av begynnende leddgikt. Dette er alle eksempler på betennelse i kroppen.
Men hva er egentlig betennelse? Les mer her.
Betennelse er en naturlig del av immunforsvaret vårt, som settes i sving når kroppen skal bekjempe infeksjoner, skader og annen belastning. Når vi blir skadet, invadert av fremmede mikroorganismer eller på annen måte belastet eller irritert, reagerer immunforsvaret ved å sende et hav av immunceller og -stoffer til det skadde området. Denne reaksjonen kalles betennelse – eller inflammasjon.
Betennelsen aktiveres både når kroppen skal bekjempe bakterier, virus og giftige stoffer – og når kroppens vev skal repareres, for eksempel etter en skade, en forbrenning eller hard, langvarig belastning.
Betennelse oppstår altså ikke bare når immunforsvaret skal bekjempe inntrengende fiender, men også når det skal reparere kroppen etter for eksempel en forstuing eller en særlig hard treningsøkt.
En utfordring med betennelse er at den ikke bare ødelegger for eksempel skadelige mikroorganismer, men også påvirker kroppens friske vev negativt. Det kan du blant annet se av de fire klassiske tegnene på betennelse – rødhet, hevelse, varme og smerte.
Hvis du for eksempel får en skitten flis i fingeren, er det betennelsen som gjør at stedet blir rødt, ømt og hovent.
BETENNELSE Hvis du får en skitten nål i fingeren, reagerer immunforsvaret ditt med betennelse. Signalmolekyler sender en melding om «angrepet», og kroppen sender blant annet hvite blodlegemer for å «spise» bakteriene. Betennelsen kan sees og merkes som varme, smerte, hevelse og rødhet.
Heldigvis jobber immunforsvaret vårt i de aller fleste tilfeller presist og effektivt, slik at betennelsen forsvinner når den har gjort jobben sin – altså før den rekker å gjøre større skade på kroppens friske vev.
Tja, betennelse (inflammasjon) er kroppens generelle reaksjon på skade eller irritasjon (rødme, hevelse, varme, smerte), mens en infeksjon er en spesifikk type betennelse som skyldes inntrenging av mikroorganismer som bakterier, virus eller sopp.
Infeksjon er altså en av mange mulige årsaker til betennelse, men ikke den eneste. Du kan få betennelse av en forstuing (uten infeksjon), mens en halsbetennelse (streptokokker) er en infeksjon som gir betennelse.
Når nå betennelse er med på å holde kroppen fri for infeksjoner og reparere oss etter skader, hvorfor skal vi da bekjempe betennelsen med for eksempel medisiner eller betennelsesdempende kosthold?
Det skyldes at betennelsen i noen tilfeller blir «hengende», fordi kroppen ikke klarer å nedregulere den. Betennelsen utvikler seg fra en forbigående akutt betennelse til en kronisk betennelse.
Da kan betennelsen bli en reell helsetrussel, fordi kroppen begynner å ta skade. Eksempler på det er betennelse i nervebanene, som blant annet mange med diabetes sliter med, eller de leddødeleggende kreftene som mange med revmatiske sykdommer utsettes for. Mange mennesker med kronisk betennelse i kroppen opplever også at energien daler, fordi immunforsvaret jobber på høygir hele tiden.
Les også: 6 råd for å leve bedre med kroniske smerter
Men hvorfor klarer immunforsvaret vårt noen ganger ikke å stoppe mens leken er god – og påfører i stedet kroppen en kronisk betennelse? Det kan det være mange årsaker til.
Det finnes flere typer medisiner som kan hemme betennelse, redusere smerte og bremse skaden forårsaket av uønsket betennelse i kroppen. Over tid har det også blitt større fokus på en sunn livsstil med trening, røykeslutt og et sunt kosthold som en mulig måte å lindre symptomene på betennelsesrelaterte sykdommer.
Det finnes flere ulike typer medisiner som kan dempe betennelse i kroppen. Noen av de mest kjente er de såkalte NSAID-preparatene (det står for Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs). De smertestillende ibuprofen-tablettene (for eksempel Ibux, Ipren og Ibumetin) er for eksempel et NSAID-preparat. NSAID-medisiner virker både betennelsesdempende, febernedsettende og smertestillende.
En annen type medisin er binyrebarkhormoner (også kalt steroider eller kortikosteroider). Behandling med steroider skal følges opp av lege. De virker nemlig ved å hemme kroppens immunforsvar.
En tredje medisinsk behandlingsmulighet er statiner, som brukes mot høyt kolesterol – men som i enkelte tilfeller også har vist seg å virke betennelsesdempende.
De siste årene har det vært stort fokus på matens evne til å dempe betennelse i kroppen.
Forskningen er fortsatt relativt ny, og det finnes ennå ingen entydige resultater som gjør at betennelsesdempende kosthold fra offisielt hold anbefales som en faktisk behandling av kronisk betennelse. I stedet oppfordrer myndighetene i Norge til å følge de offisielle kostrådene, som kan sies å være en litt mindre ambisiøs variant av et betennelsesdempende kosthold.
Samtidig dukker det stadig opp flere store studier i vitenskapelige tidsskrifter, som for eksempel denne fra Nature, der betydningen av betennelsesdempende kosthold for risikoen for å dø av iskemisk hjertesykdom belyses. Så det er ingenting som tyder på at interessen for å forske på kosthold som helseverktøy vil avta i årene som kommer.
De mange positive forskningsresultatene har også ført til at flere pasientforeninger har begynt å anbefale betennelsesdempende kosthold (og det nært beslektede middelhavskostholdet) til medlemmene sine som hjelp til å lindre symptomer. Det gjelder for eksempel International Diabetes Federation, Alzheimer's Association (USA) og Arthritis Foundation (amerikansk giktforening).