Stress-symptomer - hvordan kroppen din reagerer

Stress-symptomer er ikke tegn på sykdom i seg selv - de er en reaksjon på en belastning som krever mer av deg enn du som menneske har ressurser til.

Tilstanden arter seg forskjellig fra person til person, men noen fysiske stressymptomer og endringer i atferd og psyke er vanlige.

Kanskje sover du dårlig eller har vanskeligere for å ta imot mennesker rundt deg? Kanskje har du begynt å få såkalte stressknopper eller utslett på huden?

Nedenfor kan du se hvordan det føles når kroppen og sinnet prøver å slå alarm. Flere symptomer må være til stede samtidig for at det skal være snakk om en ekte langvarig stressreaksjon.

Les også: Får noen lettere en stressreaksjon enn andre?

Du har sikkert følt deg presset over alle grenser - og du kjenner sikkert noen som sier at de er stresset. Men hva er egentlig stress? Hva gjør det med kroppen og sinnet ditt?

Det finnes to grunnleggende typer stress - det vi kaller korttidsstress og det vi kaller langtidsstress.

Korttidsstress er en naturlig reaksjon og er ikke skadelig. Det gjør at du kan reagere hensiktsmessig i anspente eller ekstreme situasjoner, for eksempel hvis du har en stor deadline på jobben eller skal gjennom en stor og krevende flytting. Det viktige er at det finnes en klar og tidsbegrenset årsak.

Langvarig stress kan derimot være helseskadelig og føre til både fysisk og psykisk sykdom. Det er en langvarig, svekkende tilstand som krever livsendringer og/eller behandling.

Hvorfor er langvarig stress skadelig?

Langvarig overbelastning holder kroppen i en hyperaktiv tilstand av konstant årvåkenhet, noe som tapper nervesystemet. Hvis du ignorerer kroppens stressymptomer, vil den sende stadig flere advarselssignaler og ikke bli frisk før du tar affære.

Hvis du fortsetter å ikke gjøre noe, er det stor risiko for kollaps, der du går helt tom for energi og krefter. Det kan ta lang tid å komme seg ut av den tilstanden.

Les også: Er vi mer presset enn noen gang før?

Det finnes ikke én enkelt årsak. Langvarig stress oppstår som regel når du er under press på flere ulike fronter samtidig.

Her er noen av de typiske hendelsene eller belastningene som kan føre til tilstanden:

Les også: Nedbrutt av en stressreaksjon - vi skulle ønske vi hadde visst det

Stress setter kroppen i alarmberedskap, slik at den er klar til å flykte fra eller kjempe mot en fare. Derfor booster det prosesser i kroppen som er gunstige hvis du må flykte, kjempe eller gjøre en ekstraordinær innsats. Motsatt settes prosesser som ikke er akutt viktige, på standby.

Denne tilstanden kan føre til en lang rekke stressymptomer og komplikasjoner:

Reager så raskt som mulig! Jo lenger du lider av stressymptomene, desto vanskeligere kan det være å bli frisk.

Hvis du er alvorlig rammet, er det viktig at du starter med å oppsøke legen din, som kan henvise deg til videre behandling - det kan hende du må ta deg fri fra jobben.

Snakk med sjefen din og din tillitsvalgte. Mange arbeidsplasser har gode støtteprogrammer for stressrammede. Det er viktig å legge en plan for hvordan du langsomt kan komme tilbake i jobb hvis du har en slik - det er ikke nødvendigvis gunstig å være sykmeldt over lengre tid.

Det finnes mange gode råd til deg som er rammet, kanskje noen av disse vil fungere for deg:

Hvis du har vært under stort press en stund og deretter tar deg litt fri, kan du merke at kroppen plutselig begynner å reagere annerledes enn vanlig. Noen ganger reagerer kroppen nemlig først når den begynner å slappe av igjen.

Etter en periode der systemet har gått på høygir, innser det at det ikke lenger er i fare, og alle de fysiske behovene du ikke kjente mens du var under press, kan plutselig skylle inn over deg.

Les også: Slik slapper du av på ferie

Forskere og eksperter er fortsatt uenige om hvorvidt stress faktisk forårsaker fysiske sykdommer. Men de fleste er enige om at langvarige stressymptomer kan svekke immunforsvaret og gjøre deg mer mottakelig for andre sykdommer. Langvarig stress er derfor en risikofaktor for en rekke sykdommer.

Samtidig kan stressymptomer som stigende blodtrykk og økt hjertefrekvens på sikt føre til arteriosklerose og blodpropp.

Stress kan også føre til usunne vaner, noe som kan gjøre deg mer sårbar for sykdommer. Det kan for eksempel føre til at du røyker mer, spiser usunt, sover dårlig, er mindre fysisk aktiv og kan til og med føre til uhensiktsmessig bruk av medisiner.

Les også: Kan du miste håret på grunn av en stressreaksjon?

Det finnes studier som viser en sammenheng mellom stress og kreft, men de vitenskapelige bevisene er ikke overveldende. Det er for eksempel vanskelig å avgjøre om det er den stressede tilstanden som får kreft til å vokse i kroppen, eller om det er noen av de livsstilsendringene som stressresponsen kan føre til, som røyking, usunn mat, dårlig søvn osv.

Forskere mener at stress kan forverre en allerede eksisterende kreftsykdom og forårsake tilbakefall. Det er imidlertid vanskelig å bevise at det er den direkte årsaken til kreft.

Det er nå godt dokumentert at stress kan sette hjertet ditt under sterkt press og øke risikoen for iskemisk hjerte- og karsykdom. Dette er hjertesykdommer som skyldes innsnevring av blodårene som fører oksygen og blod til hjertet.

Stress øker mengden adrenalin og kortisol i blodet - noe som kan føre til at blodårene blir trangere og blodtrykket øker. Hvis du har høyt blodtrykk over lang tid, øker det risikoen for hjertesykdom.

Langvarig belastning kan også føre til en betennelsestilstand i kroppen, noe som kan være skadelig for blodårene dine og dermed føre til utvikling eller forverring av hjertesykdom.

Les også: Betennelsesdempende livsstil

Stress har en tendens til å forverre psykiske lidelser. Hvis du for eksempel er utsatt for angst, kan stress være den faktoren som utløser et angstanfall. Det samme gjelder depresjon, som ofte er knyttet til stress.

Tilstanden påvirker depresjonsforløpet ved at depresjonen ofte varer lenger, symptomene forverres og tilbakefallene blir hyppigere. Stress kan også forstyrre behandlingen av depresjon.

Ja, en langvarig stressreaksjon og de medfølgende stressymptomene er en alvorlig belastning og svekker immunforsvaret. Dette gir, ifølge forskning, infeksjonssykdommer mer rom til å skape kaos i kroppen din.